Otovo-gründer: - Jeg la meg i en ball og gråt etter 270 blanke nei

Å være gründer er ikke for pyser. Otovo-sjef Andreas Thorsheim forteller i Shifters siste podcast om den brutale overgangen fra å være direktør i store selskaper til å starte et solcelleselskap som hevder seg i Europa.

— Jeg husker første runde jeg var ute for å hente penger. Da hadde jeg 300 møter, fikk 270 blanke nei. Det var en uke jeg hadde “fundraiset” hver time fra mandag morgen til fredag kveld og det var bare nei, forteller Thorsheim.

Den tidligere Opera- og Schibsted-direktøren opplevde et sjokk da han plutselig mistet all status han tidligere hadde nytt godt av.

— Da husker jeg at jeg la meg i en ball når jeg kom hjem, og så gråt jeg. Da tenkte jeg bare, fy faen hva er det du har begitt deg ut på. Ingen liker deg, sier Thorsheim.

Han beskriver hvordan en investor i Northzone avviste ham allerede i heisen på vei opp til møtet.

— Da tenkte jeg, nå er det dette her ræva. Nå er du så dårlig. Hva er det du har begitt deg ut på? Da var det som å være på hotelltur og lengte hjem. Da må du bare ta helg og så må du tenke at det kommer en ny uke neste uke og pitche på nytt, forteller han.

Tredjeplass i Europa

Otovo har siden starten i 2016 vokst til å bli en betydelig aktør i det europeiske solcellemarkedet.

— Vi plasserer oss på pallen i Europa, sier Thorsheim, og presiserer at selskapet ligger på tredjeplass.

— De to som er foran oss, er bare i Tyskland. Utenom Tyskland gjør vi det veldig bra, for å si det sånn, legger han til.

Selskapet har holdt seg til sin opprinnelige visjon om å bygge Europas største solcelleselskap for private, men har også prøvd — og feilet — med flere sideprosjekter underveis.

— Vi har startet strømselskap og hatt strømomsetting i Norge og Sverige. De kundene har vi flyttet over til Tibber med tiden. Vi har laget vår egen lille hardware device for å styre tingene i huset ditt. Det ble dyrt og dårlig, så det har vi bare lagt ned, forteller Thorsheim.

Råd til nye gründere

Thorsheim er tydelig på hva han ville gjort annerledes hvis han skulle startet på nytt.

— Jeg skulle konka det første året og så begynt på nytt igjen, gjort akkurat samme året etterpå, sier han.

— Fordi vi fikk en feil start og tok med oss for mye. Vi lykkes egentlig ikke i det første året.

Han mener mange gründere bør vurdere å starte på nytt når de ser at fundamentet ikke er solid.

— Det å være helt sikker på at du får en fin reise til Series A, det tror jeg man skal legge ganske mye vekt på, sier han.

Når det gjelder hvilke mennesker han ville hatt med seg i et nytt gründerteam, er Thorsheim krystallklar:

— Ingen turister, sier han bestemt.

— Det er viktig med folk som biter litt tilbake. Det er jo en tendens etter hvert som selskapet blir eldre at det kan fort bli litt sånn konge i eget hus. Da blir man mindre motsagt enn man gjorde i starten, så det å ha folk som holder deg ærlig, tror jeg er viktig.

Børsnotering i femte år

Otovo gikk på børs i sitt femte driftsår, noe som er uvanlig tidlig for et vekstselskap. Thorsheim forklarer at det var tre faktorer som spilte inn.

— Det norske børsuniverset ekspanderte nedover i generasjonen av selskapene. Det ble lettere å gå på børs med introduksjonen av Merkur og Euronext, som tok inn mindre modne selskaper, forklarer han.

— Det var som et universitet som åpnet portene for folk som har lavere karakterer eller noe sånt.

I tillegg var kapital billig på det tidspunktet, og selskapet hadde en aksjonæravtale som gjorde børsnotering fordelaktig.

— Vi hadde en aksjonæravtale med største eier på det tidspunktet, som gjorde at de hadde stor kontroll på selskapet. Det er en demper på fremtidig verdsettelse, men det var en bakvei ved at hvis vi gikk på børs innen tre år, så hadde ikke de vetorett på kapitalforhøyninger, forklarer Thorsheim.