Nye EU-regler for kunstig intelligens: Sjekk hva norske startups i Europa må gjøre nå 

EUs lov om kunstig intelligens (AI Act) ble vedtatt i 2024, med trinnvis innføring av krav og regler til KI fram til august 2028. Den norske regjeringen vil at Norge får en lov om kunstig intelligens som er i tråd med EUs. Utkast til KI-lov kom på høring i fjor sommer, med en framdriftsplan om at loven skulle tre i kraft i Norge fra sensommeren 2026. Men planen er forsinket.

– Regjeringen vil sende endringene som følger av EUs forenklingspakke, på høring høsten 2026 og har ambisjon om å legge fram en proposisjon om ny KI-lov våren 2027. Men framdriften avhenger blant annet av forhandlingene med EU om nødvendige EØS-tilpasninger og innlemmelsen av KI-forordningen i EØS-avtalen, skriver digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) i en epost til NTB.

Ifølge Stortinget synes tidspunktet for innlemmelse av den nye loven i EØS-avtalen fortsatt uklart.

Nå må bilder og tekst merkes

Fra søndag gjelder transparenskravet i EU. Der krever loven at bedrifter er åpne om bruk av kunstig intelligens. De må merke produkter og tjenester framstilt ved hjelp av AI, tydelig, slik at brukere og seere skal være klar over at innhold er KI-generert.

– Deepfakes og AI-generert eller AI-manipulert tekst publisert i saker av offentlig interesse, må være tydelig merket. Brukere må også informeres når de samhandler med et interaktivt AI-system, for eksempel en chatbot. Disse kravene til åpenhet hjelper folk med å gjenkjenne når innhold er generert eller endret av AI, noe som reduserer risiko for bedrag og manipulasjon, skriver EU-kommisjonen i sin pressemelding om de nye kravene.

Merking kan for eksempel gjøres med vannmerker eller andre markører. Bedrifter kan få store bøter om de ikke overholder regelverket.

EU har lansert et hjelpemiddel, Code of Practice, som skal gjøre det enklere å etterleve de nye forpliktelsene.

Siden Norge ikke har noen AI-lov på plass, vil ikke de nye kravene gjelde her. Norske bedrifter må imidlertid følge EU-regelverket dersom KI-systemene deres skal brukes i EU.

Norge godt rustet

Digitaliserings- og forvaltningsministeren understreker at forsinkelsen for KI-loven i Norge ikke betyr at det er «fritt fram» på KI-området.

– Norge er godt rustet til å møte ny teknologi gjennom teknologinøytrale regler. De skal selvfølgelig fortsatt følges, og KI-området vil bli styrket når den norske KI-loven trer i kraft. Eksisterende regelverk, som personvernregelverket, straffeloven og åndsverkloven, gjelder fortsatt, også ved utvikling og bruk av KI, sier Tung.

Konsekvensen av forsinkelsene er først og fremst at innføringen av de AI-spesifikke reglene i KI-loven blir utsatt i Norge.

Stor interesse for loven

Statsråden opplyser at det er stor interesse for temaet både blant folk flest og norske bedrifter.

–Forslaget til ny KI-lov var på høring høsten 2025, og departementet mottok i underkant av 150 høringssvar fra virksomheter, organisasjoner, offentlige aktører og andre interessenter. Vi opplever et bredt engasjement for hvordan kunstig intelligens skal reguleres i Norge, sier Tung.

Regjeringen har etablert KI Norge som en nasjonal arena for innovativ og ansvarlig KI-bruk. KI Norge skal blant annet veilede virksomheter og legge til rette for samarbeid mellom offentlig sektor, næringsliv og forskningsmiljøer. Som en del av KI Norge opprettes også en KI-sandkasse, der virksomheter kan utvikle, teste og validere KI-løsninger innenfor trygge rammer.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) skal være det nasjonale koordinerende tilsynet for kunstig intelligens og skal sørge for at KI-regler følges opp.