kunstig intelligens

Nvidia og investor-kjempe med klar melding til norske gründere:
AI-revolusjonen går inn i «Fase 2.0»

Håkon Haugli advarer: Norge henger etter på salg, og tror på partnerskap med svenskene.

Manal Belaouane fra HV Capital og Alexander Martynau fra Nvidia Inception i samtale under Oslo Innvation Week.
Publisert Sist oppdatert

Toget har gått for å bygge nye, store språkmodeller (LLM). Nå flyttes verdiene til applikasjonslaget, var den klare beskjeden fra et topptungt panel. Samtidig peker Innovasjon Norge-sjefen på en velkjent norsk svakhet da han møtte tech-topper under Oslo Innvation Week: Vi er for teknologifokuserte og for dårlige på kommersialisering.

En panelsamtale med Manal Belaouane fra HV Capital, Alexander Martynau fra Nvidia Inception og Håkon Haugli fra Innovasjon Norge ga et klart bilde av hvor AI-kappløpet er på vei – og hvor Norge må skjerpe seg.

Belaouane, som forvalter HV Capitals nye fond på 800 millioner dollar, «ekstremt indeksert mot deep tech og AI», var tydelig på markedsendringen.

– Den første fasen, som handlet om å bygge infrastruktur og grunnmodeller, begynner å konsolidere seg kraftig, sa Belaouane.

Hun mener det er blitt ekstremt vanskelig å starte i dette sjiktet nå. – Talentene er snappet opp av Meta og de andre gigantene, og datakraft (compute) er ekstremt dyrt. Mer av verdien i dag låses opp på applikasjonslaget, og også på infrastruktur som ligger tettere på, som finjustering og «inference», sa hun.

Nvidias startupsjef: – Vi er i «fase 2.0»

Alexander Martynau, som leder Nvidias Inception-program for startups i Norden og Sentral-Øst-Europa, var helt enig. Programmet hans har selv vokst fra noen hundre til over 30.000 startups globalt.

– Jeg er fundamentalt enig med Manal. Vi er i «fase 2.0» av AI-revolusjonen, sa Martynau.

– Grunnmodellene og infrastrukturen er i hovedsak på plass. Det vil være veldig vanskelig for en nykommer nå å bli en ny Mistral eller en ny OpenAI. Jeg sier ikke at det er umulig, men svært usannsynlig.

Ifølge Martynau flytter verdien seg nå «oppover» i verdikjeden. Det ser han som godt nytt for mindre, smidige aktører.

– Det har aldri vært et bedre tidspunkt for et par teknologigründere som er veldig raske, til å starte sitt eget selskap og se resultater i løpet av måneder. Er du et lite team, kan du løpe mye raskere og mye lenger nå enn noen gang tidligere, sa han.

Hva «bra» betyr har endret seg

Samtidig som mulighetene er store i applikasjonslaget, har konkurransen og forventningene endret seg totalt. Manal Belaouane trakk frem et eksempel med et fransk selskap, likt Perplexity, som indekserte internett.

– Hvis jeg bare så på metrikkene til dette seed-steg-selskapet for fem år siden, ville jeg investert 100 prosent. Men hva 'bra' ser ut som, har endret seg fundamentalt, sa hun.

Hun peker på at konkurransen er brutal. – Du konkurrerer mot folk som har lært fra Google, og som etter to år har hentet 2 milliarder dollar og er fullstendig etablert.

HV Capital ser nå mot de neste kategoriene som skal disrupteres, spesielt «industrier med litt mer komplekse arbeidsflyter», som skatterådgivning eller bankoperasjoner.

Haugli: Norges kommersielle problem

Midt i den teknologiske optimismen, kom Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge, med en kraftig advarsel til norske gründere.

Han bekreftet at Innovasjon Norge ser en stor vekst i norske selskaper som går fra startup- til scaleup-fasen, men at en kjernekompetanse mangler.

– Det vi ikke er gode på, er den kommersielle siden, sa Haugli.

– Vi ser at oppstartsselskaper legger mye mer vekt på teknologireisen enn den kommersielle reisen. De underinvesterer i merkevarebygging, markedsføring og salg.

Han minnet panelet og salen på en hard sannhet: – Historien har vist at det ikke er den beste teknologien som vinner. Det er teknologien som kunden etterspør. Det er et potensial for oss til å forbedre oss på det kommersielle feltet.

Se til Sverige

Både Martynau og Haugli pekte på Sverige som et foregangsland. Martynau mente suksessen til selskaper som Lovable og Ligora i Stockholm skyldes at de tidlig lærte den kommersielle leksen fra Silicon Valley.

Haugli oppfordret norske aktører til å se på naboen, som topper European Innovation Index, som en partner.

– I stedet for å se på Sverige med misunnelse, bør vi se på Sverige som en potensiell partner. Vi kan lære mye og bli en del av et verdensledende økosystem, sa Haugli.

Martynau understreket at alle nordiske land må spille på sine styrker. – I Finland er det deep tech og kvanteteknologi. I Danmark er det helseteknologi og robotikk. For Norge er det industriell AI, hvor dere er verdensledende.

Europas sjanse: Regulering og autonomi

Globalt er kappløpet i gang mellom USA, Kina og Europa. Panelet mente Europa har en unik mulighet ved å spille på sine egne styrker.

– Der Europa har en reell sjanse til å utmerke seg, er i alt som er «regulatorisk først». Prosesser innen helse, forsvar og offentlig sektor, sa Belaouane. – Europa er flinke til å regulere ting.

Håkon Haugli avsluttet med å peke på det europeiske hjemmemarkedet som den største muligheten.

– Vi ser en verden som trekker seg litt tilbake, med handelsbarrierer og frykt for å bruke kinesisk eller til og med amerikansk teknologi. Mange europeiske kunder vil se etter europeiske løsninger, sa Haugli.

– Hele konseptet om «strategisk autonomi» er virkelig på agendaen nå. Å fokusere på europeiske kunder først, er et godt råd.