Norfund har truffet blink i flere afrikanske «enhjørninger»

Mens den globale venture-scenen har kjølnet, har Norfund satset videre på afrikansk teknologi. 

– Vi er definitivt forbi 2021- og 2022-hypen med høye verdsettelser og raske runder. Nå tar rundene lengre tid og det er hovedsakelig de gode selskapene som får finansiering, sier Nahom Kidane Yemane, Senior Associate i Norfund.

Sammen med sin kollega, Investment Director Cathrine Kaasen Conradi, jobber han med Norfunds voksende venture- og fintech-portefølje i Afrika.

Og resultatene har ikke latt vente på seg. Et av fondene Norfund har investert i, Novastar, var tidlig inne i det nigerianske fintech-selskapet Moniepoint. I fjor ble selskapet verdsatt til over én milliard dollar – over terskelen for en såkalt «enhjørning».

– Det viser at man har lykkes, både avkastningsmessig og effektmessig, sier Conradi.

For Norfund handler det ikke bare om finansiell avkastning. Med et utviklingsmandat i bunn, er målet å investere i lønnsomme virksomheter som skaper varig utvikling. Og i Afrika har teknologi, og spesielt fintech, vist seg å være en kraftig motor for nettopp dette.

Satser på «enablere»

Norfunds venture-reise i Afrika startet i 2014, primært gjennom fondsinvesteringer. Hypotesen var klar: Venture-investeringer kunne være et effektivt verktøy for å levere på mandatet om utviklingseffekt («impact»).

Sammenlignet med Norfunds årlige investeringer på rundt 7 milliarder, er venture-satsingen fortsatt svært liten, men ambisjonen er å plassere rundt 200 millioner kroner i segmentet årlig fremover. 

– Tanken er å investere i det vi kaller «enablers», forteller Yemane. – Selskaper som enten skaper jobber direkte, eller som gjør det enklere for andre selskaper å vokse og skape effekt.

Fintech har vært en slik «super-enabler».

– Tilgang til finansiering er en enorm utfordring for små og mellomstore bedrifter (SMB) i Afrika, forklarer Yemane. – I Nigeria anslås det at SMB-er står for rundt 70 prosent av BNP, men mange av dem får ikke tilgang til lån og kapital.

Ved å bruke digitalisering og data kan fintech-selskaper levere finansielle tjenester langt billigere og mer effektivt enn tradisjonelle banker. Dette gir SMB-er den kapitalen de trenger for å vokse, ansette flere folk og forbedre levestandarden i lokalsamfunnet.

Selv om de tre afrikanske enhjørningene i Norfunds fondsportefølje er innen fintech, er strategien sektor-agnostisk. Yemane trekker frem et annet Novastar-case: Poa! i Kenya, som leverer lavpris-internett til innbyggere i slumområder.

– Det henger sammen. De siste 10–15 årene har gode mobiltelefoner og mobildata blitt stadig billigere. Når vi da investerer i selskaper som bygger tjenester oppå denne infrastrukturen, kan vi levere utviklingseffekt i stor skala, sier han.

Ikke en typisk VC

Selv om de jakter på enhjørninger, understreker Cathrine Kaasen Conradi at Norfund ikke er en typisk venture-investor.

– Vi er ikke ute etter å «trekke mange lodd i håp om å treffe en vinner». Et selskap kommer ikke inn i vårt investeringsunivers hvis vi ikke ser en klar utviklingseffekt, sier hun.

Men når den vurderingen først er gjort, er det markedsmessige vilkår som gjelder.

– Når vi har investeringen på bordet, er det kommersielle vilkår. Vi må tro på at dette er en lønnsom virksomhet og investering over tid.

Denne dualiteten gjør at Norfund også spiller en rolle i å bygge de neste store selskapene på kontinentet, ikke bare de som når enhjørning-status.

Fra fond til direkteinvestering

Etter flere år med suksessfulle fondsinvesteringer, etablerte Norfund for to år siden en egen strategi for fintech. Her går de typisk inn i senere faser enn de tidligste venture-fondene.

Den første direkte egenkapitalinvesteringen i afrikansk fintech ble gjort i påsken, i det nigerianske selskapet OmniRetail. Selskapet opererer innen «embedded finance», et segment Conradi beskriver som «up and coming».

– Omni Retail har en eksisterende kundebase gjennom sin annen virksomhet, og så legger de kreditt på toppen av dette. Da blir kostnaden for å skaffe en ny lånekunde ekstremt lav, forklarer hun.

I tillegg bruker selskapet alternative data, som ordrehistorikk og data fra mobilpenger, for å gjøre kredittvurderinger – informasjon tradisjonelle banker ofte mangler. 

Prosessen fra første møte til ferdig investering tok over et halvt år med grundige analyser og markedsundersøkelser.

Et marked som har modnet

Som i resten av verden har også det afrikanske tech-markedet har vært gjennom en berg-og-dal-bane. 2021 og 2022 var preget av en global hype, der internasjonale giganter som Softbank kom inn med store sjekker og høye verdsettelser.

– Nå har markedet stabilisert seg. Gode selskaper får fortsatt finansiering, men det er en helt annen edruelighet, sier Conradi. 

– Gründere kan ikke lenger forvente å hente en ny, stor runde etter seks måneder. Nå er det fokus på lønnsomhet og å få mest mulig ut av pengene de har.

Yemane legger til at makroøkonomiske sjokk, som den kraftige devalueringen av valutaen i Nigeria, også har bidratt til å skremme bort noen av de utenlandske investorene og tvinge frem et sterkere fokus på bærekraftige forretningsmodeller.

Samtidig er markedspotensialet fortsatt enormt.

– Det er utrolig mange som fortsatt ikke har en bankkonto, og utrolig mange selskaper som ikke får kreditt. Potensialet er enormt, fastslår Yemane.

Gründerne: Lokalkunnskap og internasjonal erfaring

Hvem er så gründerne som lykkes i dette krevende landskapet? Ifølge Norfund-duoen er det ofte en kombinasjon av internasjonal utdanning og dyp lokal forankring.

– Mange har studert i USA eller Storbritannia, enten teknisk eller økonomisk. De er ekstremt velutdannede og har ofte et brennende ønske om å ta med seg kunnskapen hjem for å bygge noe, sier Conradi.

Yemane legger til at de ser en økende trend av «second-time founders» eller ansatte fra suksessfulle selskaper som starter for seg selv. Teamet bak Moniepoint kom for eksempel fra InterSwitch, Afrikas aller første enhjørning.

– Å være gründer er krevende, punktum. Å være gründer i disse markedene er enda mer krevende. Det krever en spesiell type robusthet, sier Yemane.

Norfund er tydelige på at de leter etter lokale team.

– Vi er ikke veldig «keen» på å finansiere et europeisk selskap som tenker de bare kan eksportere et produkt til Afrika. Vi leter etter lokale gründere som forstår markedet, kundene og hvordan ting fungerer på bakken. Det er en nøkkelfaktor, sier Conradi.

Et økosystem på «dag én»

Selv med flere enhjørninger og økende interesse, er det afrikanske venture-økosystemet fortsatt i en tidlig fase.

– Vi er fortsatt på «dag én», sier Yemane. Han illustrerer poenget med tall: I 2015 var den totale equity venture-finansieringen på kontinentet 177 millioner dollar. I fjor var tallet rundt 2,5 milliarder dollar. Veksten er ofte høy, men basert på lave nivåer.

Samtidig er de fundamentale driverne sterkere enn noensinne.

– Medianalderen i Afrika er rundt 19-20 år. Dette er en generasjon som vokser opp som «digital first». Potensialet i å løse fundamentale problemer for denne enorme, unge befolkningen er noe flere burde se på, avslutter Yemane.