Som førstegangsgründer har jeg alltid syntes at det er vanskelig å vite hvordan vi ligger an. Vi har aldri passet særlig godt inn i kurver og statistikker på hvor en «bør» være til ulike tidspunkt. Uten grundig forståelse av hvordan vi lå an, så bestemte vi for et år siden å sikte høyt og se hvordan det gikk. Vi skulle hente penger og satte oss et høyt mål.

Vi kontaktet 41 av de mest fremtredende investorene i Europa. Etter første investormøte var det klart at vi ikke var godt nok forberedt. Med det som viste seg å bli 100 møter de neste seks ukene, ble det travelt å gjøre nødvendige forbedringer. Hver kveld og i helgene de første tre ukene jobbet vi med planer, strategier og presentasjoner. Presentasjonene våre ble revet fra hverandre av erfarne investorer og vi ble utfordret på alle våre svakheter. Hver kveld måtte vi finne løsninger på nye problemer og hvordan vi skulle presentere dem. Vårt syn på selskapet, vår strategi og vår visjon ble radikalt forbedret på de seks ukene. Likevel sa alle vi hadde tatt kontakt med nei.

Det er lett å bli lei og negativ når en har gitt alt uten å komme i mål. Men vi valgte å se på det fra en annen vinkel; vi hadde aldri hatt bedre kontroll på hva vårt mål var og hvordan vi skulle komme ditt. Gjennom seks uker hadde superflinke folk utfordret oss og hjulpet oss å bli bedre. Vi hadde fått innsikt i hvordan vi lå an og hva kravene var for å komme dit vi ønsket å være.

Vi justerte målet og lukket en ny runde på 10 dager. Noe vi aldri hadde klart om vi hadde startet der.

Moral: Det er viktig å tørre å sikte høyt. Samtidig må en være positiv og seig for å tåle motgangen og lære av den.