Det er sånn cirka årets fineste dag på Mongstad, én time nord for Bergen. Knallblå himmel og sol som varmer. Barnehagebarna veier med flagg og går nærmest i 17.mai- prosesjon  frem mot bygget der kronprins Haakon snart skal ankomme. 

Her ligger Norges eneste raffineri for olje. I 2006 bestemte regjeringen at det skulle bygges et fangstsenter for karbon her, som skulle fange og nyttiggjøre seg av CO2-utslipp fra gasskraftanlegg. Å bygge Teknologisenteret Mongstad kostet (TMC) over sju milliarder kroner - og har derfor blitt omtalt som «Norges dyreste startup».  (Se faktaboks nederst i saken.)

Et fullskala karbonfangstanlegg skulle være Stoltenberg-regjeringen sin månelanding, men det gikk ikke slik. Lenger ned i saken har vi spurt tre karbon-gründere om hva de tenker om Mongstad-prosjektet og hva de ville gjort om de hadde hatt de milliardene selv. 

Kronprins Haakon er nysgjerrig på hvordan det går med karbonfangsten på Mongstad og inviterte seg på besøk. 

Inne i lokalene til Teknologisenteret ønsker administrerende direktør Muhammad Ismail Shah og styreleder Svein Ingar Semb ønsker velkommen. Alt foregår på engelsk, unntatt «smalltalken» rundt bordet da. 

– Er du teknolog, spør kronprinsen styrelederen. 

– Nei, jeg er kjemiker, svarer Semb. 

Totalt ni innledere fra eierselskaper og samarbeidsselskaper av teknologisenteret fikk tilmålte minutter til å fortelle om ståa i deres bedrift når det gjelder jobbing med karbonfangst. 

Spurte om rør og hindringer

Kronprins Haakon stilte et tjuetalls spørsmål til karbonfangst-ekspertene. I dag var det han som var journalist, mens journalistene ble henvist til bakerste rad - og måtte være stille. 

Kronprinsen spurte og gravde om rør til Belgia og Tyskland, om man kan frakte CO₂ i gamle rør eller om det må være nye, om hvor stor andel av CO2-en man faktisk kan fange - både i testanlegget og ute i bedrifter, om hva som eventuelt hindrer at bedrifter fanger mer karbon enn de gjør i dag. 

Fra test til bedrift 

Han var særlig nysgjerrig på det med hvor mye CO2 man kan klare å fange ute i bedrifter. 

Han fikk som svar at i testanlegget er det mulig å fange opp mot 99,5 prosent av utslippene. Opp mot 97 prosent er mulig å fange også mulig ute i bedrifter, men da kommer det mer an på andre forhold - som økonomi og energibruk. 

– Teknologisk er det mulig, men det er andre ting - som kommersialiseringen - som må på plass, sa teknologisjef Blair McMaster ved Teknologisenteret Mongstad. 

Mer åpenhet 

Kronprinsen lurte også på hvilke andre steder i verden som gjør det samme som Mongstad. Han fikk til svar at få gjør akkurat det samme. 

– Vi skiller oss fra andre ved at vi er åpne. I Kina for eksempel er det lukket. Vi samarbeider med andre om å tilgjengeliggjøre kunnskap, forteller administrerende direktør Muhammad Ismail Shah. 

Teknologisenteret deler sine funn åpent her. Senteret har så langt publisert over femti vitenskapelige studier og flere er på vei. 

– Har dere selv tatt initiativ til delingen, spurte kronprinsen - og fikk bekreftende svar. 

Etter å ha sittet frempå stolen (i alle fall i overført betydning) i nær halvannen time, oppsummerte kronprinsen på følgende måte når det gjelder karbonfangst-arbeidet på norsk jord: 

– Very interesting! 

Det var ikke lagt opp til at journalister skulle kunne stille spørsmål til kronsprins Haakon, så vi fikk ikke spurt hva han tenker om feltet og svarene han fikk. 

Vi har derimot spurt to karbonfangst-gründere om deres syn på Mongstad-prosjektet og hva de ville gjort om de hadde hatt de milliardene som Mongstad hadde. 

– Kompliserte skaleringsløp 

Teknologisjef Henrik Utvik i Aqualung forteller at han er ingen ekspert på TMC, men kjenner til dem via ulike kanaler. 

– Jeg har personlig jobbet litt med TMC tidligere - før Aqualung,  og har et veldig positivt inntrykk. Et viktig problem for karbonfangst frem til cirka 2020 har vært kompliserte og risikofylte oppskaleringsløp uten en klar mekanisme for at man bruker å bli kompensert for den nevnte risikoen. I så måte har TCM betydd mye for bransjen på verdensbasis, som en «trygg havn» for å teste ut og utvikle ny teknologi forbi lab-stadiet. Flere internasjonale selskaper har vært aktive på TCM, og de har et svært godt rykte for eksempel blant mange av våre kunder. 

Utvik mener det i dag er «mer driv» mot å utvikle direkte ut mot brukere, slik som Aqualung gjør.  

Aqualung kommersialiserer membranteknologi for CO2-fangst fra industriell produksjon. Teknologien har originalt vært utviklet ved NTNU. Selskapet ble stiftet i 2021 og opererer i Norge, Storbritannia og USA.

– Høye kapitalkostnader

– Nå finnes det jo en klarere økonomisk struktur, oppside, rundt å installere karbonfangstanlegg på kommersiell basis, men så lenge kapitalkostnadene for ny teknologi er så høye som de er så kommer sikkert TCM til å forbli relevant på et vis. 

– Hva ville dere brukt sju milliarder på? 

– I korte trekk - så hadde vi brukt pengene på forskning og utvikling, samt skalere opp membranproduksjon. Vi har kunder som venter, spesifikt i USA der det er tilgang på rørlinjer for CO₂. Uten å si for mye så er i hvert fall våre estimater for kostnader rundt å bygge kapasitet til å levere industrielle anlegg noe under 7 milliarder kroner. 

Aqualung har per nå kunder i Usa, og jobber med å bygge opp leveransekapasitet mot disse. 

– Vi henter ressurser for å skalere opp forskning og utvikling, samt membran og leveringskapasitet. Vi har operert industrielle pilotanlegg i USA og Sverige, og bør snart være klare for å ta neste steget i skala, sier Aqualung. 

Lager hydrogen

ZEG Power er et annet selskap som jobber med karbonfangst.

På Kollsnes utenfor Bergen skal selskapet produsere rent hydrogen fra norsk naturgass med integrert CO₂ -fangst. CO₂ fra anlegget skal lagres i Northern Lights som ligger vegg-i-vegg, sier Arild Selvig, daglig leder i ZEG Power. 

Selskapet er tilført 500 millioner kroner i egenkapital og offentlig støtte, men trenger mer skrev Finansavisen i januar. 

– Vi regner med å starte produksjon av hydrogen før sommeren. Northern Lights er ikke klare til å ta imot CO₂ helt ennå, så i en overgangsperiode vil CO2-en dessverre bli sluppet ut eller alternativt solgt videre til industrielle prosesser. Northern Lights anlegget er planlagt klart til å ta imot CO₂ fra årsskiftet 2024/2025, sier daglig leder Arild Selvig i ZEG Power. 

– Hva tenker du om Mongstad-prosjektet? 

– Det er fort gjort å se på det som et lite vellykket prosjekt, men med utvikling av ny teknologi er det også mye lærdom i å feile. Det er ikke tvil om at verden trenger gode løsninger for karbonfangst. Det virker ikke som om Mongstad har ikke gitt helt opp ennå – blant annet er det et fortsatt et testsenter for karbonfangst der. Det er en krevende vei for alle, inkludert oss i ZEG, å jobbe med å demonstrere ny teknologi og bli konkurransedyktig - det vil si at forbrukeren kan skifte til rent drivstoff uten subsidier fra myndighetene, sier Selvig. 

 – Hva ville dere brukt sju milliarder på? 

– Sju milliarder ville selvsagt vært helt enormt for et selskap som oss. Vi kunne blant annet utviklet teknologien vår videre og møtt behovene for rent hydrogen for eksempel inn mot maritim sektor. Maritim sektor er et satsingsområde for oss på grunn av lokasjonen vår på Kollsnes.