Sverre Thornes og KLP er allerede den største bidragsyteren i Sintefs siste fond. Han og Sintef-sjef Alexandra Bech Gjørv forteller nå at de vil utvide samarbeidet.

KLP og Sintef lanserer «snille» millionlån for å gjøre det lettere å bli gründer, men de driver ingen «Blåkors-virksomhet»

Med kapital i ryggen skal gode gründerideer komme lettere ut av startgropa. Målet er å øke avkastningen i neste fase.

Publisert Sist oppdatert

Den store vekkeren kom under oljeprisfallet i 2014. KLP var blant finansaktørene som var nødt til å tenke annerledes rundt sine investeringer. Frem til da var de færreste særlig bekymret for at den norske oljealderen noen gang kunne gå mot slutten. Krisen ble en kraftig påminnelse om å tenke gjennom hvordan KLP skulle bidra til verdiskaping og et godt samfunn i en fremtid der oljeinntektene avtar.

KLP er kommune- og helse-Norges pensjonsselskap, og var stor på børs og innenfor «private equity»-investeringer, men ledelsen spurte seg hvordan de kunne komme enda tidligere på ballen, allerede mens selskapene var i den tidligste fasen.

- Vi begynte å se oss om etter noen å samarbeide med, noen som hadde kompetansen og ideene vi ikke hadde. Sintef hadde et sterkt miljø, med stor kompetanse og gode kontakter i næringslivet, forteller KLP-sjef Sverre Thornes.

Slik gikk det til at finanskjempen gjorde sin første såkorninvestering i 2018 på 75 millioner kroner forskningsinstituttets såkornsfond Sintef Venture V med en kapital på en halv milliard kroner.

Millionlån

Nå har de to inngått en ny avtale som gjør at KLP kan involvere seg enda tidligere enn før, ja faktisk før forskningen i det hele tatt er blitt et selskap. KLP tilbyr nå en ordning der forskningsprosjektene får låne inntil 1.000.000 kroner til kommersialisering. Pengene matches med samme sum fra Sintef.

Målet er å finansiere relativt umodne ideer i forskningsporteføljen og utforske mulighetene for at disse kan utvikles til egne selskaper. Tanken er at dette skal gi potensielle gründerprosjekter et bedre grunnlag, før de eventuelt spinnes ut til en egen oppstartsbedrift.

- For oss er det viktig å være med å utvikle norsk næringsliv og bidra til å bære fram det som kan bli bedrifter som vi kan leve av i fremtiden. Derfor ønsker vi å investere i en forretningsidés tidlige fase, der det normalt er svært få eller ingen investorer. Vi håper og tror at ordningen vil bidra til at gode ideer ikke stopper opp på skissestadiet eller havner for tidlig i utlandet, sier Thornes.

Fra idé til selskap

Lånet går til å gjøre nødvendige undersøkelser for å se om det er verdt å utvikle idéen videre. Pengene kan gå til å finne et team, jobbe med markedsavklaring eller utvikle konseptet, for å redusere risiko før en eventuell oppstart.

Sintef-sjef Alexandra Bech Gjørv sier at kapitalen kommer godt med i et presset budsjett, der det er krevende for stiftelsen å hjelpe prosjektene på veien mot kommersialisering, hvis det bare skal skje fra egen lomme.

- Sintef er veldig glad for å få på plass finansiering for å foredle råstoffet, som er de mange idéene våre, videre. Dette samarbeidet er et viktig bidrag i en fase der det vanligvis ikke er mye penger i omløp. Veien frem mot å sette opp en bedrift vil ta mye ressurser. Vi håper denne ordningen kan føre frem flere levedyktige selskaper, sier Bech Gjørv.

Porteføljen

Sintef følger for øvrig en klassisk TTO-modell, der gründere med forskningsbakgrunn settes sammen med personer med erfaring fra kommersialisering og selskapsbygging. Fondet går inn med den første oppstartskapitalen, deretter fylles det på etter hvert som den nye bedriften har fremgang og vokser.

Sintefs investeringsarm er ikke blant de som roper aller høyest om sine gevinster, men i tillegg til å ha kommersialisert en rekke kjente teknologiselskaper som Resman, Gas secure, E-drilling Solutions, Nacre og Powell, har de i dag 17 selskaper i porteføljen – og det innenfor et ganske bredt spekter. Funzionano (materialer), Zivid (3D-kamera) og Tellu (velferdsteknologi) er noen av dem.

Investeringene har i utgangspunktet en tiårshorisont før exit, men i praksis varierer det fra selskap til selskap. Tunge industrielle case, med utvikling av avansert teknologi med tilhørende pilotinstallasjoner, vil kreve lenger tid å kommersialisere enn rene software-konsepter.

Sintef har selv gått inn med 110 av de 500 millionene i det siste investeringsfondet. Det er ennå tidlig å si hvor mye fondet kaster av seg, men i de foregående fondene har avkastningen ligget på rundt tre ganger den innskutte kapitalen.

Ingen Blåkors-virksomhet

Til forskjell fra de fleste andre fond går alt Sintef tjener på sine investeringer tilbake til forskningsstiftelsen og blir der reinvestert i ny forskning, laboratorier og prosjekter.

- Vår visjon er å utvikle teknologi for et bedre samfunn. Noe av det aller viktigste er å skape nye arbeidsplasser med høy verdiskaping. Når vi tjener penger på vår teknologioverføring skal det bidra til ny forskning, sier Bech Gjørv.

Hun understreker at det er viktig for Sintef å få med seg andre investorer inn i prosjektet, og at det derfor ikke er visjonen alene som styrer.

- Vi skal ikke sette opp dette som en Blåkors-virksomhet, det må være attraktivt for eksterne investorer.

Selv om det er for tidlig å si noe om suksessen til det siste fondet, viser hun til hvor mye kapital Sintefs investeringer har generert av kapital fra andre. Hver innskutte krone har gitt tre til fire kroner fra andre investorer.

- Når vi ser hva fondet har utløst av kapital, vet vi at vi har en impact, fastslår Bech Gjørv.

KLP som eier

KLP har på sin side en lang horisont for sine investeringer gjennom fondet. Målet er å få minst like god avkastning som i det noterte aksjemarkedet.

- Med den nye ordningen og videre gjennom fondet er vi med fra startstreken. Men vi har ikke noe ønske om å gå selge oss ut etter ti år. Vi ser ingen grunn til å kvitte oss med et vellykket selskap, sier KLP-sjef Thornes.

Thornes påpeker at de kan bruke de finansielle musklene de har til å beholde selskapet på norske hender lenger.

- Dersom vi kan være en riktig eier her i Norge, og slik bidra til å bygge en industri her i landet, vil vi gjerne medvirke til det.

Lånevilkårene

Det er for øvrig gode vilkår i den nye låneordningen. Dersom selskapet lykkes, betales pengene tilbake. Dersom selskapet ikke skulle lykkes, slettes lånet. Gründerne tar ingen personlig risiko.

- Vi ser at vi tar en risiko i starten, men samtidig er det viktig å tenke helhetlig. Disse lånene kan bidra til at vi får flere vellykkede selskaper i porteføljen totalt sett, sier konsernsjefen i KLP.

I første omgang vil låneordningen gå over to år. Men KLP-sjefen er ikke fremmed for å gire opp og videreføre satsingen.

- Hvis det viser seg at dette var en god idé, da kan vi være med på mer. Det er jo ingenting som er bedre enn lønnsomhet i investeringene, fastslår Thornes.