– Vi snakket med en god del investorer i Europa, og et par i Norden, men først og fremst for å finne partnere å investere sammen med, forteller Murray McCaig, CEO i det kanadiske investeringsfondet Arctern Ventures, som kontrollerer mer enn 200 millioner dollar, tilsvarende over 1,7 milliarder norske kroner.
I forrige uke ble det kjent at fondet, som skyter penger inn i startups som utfordrer eksisterende løsninger i de fleste bransjer med bærekraftig teknologi, fikk 140 friske millioner kroner å rutte med fra Nysnø Klimainvesteringer. Det er den største investeringen det statlige, norske miljøfondet har gjort.
– Plutselig fant vi ut at de også gjorde investeringer i fond, og tenkte at det kanskje var muligheter for et partnerskap her. Og det gikk jo ganske bra!
Shifter møter investoren og det tidligere OL-håpet i brettseiling på Grand Hotel i hovedstaden. I løpet av en knapp uke skal han gjennomføre et titalls intervjuer for å finne riktig person til å lede deres europeiske hovedkontor. Der skal ligge i Oslo.
Kontoret skal være operasjonelt innen 60 dager, og i løpet av året håper McCaig at fondet skal å gjøre minst fire investeringer i nordeuropeisk cleantech.
– Norske selskaper er selvsagt høyaktuelle. Det er en fordel for dem at vi er her. Når det er sagt, har vi ikke noe mandat om å investere i et spesifikt geografisk område. Vi leter etter de aller beste, slår McCaig fast.
Canada light
– Vi brydde oss egentlig ikke så mye om hvor i Europa, for vi skal dekke hele kontinentet. Vi sjekket London, men det er jo mindre aktuelt nå. Dessuten kommer majoriteten av de interessante avtalene vi ser i Europa, fra Norden. Og med to norske investorer, bestemte vi oss for å åpne her i Oslo. Det var en enkel beslutning, forklarer han.
Fra før er Equinor inne som en av de ledende investorene i fondet, og de to har også gått sammen om investeringer i blant annet vindteknologi.
– Dessuten har Oslo mye til felles med Canada, legger McCaig til.
– På hvilken måte?
– Veldig sterke meninger om hva vi er nødt til å gjøre for å løse klimakrisen. Liknende tankesett. Og ikke minst myndigheter som har gått med på ideen om at de må gjøre noe, og som investerer i innovasjon på dette området.
– Og hvilken kunnskap hadde dere om det norske og nordiske økosystemet på forhånd?
– Den var begrenset. Og det er den fortsatt. Men vi håper å bli bedre ganske fort, med ansettelsen vi nå skal gjøre.
Klimavennlig, med olje på laget
Arctern Ventures er ifølge McCaig interessert i alt fra energi, mobilitet og materialer til produksjon, effektiv ressursutnyttelse, mat og landbruk. Det brede nedslagsfeltet gjenspeiles i fondets nåværende portefølje; der står alt fra Clir, som driver med optimalisering av driften til vindparker, til Sheertex, som har utviklet en «ultra-holdbar», «unbreakable-in-human-hands» strømpebukse.
Det meste er av interesse, så lenge det er clean.
– Likevel har dere Equinor på laget, en av verdens største innen olje og gass. I tillegg har Suncor Energy, som er store innenfor både omstridt oljesandproduksjon og bensinstasjoner, investert tungt i dere. Er det ikke da problematisk å kalle dere "clean"?
– Dette er enorme aktører i markedene. De har så mye kapital. Å være med å dytte dem i riktig retning, synes jeg blir positivt, netto.
– Vi skulle selvsagt, som alle andre, gjerne sett at disse gruppene beveget seg mer aggressivt i den retningen. De har viktige egenskaper, både når det er snakk om store infrastrukturprosjekter, finansiell ekspertise, operasjonell ekspertise. Men hvert steg de tar, er bra for planeten.
Strategien
Typisk leter investeringsfondet etter serie A-investeringer i selskaper med noe kommersiell omsetning. Investeringshorisonten ligger normalt mellom fem og sju år.
– Men vi legger mer vekt på product-market-fit. Har de utviklet det riktige produktet for kundebasen, og er det lett å få det til marked, og deretter skalere det massivt? Noen ganger må du se en stor omsetning før du tror det, andre ganger ikke i det hele tatt.
– Hva prioriterer dere i jakten på europeiske investeringer?
– Først og fremst ser vi på klimaimpact, hvorvidt det er et selskap som vil løse problemer knyttet til klima og bærekraft. Så vi ser på målepunkter rundt reduksjon av drivhusgasser, eller forbedringer innen forbruk, reduksjon av avfall og slike ting.
– Deretter er det karakteristikker i forretningsmodellen; er dette skalerbart til et massivt marked? Går de etter et enormt, globalt marked som er verdt mange milliarder? Og kan de gjøre det på veldig kort tid?
– Dessuten ser vi på om det er en forretning med høye marginer. Mange cleantech-bedrifter sliter med at de vektlegger infrastruktursiden. Det er ikke en god måte for en startup å vokse på.
– Hva er en god måte for en startup å vokse på?
– Hvis jeg skulle gitt råd til en startup som for eksempel ville bygge et eget produksjonsanlegg, ville det vært å outsource det i så stor grad som mulig. Reduser mengden kapital som går til infrastruktur.
– Når det er sagt, kan en potensiell oppkjøper, for eksempel store olje- og gasselskaper, selvsagt skalere disse infrastruktur-relaterte prosjektene. Men det er ikke en god idé innen venture, sier McCaig.
Mer enn energi
– Er noen sektorer mer aktuell f0r dere enn andre?
– Cleantech har endret seg enormt. Da vi startet for åtte år siden handlet det meste om fornybar energi. Men å få ny fornybar-teknologi til markedet, er ekstremt vanskelig fordi alle de store aktørene misliker risiko knyttet til tech. Så det vil sitte langt inne for oss å gjøre en virkelig, fundamental, "game changing" investering i fornybar energi.
– Samtidig er vi veldig spesifikk i hva vi leter etter, og det skal ha potensialet til å bli et selskap verdt flere milliarder. Og da må vi lete bredt, og inngå mange avtaler.
– En så bred tilnærming krever vel nesten uoverkommelig mye innsikt? Ville du investert i et selskap du ikke forstår?
– Nei. Og dette er viktig. Vi bruker mye tid på å evaluere team. Men helt i begynnelsen, om en CEO ikke kan forklare klart og tydelig for oss hva de gjør, hvilken verdi selskapet har, hvilket marked de retter seg mot, da vil de ikke klare å gjøre det for potensielle kunder heller.
Software-modellen
Arctern ble opprettet for åtte år siden, i en tid da cleantech-markedet ble tømt for risikokapital, særlig i Silicon Valley, og en lovende startup etter den andre måtte legge inn årene. McCaig og teamet har brukt mye tid på å analysere hvorfor dette skjedde, og lagt dette til grunn for deres investeringstrategi.
– Noe av det viktigste vi lærte av Silicon Valley, var at "software-modellen" ikke funker på cleantech. Når du investerer i programvare ser du typisk etter et klart problem i markedet, setter sammen et rockstar-team som har gjort dette før, og gir dem en haug med penger. Deretter lager de et "minimum viable product" og får det ut. Hvis det ikke treffer, er det bare å pivotere til man treffer, og så legge mer penger i potten. Den oppskriften har fungert ganske bra for mange.
– Men når man starter med en biokjemisk reaksjon eller kraftelektronikk, kan man ikke pivotere. Det er ikke en mulighet. Teknologien må treffe. I Silicon Valley trodde man nok en periode at så lenge man kastet nok penger i en retning, og rekrutterte de beste folka, ville de finne ut av det. Det fungerer ikke slik når du prøver å finne opp en ny type teknologi.
Han drar også paralleller til den gangen den store hypen var å "investere i Internett".
– I dag er det en helt absurd tanke, fordi Internett er grunnlaget for hele den moderne økonomien. Vi tror det samme er i ferd med å skje i cleantech. Alle selskaper er nødt til å bli mer bærekraftig. Det vil presentere seg muligheter for cleantech på tvers av samtlige bransjer, sier den tidligere brettseileren.
– Markedet er i ferd med å ta seg opp igjen, og det er etterhvert mange om beinet i cleantech-sfæren. Hvordan håndterer dere det?
– Vi er samarbeidsvillige. Vi elsker å ha flere investorer involvert, og om det betyr at vi må spytte inn mindre penger, er det greit for oss. Jo flere smarte mennesker rundt bordet, desto bedre.
Fire investeringer i år
I Oslo skal det foreløpig kun ansettes én person.
– Og så må vi se hvor mange avtaler den personen drar i land. Det avhenger av å finne investeringsobjekter av høy kvalitet. Hvis vi ser at det dukker opp mange, kommer vi til å utvide teamet i Oslo og Europa. Jeg har snakket med flere med fantastisk erfaring.
– Hvordan ser det neste året ut for Oslo-kontoret?
– Kontoret skal være operasjonelt innen 60 dager. Den vi ansetter skal få litt tid på seg, men vi forventer å lande flere avtaler i år.
– Hvor mange, og hvor mye?
– Det er ikke lett å svare på hvor mye. Men vi ser for oss å gjøre fire investeringer i Nord-Europa det kommende året.
