Samarbeid
Kakadu merker endring: Det offentlige vil samarbeide i stedet for å lage løsningene selv
Kakadu har landet et flere millioners-prosjekt i samarbeid med Senteret for et aldersvennlig Norge.
Publisert
Sist oppdatert
– Det er utrolig motiverende å komme til dekket bord - og at vi er leverandør inn i et så spennende offentlig kommunalt samarbeid, sier medgründer Ingvild Erøy i Kakadu.
Hun viser til at det nå tilrettelegges for et samarbeid mellom oppstartsselskapet, Senteret for et aldersvennlig Norge og de tre kommunene Fjord, Ulstein og Vold. Senteret ligger under Helsedirektoratet.
Sikret direkte kontrakt
Rammen for prosjektet er på flere millioner kroner. 1, 4 millioner går til Kakadu - en kontrakt selskapet fra Stavanger har sikret gjennom intensjonskunngjøring og direkte kontrakt.
Kakadu lager enkle veiledninger på digitale gjøremål og har blant andre BankID, DNB, Ruter og Tibber på kundelisten.
Tidligere har Kakadu ikke lyktes når de har prøvd å samarbeide med kommuner.
– Vi opplevde at kommunene ikke var modne nok tilbake i 2021. Prosessene tok for lang tid for et vekstselskap, sier Erøy.
De hentet inn IT-ekspert Torgeir Waterhouse til å sitte styret fra oppstarten for å lære av hans erfaringer - og knekke «kommune-koden».
Gjennom IKT-Norge var han med i det statlig finansierte prosjektet Digidel.
– Det var ikke identisk med Kakadu, men ambisjonene var de samme - å få på plass opplærings- og veiledningsmateriell for befolkningen. Det er en tung materie fordi det går på tvers av så mange sektorer, sier Waterhouse.
Ser erkjennelse hos kommune og stat
– Vi har nå en erkjennelse av at dette ikke er noe kommunenen eller staten må gjøre selv. I stedet for at hver kommune for eksempel lager sin egen veiledning for BankID, er det mer effektivt med en nasjonal veileder som holdes løpende oppdatert, sier han.
Han trekker videre frem særlig to fordeler.
– En privat aktør kan operere på tvers av sektorer , og være mer fleksibel. Et selskap kan snu seg raskt, gjøre utprøveinger og ha en frihet som et offentlig prosjekt med en helt annen rigg ofte mangler, sier Waterhouse.
Nå opplever Erøy at klimaet har endret seg - fra da de startet opp.
– Offentlige aktører som Senteret for et aldersvennlig Norge ønsker ikke finne opp løsninger selv. De ser heller til samarbeid med et norsk tech-selskap som har en ferdig utviklet løsning for dette, sier Erøy.
Én av ti sliter digitalt
Norge har som mål å bli verdens mest digitale land innen 2030. I dag er en av ti innbyggere ikke-digitale eller svakt digitale, og flertallet av disse er eldre.
Som leverandør inn i det statlige senteret får Kakadu mulighet til å tilnærme seg kommunene på en annen måte.
Selskapet skal lage 20 standardiserte pedagogiske veiledninger som kommunene kan teste ut og bruke som en del av pilot-samarbeidet.
– Kommunen skal veilede innbyggere, men de ansatte er gjerne ikke eksperter på alt fra Helsenorge og Skatteetaten til Bankid, parkeringsapper og TV2Play, sier Erøy.
– Veiledningen blir ofte fragmentert og avhengig av om den enkelte it-person i de ulike kommunene tilfeldigvis er pedagogisk anlagt, legger hun til.
Ønsket ikke å konkurrere
Leder Nina B. Myklebust i Senteret for et aldersvennlig samfunn forteller at de har kjent til Kakadu i mange år, og liker måten de bygger tjenestene sine på - med eldre og digitale ressurssvake i sentrum.
Senteret har fått i oppdrag fra regjeringen å bidra til at flere eldre blir digitale og i større grad greier seg selv.
– Hvorfor velger dere å samarbeide med Kakadu og ikke lage en egen løsning?
– Vi gjennomførte et grundig innsiktsarbeid - over hva som fantes og hvilke aktører som driver med opplæring i kommuner. Det vi konkluderte tidlig med - var at vi skulle ikke begynne å konkurrere med verken frivillige eller private aktører, men heller skape samarbeid på tvers for å finne de gode løsningene.
– Det er fint at vi nå kunne gå til innkjøp av løsningene til Kakadu og videreutvikle løsningen i samarbeid med selskapet, sier Myklebust.
– Hva håper dere å oppnå?
– Vi vil utvikle løsninger som kan gi stor effekt og kan rulles ut i hele landet. Vi vil finne løsninger som er bærekraftige og gjennomførebare for aktørene, sier Myklebust.
Gikk raskere enn ventet
Siden den type løsninger som Kakadu tilbyr i liten grad finnes i markedet, ble teknologiselskapet valgt som leverandør gjennom en anskaffelsesprosess basert på definerte behov, hvor blant annet brukervennlighet og universell utforming var viktige faktorer.
– Det gjorde det mulig for oss å bevege oss raskere, sier Erøy.
Denne avtalen ble landet gjennom intensjonskunngjøring og direkte kontrakt, men fremover vil andre type anskaffelser også være aktuelle for Kakadu.
– Når det gjelder tradisjonell anskaffelse i offentlig sektor, så er det veldig bra at terskelverdien for offentlig innkjøp økes. Dagens grense på 100.000 er altfor lav og har vært det lenge. Det blir for lavt for de største kommunene, sier Erøy.
Tidligere i år ble det klart at terskelverdien, altså grensen for når det skal lyses ut anbud i det offentlige, økes til 500.000 kroner. Grensen skal i tillegg jevnlig justeres for prisstigning.
Nå ser gründerne frem til å komme i gang med prosjektet.
– Som leverandør er vi invitert til å delta på kickoff i Ålesund etter påske. Vi ser frem til å presentere verktøyene som kommunene skal teste ut. Målet for vår del er å få et datagrunnlag som tydeliggjør behovet for våre tjenester og etter endt pilot, er målet vårt nasjonal utrulling, sier Erøy.
