exit
John Markus Lervik lander sin andre milliardexit
Med salget av Cognite til Schneider Electric for drøyt 30 milliarder kroner har John Markus Lervik for andre gang bygget et norsk teknologiselskap fram til en internasjonal gigantexit — 18 år etter at Microsoft kjøpte Fast.
Publisert
Sist oppdatert
Franske Schneider Electric ble mandag kveld enige med Aker og de øvrige eierne om å kjøpe 100 prosent av Cognite, basert på en selskapsverdi på 3,1 milliarder dollar.
Det tilsvarer drøyt 30 milliarder kroner, og er den største programvare- og AI-exiten i norsk historie.
Cognite ble etablert i 2017 av Aker, John Markus Lervik, Geir Engdahl og Stein Danielsen, og har siden vokst til rundt 800 ansatte og en omsetning på over 170 millioner dollar i 2025.
– Det helt unike oppsettet med Cognite var kombinasjonen av teknologikompetanse og industriell domenekompetanse, sammen med muligheten til å jobbe med innovative selskaper – først Aker BP – og så tilgang på tilstrekkelig kapital, først fra Aker og senere fra Accel og andre investorer. Det har vært helt nødvendig for å skalere selskapet globalt fra Norge, sier han til Shifter.
– Ble selskapet lagt ut for salg?
– Nei, det har vært flere aktører som har kommet proaktivt til Cognite, og vi har ikke på noe tidspunkt lagt selskapet ut for salg. Vi har hele tiden holdt oss til planen om å bygge et selskap som kan børsnoteres i USA. Men gitt viktigheten av industriell AI, var Cognite det beste selskapet å akselerere med for Schneider. De ønsker å videreføre teamet, teknologien og navnet og bygge videre i og ut fra Norge – og det er superspennende.»
Lervik mener dette vil gjøre Cognite til en enda større satsing i Norge.
– Vi har hatt mye dialog med både administrerende direktør og styreformann i Schneider, og de har vært tydelige på at de vil bygge ytterligere ut fra Norge og Europa. Nå, med AI-bølgen, er det mulig å ta en sterk posisjon i resten av verden – ikke minst utenfor USA – med sterk europeisk forankring
2,2 milliarder i exit
En oversikt over eierskapet fra 2023, som Shifter har fått fra Eierstruktur.no, viser at Lervik eide 7,17 prosent av Cognite den gangen. Det innebærer i så fall verdier for 2,2 milliarder kroner.
Da er eventuelle opsjoner holdt utenfor.
Shifter kjenner også til at det er gjennomført runder med konvertible obligasjoner hvor ikke alle eiere deltok, så den reelle eierandelen (som nå er skjult i et holdingselskap i Nederland), kan være noe lavere.
– Blir du investor nå?
– Jeg har ikke bestemt meg for noe konkret ennå. Men jeg vil åpenbart bidra til å utvikle teknologi i og ut fra Norge. Jeg brenner ikke så veldig etter å starte nye selskaper selv, men jeg vil gjerne bidra på mitt vis.»
Fast og ringvirkninger
Det er andre gang Lervik står i sentrum av en norsk teknologiexit av dette kaliberet. Søkeselskapet Fast Search & Transfer, som han var med å grunnlegge i Trondheim i 1997 og senere ledet, ble kjøpt av Microsoft i januar 2008 for 6,6 milliarder kroner — den gang rundt 1,2 milliarder dollar.
Fra Fasts bedriftssøk til Cognites industrielle dataplattform har Lervik i praksis bygget karrieren på å gjøre store, uoversiktlige datamengder maskinlesbare.
Nå er Lervik mest opptatt av ringvirkningene for startupmiljøet.
– Det vært mange startups som har sprunget ut av Cognite. Ringvirkningene ligger både i den indirekte kompetansen og inspirasjonen, men også i kredibiliteten det gir til å få støtte fra investorer. Jeg håper virkelig dette kan bli til inspirasjon videre, og at vi i Norge som nasjon blir mye bedre enn vi har vært så langt. Det er litt som i Sverige – men vi mangler både kompetanse og finansiering. Sverige er nok flere ganger bedre på kompetanse og titalls ganger bedre på kapital. Det håper jeg vi kan ta igjen.
Lervik innrømmer å ha vært «bearish» på Norge og Europa som teknologiregion en stund nå.
– Men vi prøver å skjerpe oss, og Cognite er et stort lysglimt i det bildet. Jeg håper det også kan inspirere myndighetene til å støtte opp i større grad. Med AI går det raskere å programmere, og det går også ekstremt mye fortere å skalere selskaper. Det betyr at vi kan ikke agere som før – vi må gjøre det fortere. Det er en «sense of urgency»her som jeg håper både myndighetene og industrien forstår.
