Gründermiljøets viktigste kåring? Disse har den beste kaffen 

Ti kilogram per person per år. Vekten tilsvarende en mops eller en djevelsk stor rasekatt, type Maine Coon.

Så mye kaffebønner klarer den gjennomsnittlige nordmannen å brygge seg kaffe på i året, ifølge omtrentlige tall fra Store Norske Leksikon. 

Vi klarer rett og slett å gurgle i oss enorme mengder kaffe. Og for oss som hiver nedpå det som sikkert regnes som en ukesrasjon før lunsj, har den mye å si for trivselen. 

Så er det ikke til å stikke under en stol, at det er stor variasjon i kvaliteten. Jeg snakker selvfølgelig om den metallsmakaktige typen som har en vond tendens til å svi seg fast i kjeften til man omsider får pussa tenna.

I denne artikkelen skal jeg derfor, helt uten noen ekspertise og med forsøk på litt humor, kåre den beste kontorkaffen i Oslo.

Jeg har naturligvis ikke vært innom alle, men nøyd meg med fire steder. De er riktignok kjente i bransjen vi faktisk skriver om, nemlig: Startuplab, Thefactory, Runway og Gründergarasjen.

Totalbedømmingen skjer gjennom terningkast, og kriteriene er åpenbare: Smak, kopp, utvalg/eksklusivitet og tilbehør teller. Andre ting kan også bety pluss.

Firebeint kaffeslabberas

Første stopp blir Thefactorys kontor i Oslos mest sentrale sentrum. Der tropper driftssjef Pia Merkesdal lydig opp for å servere det sorte gullet. Thefactory koker vanlig filterkaffe av typen Arvid Nordquist. 

– Vi har kanskje ikke den dyreste eller mest fancy kaffemaskinen, men vi er opptatt av å kunne tilby en god kopp kaffe til alle som kommer innom. Vi har en god, gammeldags Moccamaster, ettersom vi sverger til traktekaffe, forteller hun og viser frem maskinen. 

– For oss handler kaffe vel så mye om det sosiale. Det er jo gjerne rundt kaffemaskina at de ide samtalene oppstår, nye ideer dukker opp og folk blir bedre kjent, legger hun til. 

Merkesdal er ikke den eneste som tar meg varmt imot. Elling Shortlegs, Thefactorys egen Barketing Manager, er også på jobb. Han blir imidlertid straks distrahert av en kompis han har på besøk av i dag, som han prøver å småbite litt på, slik som Barketing Managere gjerne gjør.

Stemningen er likevel absolutt på plass når jeg tar min første slurk for dagen (sett bort fra de fire koppene på Shifters kontor litt tidligere). 

Snart dukker Shifter-kjenning, Ingar Bentsen, opp. Han vil gjerne vise frem underholdningen de ofte nyter til kaffen: nemlig en ganske vintage spillmaskin, hvor man blant annet kan spille Pac-man og 632 andre spill. 

Mer om det en annen gang. 

Første smøringsforsøk og sjokkerende avsløring

Jeg rusler et lite stykke oppover gata til neste stopp: Gründergarasjen, eller GG som man kan kalle det. 

Ved ankomst sniker en velkjent lukt seg opp i nesebora mine: nystekte vafler. Det er nemlig vaffelfredag, som også har en sentral rolle i norsk kontorkultur. 

Man kan mistenke at GG har satset på at å ha noe attåt til kaffen, betyr plusspoeng. Eller så kan det være at Shifters sultne journalist valgte dag basert på bakgrunnsinformasjon.

Som vanlig tar daglig leder Ranveig Strøm imot Shifters utegående reporter med et smil fra øre til øre.

– Det går ganske mye kaffe på å bygge et selskap fra bunnen av. Vi tør nesten ikke regne på hvor mange kopper som går per vellykkede startup, sier hun og legger til: 

– Et år oppdaget vi at vi hadde brukt 70.000 kroner på kaffe. Det sier kanskje litt om hvor mye som jobbes her, og hvor mye koffein som skal til for å bygge en startup. 

Stemningen blir dog litt «anspent» når jeg begynner å snoke i kjøkkenskapene for å avdekke hvilken kaffe som serveres. 

GGs kaffe er Coops billigalternativ. Personlig er jeg oppvokst i en husholdning der billigalternativene i matbutikken dominerer handlekurven. Men: Det er ingen hemmelighet at man kan smake forskjell på enkelte kategorier.

Hvorvidt jeg synes det er tilfellet for kaffe, får du vite i bunnen av saken. 

Fersk barista og firebeint slabberas vol. 2

Tom for kaffe på hjemmekontoret en annen, litt dvass, fredag haster jeg av gårde til Runway. I en romslig krok i nederste etasje i Aker Tech House sitter techmiljøet bak den grønne logoen. 

Runways kommunikasjonssjef Mari Mogen viser med glede frem både kaffen (Solberg & Hansen), kaffemaskinen, tilbehør og den nyinnkjøpte melkesteameren.

– Kaffemaskina er den ekte sosiale infrastrukturen her. Vi skal automatisere det meste, men kaffepausen får dere faen meg ikke. Den forblir manuell, sier hun.

Jeg tror hun har rett. 

Hun tester steameren og baristaegenskapene for første gang for anledningen, med noe begrenset nybegynnerflaks. 

– Hvis du legger godvilja til, kan du si det er en frosk jeg har laget, ler hun selvironisk. 

Det blir bydd på noe til kaffen, denne gangen en smakfull liten eplekake, før Mogen leder meg ut til Runways «Robot Garden».

Mens jeg tidligere har møtt på firebeinte gledesspredere i kjøtt og blod, møter jeg nå én med litt mindre lodden bekledning. 

Den viser seg imidlertid å ha skjulte talenter. Den hodeløse tassen kan nemlig detektere lekkasjer, en funksjon som kan tenkes nyttig i mange situasjoner som ikke har med kaffe å gjøre.

800 kopper om dagen

Sist, men ikke minst: Startuplab. Midt i lunsjen en helt vanlig onsdag blir kapasiteten til kaffemaskina, som står midt i lokalene, testet ut for fullt. 

Iherdig gjør den jobben sin. På veggen over henger en lovnad om at kaffe alltid skal prioriteres først («But first coffee….»), og dermed har den ikke stort valg.

800 kopper om dagen anslås det at Startuplabrene får i seg. Men maskinen tåler egentlig kun å lage 200 kopper om dagen. Så hvordan den overlever alt overarbeidet, er et spørsmål som blir hengende i lufta.

– Ryker maskina, er det helt katastrofe, sier noen i farta mens alt foregår.

Men det er også andre grunner til å tro at de kanskje bidrar til å dra opp Norges-snittet: I løpet av besøket blir det nemlig avslørt at det er opptil flere såkalte «kaffenerder» på laben.

En av dem er Simen AW Olsen.

Han følger nøye med når Shifter får et lite krasjkurs i kaffelaging med en flunkende ny maskin, som faktisk, og da mener jeg faktisk, tilfeldigvis blir satt opp i lunsjen denne dagen. Maskinen er et alternativ for dem som ønsker seg en kopp av noe høyere kvalitet, med et bredere utvalg kaffebønner. Men: Den koker kaffen sakte, som er poenget, og det kreves nok en liten innføring før man bruker den. Jeg er så heldig at jeg slipper å gjøre det selv akkurat denne gangen.

Nissik Juell, driftssjef på Startuplab, presenterer Andreas Berge Rød. Han er daglig leder i Norð Kaffe, det norske selskapet som selger bønnene til Startuplab og som setter opp maskina.

Jeg får både smake på kaffen brygget av den vanlige kaffemaskina og den mer eksklusive maskina. 

Jeg kan avsløre at eksklusiviteten, utvalget og det teknologiske preget veier tungt.

Oppsummering 

Thefactory: 

Begrunnelse: 

Thefactorys kaffe er fyldig og sterk. Personlig liker jeg godt kaffe som er så sterk at det ligger et lag med grut i bunnen av koppen når jeg er ferdig med å drikke. Merkesdal kunne kanskje sikret et plusspoeng ved å servere i det jeg liker å kalle for «kontorkoppen»: med det mener jeg de koppene som har en tendens til å samle seg opp i skapet, med logoer fra alle mulige arbeidsplasser folk har hatt tidligere. Jeg legger merke til at de nemlig har et slikt skap. Kaffen ble denne gang servert i en standard hvit kopp. Den er også brygget i en god gammeldags kaffetrakter, som visstnok skal være det sunneste. 

Terningkast: sterk 4

Gründergarasjen: 

Begrunnelse: 

Man må gjerne kalle meg såkalt «fin på det», men når det faktisk er kaffekvalitet som skal vurderes, når ikke Coops billigkaffe helt opp, selv om jeg setter pris på vaflene. Kaffen er også litt tynn for min smak. Jeg drikker riktignok enorme mengder av denne kaffen hjemme, men det er fordi jeg har en tendens til å prioritere kvantitet foran kvalitet i mat- og drikkebudsjettet. Jeg kan derfor respektere valget av kaffesort. Et annet pluss blir imidlertid koppene kaffen blir servert i. GG har nemlig den høyst elskede og nevnte kontorkoppen, og et av alternativene ser ut til å være en relativt eksklusiv mummikopp.

Terningkast: 3

Runway: 

Begrunnelse: 

Hos Runway får jeg melkeskum i kaffen, som kan forkle hva kaffen faktisk smaker. Om det bidrar til urettferdig bedømmelse er jeg åpen for å ta selvkritikk på. Melkeskummet bidrar nok uansett ikke til plusspoeng. Mogen var nybegynner i å bruke melkesteameren. Og selv om jeg setter pris på forsøket, ble det nok mest varm melk akkurat denne gangen. Melken kunne riktignok aldri forkledd den beiske smaken enkelte kontorkaffer har. Tro meg jeg har prøvd. Runways kaffe skiller seg ikke ut, verken i den ene eller den andre retningen denne gangen. Den lille eplefornøyelsen kunne dratt opp, men hvis ikke vaflene får gjøre det, så kan nesten ikke den gjøre det heller. 

Terningkast: 4

Startuplab: 

Begrunnelse: 

Nå mistenker jeg at de fleste fortsatt kommer til å drikke av den vanlige kaffemaskina på Startuplab, som tross alt er det kjappeste alternativet når man skal haste avgårde til et viktig møte. Men: kaffen laget av «slow cooking»-maskina, var rett og slett veldig god. Den var liksom fruktig og fyldig og lettdrikkelig. Den smakte som en kopp man får når man drar på et kaffebrenneri. Og kaffen kommer jo nettopp fra et kaffebrenneri, så det er jo ikke rart. Jeg bestemmer meg for å bedømme den beste koppen jeg får servert. At maskina har mange spennende funksjoner. F. eks en kul bønnevekt, må bli et pluss. Det er tross alt innovasjon, nyskaping og tech, Shifter som oftest skriver om. Utvalget er også det bredeste på Startuplab.

Jeg smaker helt klart forskjell. 

Terningkast: sterk 5

Og vinneren i denne omgang er: Startuplab. 

Selv om jeg setter pris på både vafler, eplekaker, hunder i alle former og fasonger og varm mottakelse, ble den beste kaffekoppen helt klart servert på Startuplab. 

Likevel sitter jeg igjen og føler meg såkalt «snurt» etter å ha smakt på kaffen til de fire finalistene. Nivået på kaffen er høyt, og langt over det jeg har vært vant til de stedene jeg har jobbet selv (bortsett fra min nåværende arbeidsplass selvfølgelig <3). Jeg har ikke tenkt til å henge ut noen, men lenge tenkte jeg nok at den nevnte metallsmakaktige typen var standarden.

Og til slutt: Føler du deg utelatt? Burde vi egentlig også testa kaffen på ditt kontor? Eller i andre byer? Bør jeg jakte videre til jeg finner terningkast 6?

Fortsettelse følger… kanskje.