Toneangivende gründere og organisasjoner som Abelia, Norsk Venturekapitalforening, Virke og IKT-Norge har i årevis ropt etter en mer oppstartsvennlig ordning for opsjonsbeskatning. Et spedt forsøk ble i fjor latterliggjort, og en undersøkelse vist at ordningen knapt ble brukt.

Nå har pipen fått en annen lyd, etter at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreslo å utvide reglementet for skatt på opsjoner til å gjelde for bedrifter med opptil 25 ansatte og 25 millioner kroner i omsetning.

– Nå viser regjeringen at de mener noe mer enn en uforpliktende flørt med gründere, sier direktør for politikk i IKT-Norge, Liv Freihow.

– Det er fortsatt en smal ordning, men for første gang øyner vi håp om at opsjonsordningen kan bli et reelt verktøy for konkurransekraft til oppstartsbedrifter, mener hun.

Spredt eierskap

Interesseorganisasjonen ser endringene som et lys i den bekmørke tilværelsen mange oppstartsbedrifter befinner seg i, med innkjøpsvegring og kapitaltørke på tvers av markeder.

– Mange oppstartsbedrifter har virkelig stått ute i kulden de siste åtte ukene: De har måttet permittere alle ansatte, kvalifiserer ikke for lån i banker, har ingen buffer å tære på, møter et egenkapitalmarked som er paralysert og har høyt kvalifiserte og ettertraktede ansatte som blir forsøkt rekruttert av store selskaper med bedre og sikrere betingelser, som blant annet høyere lønn, påpeker hun.

– En hyggelig bonus ved opsjonsordningen er at den vil føre til at eierskap i norske bedrifter blir spredt over flere eiere. At ansatte får eierskap i bedriften de jobber i og får ta del i verdiskapingen er en utbetinget positivt utvikling.

Kolonial-sjefen: Absurd

Men ikke alle er like overbevist av regjeringens forslag.

– Problemet er ikke rammen for antall ansatte. Jeg hadde ikke brukt den om den så gjaldt for alle bedrifter i hele Norge, sier en av landets mest profilerte gründere, Karl Munthe-Kaas.

Faktisk har disse endringene forsvinnende lite å si, mener Kolonial.no-sjefen.

– Det er jo helt absurd. Det er den samme ubrukelige ordningen som forrige gang, som nå utvides. Det er helt tragisk, sier han.

– Hvordan regner de provenytap på dette? De har tall, vil jeg anta, på hvor mange som var uheldige nok til å bruke den gamle ordningen. Det var vel forhåpentlig ingen. At de har gjort en ordning ingen ville bruke, tilgjengelig for flere, gir lite mening.

– Hva er løsningen, mener du?

– Steg én er å harmonisere opsjoner med andre verdipapirer. Jeg er for å betale skatt tidligere. Da sidestiller vi det med aksjer. Den særnorske opsjonsbeskatningen er rett og slett en feil og er inkonsistent med skatteprinsippene. Det avsnittet kan bare slettes i skatteloven. Da vil reglene falle tilbake på de vanlige prinsippene som gjelder for andre verdipapirer i Norge, og for opsjoner i utlandet.

Vil sidestilles med aksjer

Han mener at både gründermiljøet som har jobbet for å få til endringer, og politikerne som nå ser ut til å gjennomføre, bommer fullstendig.

– Mange i grundermiljøet har vært for opptatt av når skatten inntreffer, ikke hvor mye skatt du betaler. De har nå utsatt skatten for små selskaper, men når den uansett er så høy at opsjoner ikke er fornuftig å bruke, så er man like langt.

Skattereglene for opsjoner i Norge skiller seg fra ordningen for andre verdipapirer, ved at skattebyrden og arbeidsgiveravgiften blir beregnet fra tidspunktet opsjonene løses inn, og ikke på anskaffelsestidspunktet. Med aksjer, derimot, er det vanlig å skatte på verdien man får tildelt.

Opsjoner er - enkelt forklart - en ordning der for eksempel en ansatt får eller kjøper retten til aksjer i et selskap på et senere tidspunkt. Prisen for opsjoner kan gjerne være høyere enn aksjekursen i markedet på tildelingstidspunktet, men påvirkes ikke om aksjekursen skulle øke. Dermed kan man benytte seg av opsjonene og komme seg inn på eiersiden for en lav pris når selskapet har vokst seg stort.

Med den norske opsjonsordningen må en imidlertid betale inntektsskatt av fordelen når opsjonene løses inn, snarere enn på verdien opsjonene hadde på tildelingstidspunktet. Det samme gjelder arbeidsgiveravgift.

– Problemet med ordningen i dag er først og fremst feil skattesats, sier Munthe-Kaas.

– Man får inntektsskatt og arbeidsgiveravgift på hele gevinsten. Hvis ting går bra, går to tredjedeler bort i skatt, fordi du får inntektskatt som antakelig blir høy, i tillegg til arbeidsgiveravgiften. Dette i motsetning til aksjer hvor du i stedet skattes inntektskatt når aksjene tildeles, men så 28% på all gevinst (skatt på kapitalinntekt, journ.anm). Om du får 10 millioner i gevinst på aksjer du eier i selskapet du jobber i, er satsen er fortsatt 28 prosent, men du betalte inntektsskatt på aksjene når du fikk dem, på markedsprisen som gjaldt da, forklarer han.

– Opsjoner og aksjer er som flakslodd; du vet ikke om du vinner eller taper før du skraper. Men det er jo verdt noe før det, likevel. Det vi i gründer-Norge må godta, er at det er de 25 kronene flaksloddet er verdt før du skraper, som inntektsbeskattes. Om du skraper og får ut null, så kan du trekke 25 kroner fra på skatten og få 28% tilbake.

Lånte 1,2 millioner for å skatte

Munthe-Kaas snakker av erfaring. I 2014 fikk han fikk selv opsjoner i Kolonial.no i stedet for en lønnsbonus på 100.000 kroner. Han gjengir «en omtrentlig versjon» av hva som skjedde - med «noe rundere tall»:

Opsjonspakken var på omkring 1000 aksjer med en pris (strikekurs) på 700 kroner per stykk. På det tidspunktet var Kolonial-aksjen priset til omtrent 500 kroner i markedet, som betød at selskapet måtte få en kraftig vekst for at opsjonene til gründeren skulle bli verdt noe.

– Da visste man jo ikke hva som ville skje. Men var opsjonen verdiløs? Nei, selvsagt ikke. Jeg kunne vente, og dersom planene slo til ville det gi en gevinst. Det var en viss sannsynlighet for at det skulle skje. Tanken fra styret var at denne forventningsverdien var 100.000 kroner, som er nærliggende fordi den ble gitt i stedet for en tilsvarende bonus. Dermed utgjorde opsjonen en fordel på 100.000 kroner, forteller han.

«Gründervennlig» opsjonsskatt treffer så dårlig at de færreste bruker den

Munthe-Kaas mener at han, på samme måter som med aksjer, på dette tidspunktet burde betalt inntektsskatt på denne fordelen, og deretter skatte på ytterligere gevinst som kapitalinntekt.

– Slik er det jo dessverre ikke.

Snart var aksjekursen nådd 1700, og Munthe-Kaas kunne da kjøpe 1000 aksjer med 1000 kroner rabatt per aksje, til en totalt gevinst på én million kroner.

– For å innløse opsjonen, måtte jeg først betale 700 kroner per aksje i strike-pris, mens jeg måtte sette av 500.000 til skatt på gevinst (50 prosent av 1.000.000). Jeg måtte dermed låne 1,2 millioner kroner for å løse inn opsjonene og for å skatte av det. Og det gjorde jeg, fordi jeg fryktet en verre skattesmell om aksjen ville stige videre, forteller han.

– Om ordningen hadde vært sidestilt med andre verdipapirer, derimot, ville inntektsskatt og arbeidsgiveravgift blitt totalt omtrent 65.000 kroner, og så ville all gevinst hatt 28% skatt senere når jeg til slutt faktisk solgte aksjene og tok ut en gevinst forteller han.

Senere vokste aksjekursen videre til 8000 kroner før opsjonen ville løpt ut.

– Hvis jeg ikke hadde løst ut opsjonen tidlig, og heller sittet med den til den holdt på å gå ut, hadde jeg måtte betalt inntektskatt på 7,3 millioner, og selskapet ville måtte betale arbeidsgiveravgift på samme beløp. Hvis det hadde vært en aksje eller annet verdipapir, hadde jeg betalt litt inntektskatt i 2014. Og så ville jeg fått kapitalskatt - ikke når jeg brukte opsjonen, men selvsagt når jeg solgte aksjene.

– Fortsatt satt du igjen med mye penger?

– Det er ikke synd på meg som hadde opsjoner verdt 7,3 millioner og sto igjen med halvparten etter skatt. Men hvorfor bruker man opsjoner i utgangspunktet når det skattes så mye høyere enn aksjer? Vi visste ikke hvordan reglene fungerte da vi ga ut den opsjonen, og vi kommer aldri til å gjøre det igjen, slår han fast.

Vil ha skattemyndighetene på banen

– Dessuten er det vel veldig vanskelig å prise slike opsjoner?

– Men etterhvert blir det en presedens her! Slik er det i Sverige. Hvis man jukser og setter den lav, kan skattemyndighetene skjære gjennom. Man gjør dette med aksjer. Rent teoretisk er det ingen forskjell på de to. En opsjon er en aksje der du må trekke fra en viss sum penger fra aksjeverdien.

– Hvis selskapet er veldig lite, vil opsjoner typisk ha en lav verdi. Dersom man i tillegg har lav lønn vil en progressiv inntektsskatt gi en veldig lav fordelsbeskatning, så problemet med at skatten flyttes frem blir lite, sier Munthe-Kaas.

Ordningens store svakhet

Freihow i IKT Norge, som nå applauderer ordningen, er enig i problemstillingen, men er likevel fornøyd med regjeringens grep.

– Opsjonsordningen burde absolutt sidestille ansatte med øvrige aksjonærer skattemessig. Ansatte investerer i aksjer gjennom arbeidsinnsats. Det er en stor svakhet ved opsjonsordningen at den forfordeler eksterne aksjonærer skattemessig, vedgår hun, men legger til:

– Når det er sagt er vi glade for de utvidelsene av ordningen som har kommet idag. Vi har tro på at opsjoner endelig vil bli vurdert som et terffsikkert og attraktivt verktøy for å rekruttere og beholde ansatte i oppstartsbedrifter.

Tror på mer bruk

I fjor høst visste en undersøkelse fra StartupLab at nesten halvparten av norske gründere mener den eksisterende ordningen for opsjonsskatt er så krevende at de ikke benytter seg av den.

IKT Norge tror at dagens endringsforslag vil bedre den statistikken.

– Da får vi målt effekten. Og neste steg blir å utvide opsjonsordningen til å gjelde vekstbedrifter- de som er litt for store til å delta i ordningen under reglene som kom i dag.

Vanskelig å fastslå

På spørsmål fra Shifter om hvorfor regjeringen vil beholde særordningen på opsjoner, der inntektsbeskatning skjer ved innløsning eller gevinstrealisering, i stedet for å sidestille ordningen med eksempelvis aksjer, svarer Finansdepartementet følgende:

«Vi oppfatter spørsmålet ditt slik at du ønsker svar på hvorfor opsjoner som gis som en del av avlønningen til en ansatt, ikke skattlegges ved tildelingen, men ved innløsningen av opsjonen eller ved salg av den underliggende aksjen, mens aksjer som gis som en del av avlønningen skattlegges ved tildelingen. Grunnen til denne forskjellen er at det er krevende å fastslå verdien av opsjonen på tildelingstidspunktet. »

Håpet om omfattende endring i ordningen kom allerede i mars, da partiene på Stortinget skrev i en innstilling at de var kjent med at mange oppstarts- og vekstselskaper på grunn av virusutbruddet «har utfordringer med å beholde kompetent arbeidskraft. Flertallet registrerer videre at det for mange av disse selskapene kan være aktuelt å kombinere ordinær lønn med aksjeopsjoner, for å sikre aktivitet og unngå permitteringer.»

Regjeringen har ennå ikke besvart Shifters spørsmål om opsjonsordningen.