En venture-investor har regnet på hva alle AI-investeringene innebærer 

Nye tall fra venture-investor Tomasz Tunguz avdekker et ambisjonsnivå hos OpenAI som savner sidestykke. 

Selskapet har forpliktet seg til å bruke 1,15 billioner dollar – 1150 milliarder dollar, eller over 11.500 milliarder norske kroner – på maskinvare og skytjenester frem mot 2035.

For å finansiere dette veddemålet, må selskapet oppnå en inntektsvekst som overgår verdens største teknologiselskaper.

Et veddemål om total dominans

Analysen, som bryter ned OpenAIs langsiktige forpliktelser (2025–2035), viser en finansiell opptrapping som får det meste annet i teknologiverdenen til å blekne.

Ifølge Tunguz' tall vil OpenAIs årlige infrastrukturkostnader eksplodere:

• 2025: 6 milliarder dollar

• 2027: 50 milliarder dollar

• 2030: 295 milliarder dollar

For å opprettholde sunne marginer (selskapet sikter mot 70 prosent bruttofortjeneste innen 2029), må inntektene vokse i et vanvittig tempo. 

Tunguz anslår at inntektene må tidobles først en gang fra inneværende år på ventet 12,7 milliarder dollar til 2027, og deretter enda en gang innen 2030. 

• 2027: Krever 111 milliarder dollar i omsetning. (OpenAI annonserte nylig at de forventer å nå 100 milliarder dollar i 2027, som gir støtte til akkurat dette tallet).

• 2029: Krever 577 milliarder dollar i omsetning.

• 2030: Krever 983 milliarder dollar i omsetning.

577 milliarder dollar er omtrent det samme som Googles totale antatte omsetning for det samme året. Tunguz forutsetter dermed at Google vokser med 12 prosent i året fra i dag til 2029. 

Google brukte 19 år på å nå 110 milliarder dollar i omsetning i 2017.

Slik fordeles gigantregningen

Tunguz viser til at forpliktelsene på 1,15 billioner dollar er fordelt på syv store leverandører. Den desidert største avtalen er ikke med Microsoft eller Nvidia, men med brikkeprodusenten Broadcom.

• Broadcom (350 milliarder dollar): Denne avtalen gjelder spesialtilpassede AI-akseleratorer (ASICs) designet av OpenAI selv. Dette signaliserer en langsiktig strategi om å redusere avhengigheten av standardbrikker og kontrollere sin egen maskinvare-skjebne. Til sammenligning er den totale utgiftssiden i det norske statsbudsjettet anslått å nå 2970 milliarder neste år.

• Oracle (300 milliarder dollar): En massiv femårig sky-avtale. Dette er en del av Oracles mye omtalte "Stargate" datasenter-prosjekt, og viser at OpenAI diversifiserer kraftig utover sin hovedpartner Microsoft.

• Microsoft (250 milliarder dollar): Kjøp av ytterligere Azure skytjenester over syv år.

• Nvidia (100 milliarder dollar): En forpliktelse til å bruke Nvidia-brikker i datasentre som krever minst 10 GW. Avtalen inkluderer også at Nvidia investerer opptil 100 milliarder dollar for aksjer uten stemmerett i OpenAI.

• AMD (90 milliarder dollar): Kjøp av 6 GW med AMDs Instinct GPUer, noe som etablerer AMD som en solid nummer to-leverandør av grafikkprosessorer til OpenAI.

• Amazon AWS (38 milliarder dollar): En syvårig avtale for å få tilgang til titusenvis av Nvidias nyeste GPUer (GB200/GB300) hos Microsofts erkerival.

• CoreWeave (22 milliarder dollar): En avtale om datasenterkapasitet frem til 2029.

Et regnestykke som må gå opp

Tunguz påpeker at regnskapsføringen av disse kostnadene i virkeligheten er kompleks, noe mange har uttrykt skepsis til de siste månedene. 

Sky-avtaler (Microsoft, Oracle, AWS) er vanligvis direkte driftsutgifter (COGS), mens maskinvarekjøp (Broadcom, Nvidia, AMD) normalt kapitaliseres – de settes i balansen som eiendeler og avskrives over tre til fem år.

For å beregne det impliserte inntektsbehovet, har Tunguz imidlertid brukt en forenklet modell. Han har antatt at alle infrastrukturkostnadene flyter gjennom driftskostnadene (COGS) det året de påløper. Dette er en forenkling, men den bidrar til å illustrere det enorme inntektspresset selskapet står overfor. 

Da investor Brad Gerstner (Altimeter Capital) i helgen utfordret Sam Altman på de massive forpliktelsene i en podkast, ga OpenAI-sjefen et tydelig svar på hvorfor han mener at pengebruken er nødvendig. 

Altman forsvarte strategien som et bevisst veddemål på fremtiden, og sa at han satser på at veksten vil komme ikke bare fra ChatGPT, men også fra at OpenAI blir en av de viktige AI-skyene, at en ny satsing på forbruker-enheter blir betydelig, og at AI vil skape enorm verdi ved å automatisere vitenskap.