Dagens vurderinger av kreftsvulster kan drastisk forbedres med KI og spare både liv og skattekroner. I dag mottar opptil 85 prosent av pasienter med tykk- og endetarmskreft unødvendig cellegift etter operasjon. Dette kan medføre alvorlig nedsatt livskvalitet som følge av unødvendig aggressive behandlingsformer, og for noen gi dødelig utfall. 

Oppstartsselskapet kommersialiserer teknologi for å forutsi utfallet for kreftpasienter, og har vist betydelig potensial for å forbedre kreftbehandling for millioner av pasienter globalt. 

Basert på et forskningsprosjekt ved Oslo universitetssykehus, Oxford University og University College of London med finansiering fra Norges Forskningsråd har de utviklet en metode som kan støtte beslutninger om å gi cellegift eller ikke til pasienter etter kirurgisk fjerning av tykk- og endetarmskreft. 

For å få til dette, har teamet trent en maskinlæringsalgoritme på 90 millioner bildeelementer av kreftsvulster fra 2500 pasienter og er validert i 1100 pasienter fra ulike europeiske land. Avanserte matematiske og bioinformatiske metoder, inkludert dype nevrale nettverk, er tatt i bruk i utviklingen av metoden. I første omgang brukes dette i tykk- og endetarmskreft, verdens tredje mest utbredte kreftform. 

Nylig ble det inngått et forskningssamarbeid med University Medical Centre Utrecht (UMC Utrecht) for å klinisk validere Histotype Px® Colorectal som en biomarkør i en stor pasientkohort på opptil 2500 pasienter med stadium II og III tykktarmskreft. Studien inkluderer pasienter behandlet med og uten adjuvant kjemoterapi etter primærtumor-reseksjon, med mål om å støtte kliniske retningslinjer og adopsjon av denne digitale biomarkøren for å veilede ACT-behandlingsbeslutninger etter kirurgi. Prosjektet ledes av dr. Jeanine Roodhart ved UMC Utrecht.

Selskapet har blant annet sikret 2,5 millioner euro i støtte fra det Europeiske innovasjonsrådet, EIC, med mulighet for å motta ytterligere 7,5 millioner euro fra innovasjonsrådets investeringsfond. 

– Vi er utrolig stolt over at NORA anerkjenner vårt arbeid for å transformere diagnostikk og behandling for kreftpasienter. Kunstig intelligens åpner fantastiske muligheter til å øke kvaliteten i kreftbehandling, avlaste kritiske ressurser i helsevesenet, og gjøre en meningsfull forskjell i pasientenes liv. Med økende tidlig diagnostikk blir det stadig viktigere å vite hvem som har nytte av aggressiv behandling og hvem som har det best uten, sier Torbjørn Furuseth, daglig leder i DoMore Diagnostics. 

– Det kan være gode grunner til å gå en politisk runde om mandatet til Nysnø