Med halvannen milliard på bok etter salget av adtech-selskapet Tapad til Telenor i 2016 (en transaksjon på drøyt tre milliarder kroner), etablerte gründer Are Traasdahl et eget venturefond før han la ut på en reise jorda rundt sammen med familien.

I 2018 vendte han tilbake med en hemmelig plan om å skape noe stort - igjen. Snart ble det klart at han kastet seg ut i det hurtigvoksende markedet for mat-teknologi, eller foodtech.

Oppstartsselskapet Crisp utvikler en plattform som skal hjelpe matindustrien med å bekjempe svinn og effektiviser driften. Blant de første kundene var Rema, og i fjor sommer inngikk selskapet en mega-avtale om å leve IT-systemer til den amerikanske grossisten bak blant andre Whole Foods.

Nå henter selskapet inn 35 millioner dollar, tilsvarende rundt 300 millioner kroner, i frisk kapital. Emisjonen priser selskapet til oppunder en halv milliard dollar, altså i underkant av 4,3 milliarder kroner.

Hjelp, ikke penger

Traasdahl investerer selv en god slump penger i Crisp i denne runden, og har i tillegg fått med seg noen nøye utvalgte aktører. Han røper også en skepsis mot det rasende tempoet som er bygd seg opp i det internasjonale VC-markedet den siste tiden, der kjempefond på jakt etter avkastning bestemmer seg nærmest på dagen om de skal gå inn i en startup.

Seriegründeren har svart med å introdusere begrepet «return on investor», altså hvor mye investoren kan bidra med i gevinst for selskapet utover pengene. I kontrast til «return on investment», der investorene tenker på hvor mye de kan få igjen for selskapet ved en exit.

– Det er et tema som er blitt viktigere og viktigere for meg. Så i denne runden her har vi vært opptatt av å håndplukke de som kan hjelpe selskapet, sier Traasdahl.

Han viser til et navn som Steve Papa, som har bygget opp Toast, et multimilliard-selskap som leverer både hardware og software til restaurantdrift. Andre navn er Jonah og Noah Goodhart som har bygget opp markedsanalyse-selskapet Moat, som ble solgt for et dollarmilliard-beløp til Oracle.

Av nye storinvestorer kommer VC-selskapet 3L inn, foruten at eksisterende investor FirstMark Capital altså fyller på.

LES OGSÅ: De støtter startups med opptil 100 millioner i året, men én ting investerer Spring Capital aldri i

Vil ikke ha Tiger

Traasdahl er ikke nødvendigvis en motstander av de store turbofondene. Han er godt kjent med for eksempel VC-giganten Tigers ekstremt offensive og lynraske investeringsstrategi, ved at han selv er en investor i fondet som nylig gikk inn i gamingselskapet PortalOne.

– De er fire partnere som gjør fem investeringer i uka. Du kan nesten få den prisen du vil ha, og så mye penger du vil ha. Men du får ikke mye hjelp. For oss, der vi er nå, gir det «zero return on investor».

Målet til Traasdahl er å bygge et selskap som er ti til 100 ganger større enn adtech-selskapet Tapad som han solgte til Telenor. Pengene skal brukes på å bygge videre på den API-baserte samarbeidsplattformen som legger til rette for deling av data mellom de ulike aktøren i matindustrien.

– Vi må bygge oss inn i bransjer som jeg ikke kan noe om i det hele tatt. Vi trenger relasjoner til store merkevarer, til store retailere og store distributører. Denne investeringsrunden er satt opp til akkurat det, sier Crisp-gründeren.

Tror på kjempegevinst

– Men siden du har penger i Tiger har du vel likevel troen på denne modellen, selv om den ikke passer for dere?

– Jeg tror de som fond vil få en finansiell kjempegevinst. Jeg forstår også at mange startups tar penger fra dem, når man får både en fantastisk verdsetting og en fantastisk sum penger, samt at hele prosessen bokstavelig talt er ferdig på en time. Men jeg trenger hjelpen, ikke pengene. Jeg kunne jo gjort denne runden 100 prosent med egne penger, så jeg gjør ikke runden fordi jeg trenger penger, men kompetansen og nettverket som kan hjelpe meg.

– Fordelen med Tiger er jo at de ikke blander seg?

– Jeg liker at velig flinke folk blander seg så mye som mulig. Når det er sagt, kan det hende at neste runde blir annerledes. Nå trenger jeg folk som kan hjelpe, neste gang trenger jeg kanskje mest kapital.

Alt til sin tid

Han påpeker at Crisp ikke er et særlig kapitalintensivt selskap, og således ikke trenger kjempesummene som har versert i det siste - iallfall ikke ennå.

– Hadde jeg tatt inn 150 eller 200 millioner dollar, hadde jeg ikke engang klart å bruke opp pengene. Jeg måtte ha sløst de bort. Det er annerledes med et selskap som er i en annen fase, og ikke minst selskaper som for eksempel Oda, sier Traasdahl.

Oda-gründer Karl Munthe-Kaas har tidligere fortalt hvordan de skal investere tungt i infrastruktur til utrullingen i nye markeder nå fremover, og varslet at det derfor vil komme nye storrunder.

Betalende kunder

Crisp opplyser at 200 store og små merkevareselskaper, med omsetning mellom fem millioner dollar og 80 milliarder dollar, har tatt i bruk teknologien deres. Ifølge Traasdahl får han nå fem nye kunder i uka, og inntektsstrømmen har vokst seg stadig større. Eksempler som løftes frem blant kundene er Greenleaf, Nature’s Way, og Ripple.

Investor 3L sier forøvrig følgende om hvorfor de satser på Crisp:

– Vi investerer i entusiastiske gründere som løser store, viktige problemer. Crisp har et mål om å redusere det globale matsvinnet ved å ta problemet ved roten, nemlig mangelen på synlighet i forsyningskjeden og etterspørselen etter data, sier partner David Leyrer i investeringsselskapet, i en pressemelding.