Apples reduserte krav til de minste i App Store, og hvordan det vil påvirke norske selskaper

• HVA SKJER? Fra årsskiftet reduserer Apple provisjonskravet i App Store fra 30 til 15 prosent, for selskaper som tjener mindre enn én million kroner i året på plattformen. (Les mer)
• HVORFOR SKAL DU BRY DEG? App Store er én av verdens to største distribusjonsplattformer for mobilapper, og definerer spillereglene for en rekke digitale selskaper.

Hvilke norske aktører blir berørt?

I det norske appmarkedet er det ganske få betalte norskutviklete apper, og de mest populære appene er gratis, uten kjøp i app («In app purchase», IAP), eller «add-ons» til eksisterende produkter, som Æ fra REMA 1000 eller DNB Mobilbank.

Det finnes imidlertid unntak, og endringen kan være godt nytt for disse. For eksempel ville selskapene bak Dragonbox og Poio hatt bedre vekstvilkår hvis disse betingelsene kom på plass før selskapene ble kjøpt opp av Kahoot, og nå kan Sarepta Studio med sin noe uventede spillsuksess, Mitt barn Lebensborn, dra nytte av de nye betingelsene. Endringene treffer også en rekke selskaper bak nisjeapper, som for strikkeappen Strikkekalkulator.

I Norge kan endringene også få stor betydning for medienes mobilapplikasjoner. Mange aviser har valgt å droppe å tilby kjøpsalternativer direkte i app på grunn av provisjonskravene. En del norske medier vil forvente å omsette for langt mindre enn 10 millioner kroner gjennom sine app-løsninger, og da kan halvert provisjon til Apple sørge for at disse løsningene kommer på plass - som igjen kan medføre bedre brukeropplevelser.

I en epost til Shifter, skriver daglig leder Marius Mathiesen i Shortcut, som er i ferd med å bygge opp Nordens ledende fagmiljø for apper, følgende om saken: « Det aller mest positive fra vårt perspektiv er at Apple faktisk møter kritikken med å endre på reglene sine. (...) Den store jobben vi i Shortcut har er å få kundene våre med på å levere sine produkter på den flaten sluttbrukeren ønsker (apper på mobil), og her er det viktig at ikke de som kontrollerer plattformene oppfører seg bøllete. Og her er kursjusteringen fra Apple gode nyheter.»

Hvordan forandrer markedet seg?

Apple understreker i egen kommunikasjon at de små selskapene hele tiden har vært ryggraden til App Store, og at dette grepet viser at de tar disse selskapene på alvor.

En analyse gjennomført av den anerkjente analytikeren og bransjeguruen Eric Benjamin Seufert viser at godt under én prosent av utviklerne i App Store tjener over én million dollar, men de tjener til gjengjeld brorparten av pengene som sirkulerer på plattformen. Dermed påvirkes ikke pengestrømmen inn til Apple i nevneverdig grad.

En annen sentral aktør i det norske app-markedet, er utviklerselskapet Dirtybit. De står bak megahiten Funrun. For dem ville endringen ikke hatt noe særlig å si, ifølge markedssjef Anette Ståløy, fordi selskapet passerte én million dollar i inntekter allerede første driftsår. Men for aktører som vil vokse i markedet i dag, et marked som er langt mer «satt» enn for bare få år siden, vil endringene kunne sørge for at selskapene kan bruke mer penger i markedsføring og annonsering, tror hun:

«I dag er det vanskeligere å få til organisk vekst, så kanskje dette programmet fra Apple kan gjøre at utviklerne sitter igjen med litt mer i banken som de kan bruke til annonsering, for å opparbeide se en brukermasse for å få det til å rulle».

Dessuten kan endringen medføre at utviklere som er usikre på om de skal gjøre noe på mobil, hopper ned fra gjerdet. Allerede dytter flere megatrender markedet i denne retningen: data fra Shortcut viser at 90 prosent av tiden som benyttes på mobilen, skjer i apper. Samtidig henger Norge langt bak, både i et nordisk og et internasjonalt perspektiv, hva gjelder utvikling av mobilapplikasjoner. I tur vil Apple naturligvis ha en økonomisk interesse av at flere kaster seg ut i markedet, ettersom det, uavhengig av en provisjon på 15 prosent eller 30 prosent, betyr mer penger i kassa.

En annen markedseffekt som kan vise seg, er innen finansiering. Enten det søkes om offentlig «soft funding» eller hard venturekapital, kan et appselskap vise til at mer av pengene som genereres som følge av investeringen, kan gå til videreutvikling av selskapet eller tilbake til investorene - og ikke i lomma på gigantene.

Det store bildet

Det foregår for tiden en intens kamp mellom teknologigigantene, deres mest populære kunder, samt med myndigheter i både Europa og USA.

Apple har stått i sentrum av konflikten etter at de fjernet det hyperpopulære spillet Fortnite, som lener seg tungt på IAP, fordi utviklerselskapet Epic nektet å gå med på provisjonskravet på 30 prosent. Også svenske Spotify har klaget til EU, fordi de mener det er urettferdig at de må betale Apple 30 prosent provisjon, mens Apple selv opererer med sin egen konkurrerende app, Apple Music.

Samtidig har det vært høringer i den amerikanske kongressen om Apple og Google sin markedsmakt, og EU, med den danske konkurransekommisæren Margrethe Vestager i spissen, er i tydelig opposisjon mot duopolet i markedet. Et sentralt argument er at ingen andre har mulighet til å slippe inn i markedet, og at de to markedsledende distribusjonsplattformene har urimelig høye inntekter sammenlignet med kostnadene.

Nå er en kamp om historiefortellingen i gang; Apple dytter i egne kanaler ut indie-utviklere som føler seg verdsatt. Nå venter man i spenning på Googles respons.

Det er verdt å merke at Apple ikke har offentliggjort alle detaljene i det nye programmet for småbedrifter ennå. Mer omfattende detaljer skal slippes tidlig i desember.