– Etter en samlet vurdering er saken henlagt etter bevisets stilling. For å kunne ta ut tiltale må påtalemyndigheten være overbevist om at straffskyld kan bevises i retten utover enhver rimelig tvil. Det er det samme beviskravet som gjelder for påtalemyndigheten som for domstolene, sier førstestatsadvokat Elisabeth Harbo-Lervik i Økokrim.

Etterforskningen av Tidal startet i 2018 etter en anmeldelse fra Tono, artistorganisasjonen GramArt, Fono og forbundet for kunst og kultur, Creo.

Omfattende etterforskning

Det har vært en omfattende etterforskning, ifølge Økokrim. Deler av etterforskningen har pågått i utlandet, og blant annet koronapandemien gjorde at dette tok lengre tid enn ventet.

Økokrim har mottatt sentral dokumentasjon i saken så sent som i våres, ifølge Harbo-Lervik.

Tidal ble først lansert i Norge under navnet WiMP i 2010 som et samarbeid mellom de norske selskapene Aspiro og Platekompaniet. Det ble i 2015 solgt videre til artisten Jay Zs selskap og skiftet navn til Tidal.

I 2021 kjøpte amerikanske Square en større eierandel i Tidal, som fortsatt har kontorer i Norge.

Anklager om falske lyttertall

Saken startet etter at Dagens Næringsliv i 2018 skrev at minst 320 millioner falske avspillinger av Beyoncé og Kanye West var blitt lagt til Tidals lyttertall.

21. juni 2019 fikk Tidal status som mistenkt. Selskapet har benektet anklagene.

I 2020 erkjente Tidal å ha endret strømmetall etter lanseringen av albumet Life of Pablo fra Kanye West, nå Ye, i februar 2016. Årsaken, ifølge Tidal, var at systemet kollapset på grunn av den store pågangen.