POLITIKK

Næringsminister Jan Christian Vestre presenterte onsdag regjeringens nye tiltak for raskere grønn omstilling i industrien.
Næringsminister Jan Christian Vestre presenterte onsdag regjeringens nye tiltak for raskere grønn omstilling i industrien.

Høyre: Regjeringens 15 milliarder kroner til grønn omstilling er et skamløst budsjettriks

Regjeringen setter av til sammen 15 milliarder kroner i budsjettene for 2023 og 2024 til grønn omstilling. Høyre kaller det resirkulering av gamle løfter.

Publisert

– Vi øker nå innsatsen med 15 milliarder kroner for å avlaste risiko og bidra til utvikling av banebrytende teknologi som Norge og verden trenger. Dette er aktiv næringspolitikk i praksis. Nå kan de beste prosjektene innen grønne verdikjeder konkurrere om midler som vil utløse mange ganger så mye privat kapital. Hele landet inviteres med, sa næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) under en pressekonferanse regjeringen holdt torsdag morgen.

Pengene gis som en kombinasjon av egenkapital, garantier, lån og tilskudd. Pakken er del av regjeringens grønne industriløft.

Grønt industriløft var et tiltak regjeringen opprettet i fjor for å bistå norsk industri gjennom det grønne skiftet. Da ble behovet for statlig risikoavlastning anslått til om lag 60 milliarder kroner fram til 2025.

De 15 milliardene regjeringen lanserte torsdag er en del av denne rammen.

– Vi øker tempoet

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) var sammen med Vestre da regjeringens la fram sitt nye grønne veikart torsdag.

– Vi må både skape og dele. I Norge har vi et næringsliv i verdensklasse. Det er viktig når vi nå skal gjennom den største omstillingen i historien. Vi øker nå tempoet i arbeidet med grønt industriløft, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Pengene skal inn i statsbudsjettet for 2024 og nysaldering for 2023. Da Grønt industriløft ble lasert av regjeringen i fjor skulle det omfatte sju satsingsområder. Nå utvider regjeringen ordningen med to nye områder, solindustri og manufacturing, på godt norsk produksjonsindustri.

– Solenergi dere, det blir bare mer og mer viktig for europeisk energiforsyning og det norske markedet er også i vekst. I Norge er vi verdensledende og har vært banebrytende det siden 1990-tallet, uttalte Vestre og trakk fram at solenergi er område hvor Norge og Europa må jobbe for å løsrive seg fra Kina som har dominert markedet etter ti år med kraftige subsidier.

Ulike reaksjoner

Nikolai Astrup i Høyre kaller lanseringen torsdag for fagre ord fra regjeringen.

– Mangel på kraft og tilgjengelig nettkapasitet fram mot 2030 kortslutter den grønne omstillingen i Norge. Fagre ord fra næringsministeren endrer ikke på dette. Dagens presentasjon inneholdt lite nytt, sier Astrup.

– Det nye er at regjeringen tyr til et skamløst budsjettriks. Økt kapital til Nysnø og Siva skal bevilges i desember i år. Det er et triks for å få oljepengebruken i 2024 til å virke lavere enn den i virkeligheten er og et brudd på Stortingets budsjettregler, sier Astrup videre.

På den andre siden er reaksjonen fra SV derimot det motsatte:

– Dette er godt jobbet av Jan Christian Vestre og Arbeiderpartiet. SV sa i vinter at vi må ha et svar på USA og EUs kraftige satsing på grønn industri, og fikk gjennomslag for det i budsjettforhandlingene i vår. Dette er en god oppfølging av den enigheten, sier nestleder Torgeir Knag Fylkesnes.

Økte rammer

I den oppdaterte planen som ble lagt fram foreslår regjeringen blant annet å øke rammen for Eksfins mest brukte garantiordning med 10 milliarder og øke rammen for lavrisikolån fra Innovasjon Norge med 1 milliard.

Regjeringen setter også av 1 milliard kroner over fem år som innovasjonstilskudd til batteriindustrien.

– Gjennom at vi stiller opp med mer statlige lån og garantier til de beste prosjektene vil vi bidra til raskere teknologiutvikling og til at flere private investeringer skjer i Norge. Vi vet av erfaring at slike virkemidler er svært effektive, sier Vestre.

Pollestad peker på at skog- og trenæringen og annen bioøkonomi har potensial for stor verdiskapning og utvikling av arbeidsplasser.

– Det å erstatte fossilt karbon med bioressurser er en viktig del av den grønne omstillingen. Dette gir store muligheter både for primærnæringene og industri basert på bruk av biomasse, sier Pollestad.

Lagspill er avgjørende

Partene i arbeidslivet er derimot mer entydig positive. Både i NHO og LO tas nyheten fra regjeringen godt imot torsdag.

– Skal vi ta vare på konkurransekraften i næringslivet, sikre gode jobber og samtidig få til en rettferdig omstilling er det avgjørende at offentlig og private spiller på lag, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

– Dette er verktøy vi har etterspurt og vi har tro på at dette vil kunne bidra positivt. Suksesskriteriet for pakken vil være om det fører til mer aktivitet, sier viseadministrerende direktør Anniken Hauglie i NHO.

Presidenten i NITO, fagorganisasjon for ingeniører og teknologer med bachelorgrad, er kritisk til skjevheten i regjeringens satsing og mener den ikke tar hensyn til at den krever nok mennesker med riktig kompetanse.

– Vi står midt i en varslet kompetansekrise som bare blir større. Regjeringens oppdaterte veikart for grønt industriløft er pinglete og lite konkrete tiltak når det gjelder kompetanse og framtidas arbeidskraft, sier president Trond Markussen.

Powered by Labrador CMS