Næringsminister Jan Christian Vestre presenterte fredag Norges svar på den amerikanske subsidiepakken Inflation Reduction Act (IRA).

– Det er veldig positivt at USA legger til rette for grønne investeringer. Det vil redusere CO2-utslipp globalt, bidra til at utviklingen går raskere og at prisen på grønn teknologi blir lavere. Men i Norge skal vi ikke konkurrere om å være billigst eller mest subsidiert. Vi skal fortsette å drive en aktiv omstillingspolitikk og målrette virkemidlene våre mot kompetanse, teknologi, innovasjon, kvalitet og produktivitet, sier Vestre i en pressemelding.

Det ble lagt frem fem tiltak som ifølge regjeringen skal bidra til å skape mer grønn industri i Norge:

Én milliard kroner til innovasjonstilskudd for større batteriprosjekter

Regjeringen foreslår i kommende statsbudsjett et innovasjonstilskudd for større batteriprosjekter av IPCEI-karakter, det vil si viktige prosjekter med felleseuropeisk interesse. Innovasjonstilskuddet har en ramme på om lag én milliard kroner over fem år og vil ligge under Innovasjon Norge.

Deltakelse i EUs hydrogenbank

Regjeringen tar sikte på at norske prosjekter skal kunne delta i den kommende hydrogenauksjonen under EUs innovasjonsfond. Programmet skal gi femårig støtte til produksjon av grønt hydrogen og skal etter planen gjennomføres i slutten av 2023. Budsjettet er på på 800 millioner euro.

Kapitalvirkemidler i Grønt industriløft

Regjeringen vil styrke kapitalvirkemidlene i Grønt industriløft, som er en plan for å skape nye og såkalt grønne industrietableringer, samt styrke eksisterende industri. Dette vil de gjøre ved å vri virkemiddelapparatet i grønn retning, heter det i en pressemelding. Hva det betyr konkret, er noe usikkert, men regjeringen skriver at det for eksempel kan være gjennom investeringer i selskaper, industribygg eller prosessutstyr. Regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet i høst.

Statlige lån

Regjeringen vil også legge til rette for at staten kan gi markedsmessige lån for å finansiere flere prosjekter innenfor grønne verdikjeder, også i tidlige faser. Også dette skal regjeringen komme tilbake til i forbindelse med statsbudsjettet i høst.

Kartlegging av risiko og sårbarheter i globale forsyningslinjer

Regjeringen skal kartlegge risiko og sårbarhet knyttet til de globale forsyningslinjene for viktige innsatsfaktorer, råvarer og produkter som importeres til Norge.