-- Den store skjevheten i relasjonen mellom investorer og gründere skaper en ekstra uheldig maktdymanikk, sier Fredrik Winther i Oslo Business Region, som nå lanserer regler for god oppførsel i tech-miljøet.

Oppgjøret med trakassering i tech-bransjen fortsetter. Mye startet med innlegget til dataingeniør Susan Fowler som fortalte om grove overtramp fra mannlige kolleger da hun jobbet i Uber. Siden fulgte det flere avsløringer i andre store internasjonale tech-selskaper, og også her hjemme omtalte Shifter Rianne Vogels i Bergens-startupen Volusense, som hevdet hun ble trakassert på jobb. Og i artikkelserien "Kvinner i tech" fortalte også flere ledende startupkvinner om hersketeknikker og sexisme i bransjen.

Leder Fredrik Winther i Oslo Business Region (OBR) har fått flere henvendelser det siste året, og har også via-via hørt om episoder i tech-miljøet i forbindelse med arrangementer. Det har imidlertid vært krevende å nøste opp i alle sakene, ifølge Winther. I forbindelse med She Future-konferansen i morgen lanserer OBR derfor en egen "Code of Conduct" for å gjøre noe med ukulturen på events.

– Vi gjør dette for å skape økt bevissthet, sier Winther.

All dårlig oppførsel

Det er en liste med flere punkter med det Winther kaller oppfordring til «normal oppførsel», som han håper arrangører av events vil formidle til deltagerne.

– De aller fleste oppfører seg, men vi håper med dette at de få unntakene som ikke gjør det, tenker seg om en ekstra gang, og at sannsynligheten for at slike ting skjer derfor blir mindre, sier Winther.

Han sier at historiene som verserer, gjerne handler om «folk i maktposisjoner». Ofte skjønner de ikke engang selv at de går over streken. Retningslinjene tar ikke bare for seg det man kan kalle «sexual harassment», men også all form for diskriminering og ubehagelig oppførsel.

Må lage rutiner

– Dere arrangerer jo landets kanskje største tech-event. Har det vært konkrete episoder på Oslo Innovation Week som gjør at dere går ut med dette?

– Nei, det har ikke vært spesielle tilbakemeldinger fra våre events på dette.

Winther sier at problemet virker til å være størst på kveldsarrangementer.

– På skalaen fra frokostmøter til julebord er de sosiale eventene mer utsatt, sier Winther.

Han viser til hvordan konferanser, workshops, hackathons og andre events er blitt stadig viktigere arenaer for læring og nettverking. Dette kombinert med at arbeidslivet i større og større grad består av mindre enheter, gjør at de vanlige kontrollmekanismene internt i etablerte selskaper ikke fungerer.

– Vi må lage rutiner for å fange det opp, når stadig flere arbeider utenfor corporates.

Nedarvet

– Er problemet størst på eventer der det serveres alkohol?

– På veldig mange eventer er det en faglig del på dagen og en nettverksdel etterpå der det er alkohol inne i bildet. Men jeg tror ikke alkoholen i seg selv er problemet. Det er nedarvede sosiale normer og ukulturer som vi ikke har blitt kvitt. Vi tror ikke en slik code of conduct løser alt, men det gir økt oppmerksomhet rundt problemet.

Det gjelder også de episodene som ikke er lovbrudd, men som likevel oppleves som et overtramp for den som opplever det.

– Det som er "uskyldig og innafor" for noen, oppleves ikke slik for andre. Det må vi minne hverandre på.

Bortvisning

– Det er jo greit med regler, men bør det ikke få noen konsekvenser for de som ikke klarer å oppføre seg?

– Jeg tror vi kommer enda lenger dersom vi har et ris bak speilet. Som arrangør bør man forbeholde seg retten til å kaste ut folk, ikke bare jobbe aktivt forebyggende. Og vi vil la oss inspirere av Slush sin «no assholes»-linje.

– Men er ikke problemet at folk er redd for å si i fra, fordi det kan få konsekvenser for dem, særlig i miljøet vårt der maktstrukturene mellom gründere som trenger penger og investorer som har penger er så tydelige?

– Det er helt sikkert tilfelle. Men #metoo-kampanjen har samtidig vist at mange tør å si i fra når man ser at andre sier i fra. Jeg tror likevel vi er lang fra å komme dit på startupfeltet. Den store skjevheten i relasjonen mellom investorer og gründere skaper en ekstra uheldig maktdymanikk. Forholdet til en investor kan være forskjellen på om selskapet lykkes eller ikke, og det gjør det ekstra vanskelig å si i fra, sier Winther.

Han påpeker hvor viktig det da er med organisasjoner som OBR, som spiller en mer nøytral rolle, og at disse kan være med å gi disse sakene den oppmerksomheten de fortjener.

I tillegg til selve regelverket setter Oslo Business Region opp en monitoreringstjeneste for trakasseringssaker, der folk kan sende mail til adressen Notnice@Oslobusinessregion.no og bruke hashtagen #notnice etter inspirasjon fra Slush.