Joakim Birkeli Jacobsen

Journalist, Shifter

Vance har jobbet flere år innen venture capital, men han er mest kjent som forfatteren av boken Hillbilly Elegy hvor han beskriver sin egen bakgrunn fra fattige kår og en familie i oppløsning som holder på nedarvede konservative verdier mens samfunnet rundt ham synes å falle sammen.

Boken, som er hyllet, men også er blitt kritisert av akademikere for å fremstille situasjonen for den amerikanske arbeiderklassen i midt-vesten i et for enkelt lys, ble nylig til en film av Ron Howard.

Vance har uttalt at han aldri ville kunne stemme på Donald Trump. Men voksende politiske ambisjoner møtte til slutt veggen uten Trumps støtte, i en delstat hvor Trump fikk åtte prosent flertall i 2020. Da Trump under et av sine mange folkemøter nylig, og på sedvanlig vis, kunngjorde at han støttet Vance med ordene: «Who are we endorsing? J.D. Mandell? He`s great!» (Mandell var en av Vance motstandere i valget), var det nok til å sikre seieren.

Peter Thiels langsiktige prosjekt

Samtidig var det en bakspiller som hadde grunn til å feire. Den legendariske og kontroversielle VCen og milliardæren Peter Thiel har spilt en sentral rolle i kulissene.

Thiel har en enorm stjerne i gründermiljøet. Investeringene hans i Facebook og Paypal samt opprettelsen av Palantir, tyder på en gudbenådet teft og evne til å se lengre enn de fleste.

«Musk bommer om ytringsfrihet»

Elon Musk kler seg i ytringsfrihetens klær som alibi for et rent finansielt oppkjøp, skriver Peder Engesæth.

Han er også kjent for å ha uvanlige politiske tilbøyninger i et ellers ekstremt liberalt Silicon Valley. Thiel finansierte Trump, og har lenge hatt nasjonalistisk-konservative verdier som han blant annet gjorde tydelig som redaktør for et tidsskrift han opprettet da han var student på Stanford. Senere har han vært mer opptatt av libertarianisme, en politisk retning som går langt i å gi markedet så fritt spillerom som mulig. Den er ofte assosiert med den politiske tenkeren Ayn Rand og bøkene hennes Atlas Shrugged og The Fountainhead (Kildens utspring på norsk) som har den verdiskapende gründeren som heltefigur i kamp mot reguleringer og byråkrati i velferdsstaten.

Nå har Thiel også blitt en sentral støttespiller for en gruppe som ønsker å spille en viktigere rolle på høyresiden i amerikansk politikk.

I en artikkel i Vanity Fair går det frem at Thiel har finansiert NatCon, en konferanse for alle de litt mer uvanlige tankesettene på den amerikanske høyresiden for tiden: «He’s long been a big donor to Republican political candidates, but in recent years Thiel has grown increasingly involved in the politics of this younger and weirder world—becoming something like a nefarious godfather or a genial rich uncle, depending on your perspective».

Thiel-kollegaer omfavner Trump-verdenen i jakten på makt

Vance løftes frem som en av Thiels viktigste politiske investeringer, ved siden av Blake Masters i Arizona. Thiel har gitt mer enn 10 millioner dollar til såkalte super PACs (juridiske enheter som gjør det mulig å støtte politikere direkte med store summer) tilknyttet de to. Begge har tidligere jobbet med og for Thiel, Vance i Mithril Capital og Masters som COO (chief operating officer) i Thiels family office Thiel Foundation.

Alle tre skal ifølge Vanity Fair-artikkelen være venner med den lite politisk korrekte tech-bloggeren Curtis Yarvin som i sin tid kritiserte Anders Behring Breiviks terrorhandlinger for å ikke gjøre noe effektivt for å stoppe Norges «kommunistiske» regjering.

Peter Thiel: Krypto er en revolusjonær ungdomsbevegelse

Ser Elon Musks Twitter-kjøp med politiske øyne

Thiels nettverk i Silicon Valley er viden kjent siden den såkalte Paypal-mafiaen hvor han og Elon Musk jobbet sammen, splittet opp og la tech-verden for sine føtter.

Det er uklart hvor tette bånd Thiel og Musk har i dag, men da Tesla-gründeren startet oppkjøpet av Twitter, var det mange liberale kommentatorer som pekte på at Musk, som tidligere var registrert som demokratisk velger, hadde begynt å omgås mer kontroversielle tenkere på høyresiden igjen, inkludert Thiel. Frykten som enkelte satte ord på, var ikke at Musk ønsket å kjøpe Twitter av finansielle årsaker, men at han hadde sett seg lei på at selskapets forsøk på å moderere innholdet tilsynelatende gikk hardest utover ytre høyre. Selskapet stengte Trump ute etter stormingen av kongressen i januar 2021.

Tech-milliardærer vil kontrollere mediene - uansett hvordan de vil se ut i fremtiden

Vance har i dag sitt eget VC-fond som er opprettet med støtte fra innflytelsesrike Marc Andreessen, den ene mannen bak Andreessen Horowitz. Andreessen har sin egen kamp med «liberal media». De siste årene har han satset på å bygge opp en egen nyhetstjeneste gjennom selskapet.

Tech-milliardærer ser tydeligvis verdi i å kontrollere hva som opptar folks oppmerksomhet. Amazons Jeff Bezos kjøpte Washington Post for 250 millioner dollar i 2013. Jack Mas Alibaba kjøpte South China Morning Post for 266 millioner dollar i 2015, samme året som Mark Zuckerberg sikret seg livsvarig kontroll over Facebook med 90 prosent av b-aksjene som gir 10 stemmer per aksje.

Musk endte opp med å betale 44 milliarder dollar for Twitter. I kampen fikk han god støtte fra Mark Andreessen. I en rekke twittermeldinger har han avfeid frykten rundt oppkjøpet og minnet om at Twitter er et selskap hvor eieren står fritt til å ta de grep han måtte ønske.

Fortsatt er det 80 prosent av ansatte i Silicon Valleys mange tech-selskaper som har klassisk liberale holdninger til politikk - på godt og vondt. Men nå er en liten splittelse i ferd med å bli synlig. Hva er det tech-eliten har skimtet der ute i horisonten, mon tro?