❞ «SaaSpokalypsen»: Når «bygg selv med AI» blir dyrere enn SaaS

Spørsmålet som nå diskuteres i produktteam og styrerom handler egentlig ikke om teknologi. Det handler om kapital.

Når selskaper velger å erstatte SaaS med egenbygde AI-løsninger, sparer de kanskje lisenskostnader. Samtidig binder de opp noe langt mer verdifullt: utviklertid, drift og langsiktig ansvar.

I mange tilfeller kan det vise seg å være en dyr byttehandel.

En bransje under press

I over 20 år har SaaS vært en av de mest lønnsomme modellene i tech. Bedrifter betaler abonnement for programvare som håndterer alt fra CRM og analyse til CMS og prosjektstyring.

Nå utfordres modellen av AI-agenter og nye utviklingsverktøy.

Debatten fikk ny fart da DeepLearning.AIs nyhetsbrev nylig løftet diskusjonen rundt Cursor og Sanity som del av en større «SaaSpocalypse»-fortelling.

Logikken er enkel: Hvis AI gjør det mulig å bygge programvare raskere og billigere enn før, hvorfor kjøpe den fra andre?

Scenarioet er lett å kjenne seg igjen i.

Tenk deg et produktteam i en norsk scaleup. De betaler for et CMS, et analyseverktøy og flere interne SaaS-løsninger. Samtidig sitter utviklerne med AI-verktøy som kan bygge en enklere versjon selv på noen dager.

Plutselig virker spørsmålet logisk: «Hvorfor betaler vi egentlig for dette?»

Kompleksiteten forsvinner ikke

AI har uten tvil redusert utviklingskostnaden dramatisk. Å bygge prototyper og interne verktøy har aldri vært enklere.

Men kompleksiteten har ikke blitt mindre. Den har bare flyttet seg.

Når en virksomhet velger å bygge selv, overtar den ansvaret for API-kostnader som kan skalere uforutsigbart, vedlikehold teamet aldri egentlig planla å håndtere, og kompetanse som må bygges opp eller ansettes. I tillegg kommer klassiske utfordringer som datakvalitet, sikkerhet og drift.

AI kan gjøre det enkelt å generere kode. Men den fjerner ikke behovet for drift.

Den kan til og med skape en ny type teknisk gjeld: kode ingen i teamet egentlig har skrevet eller fullt ut forstår. Når API-ene til OpenAI eller Anthropic endres – noe de gjør ofte – sitter man plutselig med en egenutviklet kodebase som må feilsøkes uten en supportavdeling å ringe.

AI gjør det billig å bygge programvare. Det gjør det ikke billigere å eie den.

Den kan til og med skape en ny type teknisk gjeld: kode ingen i teamet egentlig har skrevet eller fullt ut forstår.

Vi flytter bare nedover i stacken

Knut Melvær i Sanity pekte på nettopp dette i et LinkedIn-innlegg etter at DeepLearning.AI løftet Cursor/Sanity-debatten.

Selv når vi bygger mer selv med AI, skjer det sjelden fra bunnen av. De fleste løsningene bygger fortsatt på tjenester, biblioteker og API-er andre vedlikeholder.

Når selskaper sier de skal «bygge selv med AI», betyr det derfor sjelden at de ruller ut egne servere eller utvikler algoritmer fra bunnen av.

Det som egentlig skjer, er at de flytter seg nedover i stacken. Fra et applikasjonslag – SaaS – til et plattform- eller infrastrukturlag.

Koden kan være ny. Men avhengighetene, API-ene, infrastrukturen og den driftsmessige byrden er fortsatt reell.

Når utviklertid blir kapitalbinding

Dette handler ikke bare om teknologi. Det handler også om kapital og ressursallokering.

Når et selskap velger å bygge interne alternativer til etablerte SaaS-verktøy, binder det samtidig opp noe av sin mest verdifulle kapital: utviklertid.

Timer som kunne vært brukt på produktinnovasjon, differensiering eller vekst, brukes i stedet på å vedlikeholde interne verktøy.

AI reduserer kostnaden ved å bygge. Men det endrer ikke nødvendigvis verdien av hva teamet ditt burde bruke tiden sin på. Å bygge hyllevare selv er sjelden god ressursallokering.

Fra verktøy til arbeid

Dette betyr ikke at SaaS forsvinner. Det betyr at SaaS må utvikle seg.

AI-native SaaS handler ikke om å legge en chatbot på toppen av et eksisterende produkt. Det handler om at programvaren faktisk gjør arbeidet for deg.

Før kjøpte vi programvare for å gjøre jobben selv. Nå begynner vi å kjøpe programvare som gjør jobben for oss.

Denne endringen påvirker også hvordan programvare prises. Financial Times rapporterte nylig at Salesforce-sjef Marc Benioff avviser ideen om en SaaS-apokalypse, men samtidig peker på at AI presser frem nye prismodeller.

Der setebasert prising tidligere dominerte, vokser nå modeller basert på faktisk bruk – eller såkalt «agentic pricing», der kunder betaler for oppgaver programvaren utfører.

Hvis AI gjør arbeidet, gir det mindre mening å betale per bruker. Da gir det mer mening å betale for resultatet.

Spørsmålet ledere bør stille

Den virkelige endringen handler ikke om at SaaS forsvinner. Den handler om at programvare blir mer autonom.

Kanskje vil fremtidens systemer ikke først og fremst være designet for mennesker, men for AI-agenter som bruker dem på våre vegne.

Det vil endre både brukergrensesnitt, prismodeller og hva slags verdi programvareselskaper leverer.

Utviklingskostnaden har falt dramatisk. Men kostnaden for eierskap, drift og ansvar har ikke.

Neste gang teamet foreslår å bygge en intern erstatter for et SaaS-verktøy «fordi AI gjør det på en helg», bør du ikke spørre om de kan bygge det.

Du bør spørre om de er klare for å eie det. For alltid?

I en verden der alle kan skrive kode, er ikke koden lenger den største kostnaden. Det er ansvaret for den.