Det er forbausende at regjeringen som det siste året har vært tydelige på at norsk cybersikkerhet må styrkes nå likevel fjerner insentivet til å bygge datasentre i Norge. Dette er skadelig for den norske cybersikkerheten. Redusert el-avgift for datasentre er nødvendig for at det skal kunne bygges datasentre innenfor Norges grenser, fremfor at staten og bedrifter må leie plass i datasentre i utlandet. De dataene som hver dag skapes i helsevesenet, energisektoren, og finans må lagres et sted. Jeg håper vi ikke behøver å forklare regjeringen at «skytjenester» bare betyr en harddisk plassert et annet sted. Det er tryggest for oss alle om disse dataene fortsatt befinner seg i Norge.

Mangelen på ingeniører og teknologer i norske bedrifter forsterkes av statsbudsjettet

Norge trenger 40.000 flere ansatte med IKT-utdannelse innen 2030 ifølge en beregning gjort av Samfunnsøkonomisk Analyse. Dette medfører at Norge burde ha etablert 1.760 nye studieplasser innen IT allerede i 2021. Regjeringens svar i 2022 er å kutte tilbudet med 1.500 studieplasser innen realfag og IKT. Jeg frykter at dette kuttet vil forverre mangelen på kompetanse for hvert år som går. Samtidig ønsker regjeringen å kutte ned på konsulentbruken i staten, og melder seg dermed på som enda en enorm konkurrent i arbeidsmarkedet.

Arbeidsmarkedet for it-ingeniører har i lang tid vært overopphetet. Behovet for deres kompetanse er enormt, og bedrifter i hele landet konkurrerer om et lavt antall kandidater. Jeg unner alle våre dyktige ingeniører å kunne være selektive i et arbeidsmarked hvor de er ettertraktede. Konsekvensen er likevel enorm for norske virksomheter når etterspørselen etter it-spesialister fører til arbeidsgivere må kuppe hverandres ansatte så hyppig at viktige prosjekter kontinuerlig stopper opp. Konkurranse i arbeidsmarkedet er sunt. Statlig styrt dissonans mellom tilbud og etterspørsel er ikke det.

Klima- og miljøfiendtlige skatter og avgifter

Da statsminister Jonas Gahr Støre og næringsminister Jan Christian Vestre lanserte Veikart for grønt industriløft i juni, var vi mange som ble imponert. Dette var riktig retning for Norge å ta, i møte med klima- og miljøutfordringene. Regjeringen anslo den gang at det var behov for 60 mrd. kroner allerede innen 2025 i statlig risikoavlastning for å insentivere investeringer i grønt skifte. Etter regjeringens forslag til økt skattelegging av norsk næringsliv gjennom økt arbeidsgiveravgift og økt formuesskatt, ser det nå tvert imot ut som regjeringen ønsker å redusere veksten i grønne industrier.

Tilveksten av oppstartselskaper som leverer tjenester og produkter som skal revolusjonere sine respektive sektorer får nå bremser på hjulene av regjeringen. Så klart skal vi bidra til velferdssamfunnet, men dette forslaget struper de forutsetningene norsk næringsliv trenger for å lykkes. Energi.AI, som mange andre selskaper, starter med en visjon. Vår visjon er å bidra til et netto lavutslippssamfunn. For å kunne nå dette trenger vi å investere tilbake i bedriften vår og våre ansatte, slik at vi kan jobbe for en bedre fremtid.