❞ AI krymper ikke dødens dal - den endrer bare inngangen til den

Jeg leste saken i Shifter om at man nå kan «bygge en bedrift på 30 minutter», og at dødens dal krymper.

Jeg skjønner entusiasmen. Jeg deler mye av den. AI har faktisk endret hva som er mulig å få til alene. Det som tidligere krevde et helt team, kan nå bygges av én person med riktige verktøy. Det er imponerende.

Men jeg deler ikke helt konklusjonen.

For meg har dødens dal aldri først og fremst handlet om hvor raskt vi klarer å bygge noe. Den har handlet om om det vi bygger faktisk har robust etterspørsel.

Jeg har selv bygget et selskap som løste et stort problem, vokste raskt på transaksjoner og inntekter, hentet kapital og ansatte folk. Vi var aldri i en klassisk dødens dal. Vi gikk raskt opp. Og så krasjet vi raskt.

Dødens dal ser annerledes ut enn det.

Det er selskapene som aldri helt får fart, men heller aldri stopper. De har litt inntekter, litt vekst, litt håp. De henter kapital igjen og igjen. Noen ganger på stadig lavere verdsettelse. De jobber intenst. De presenterer noe fremdrift. Men strukturen under er ikke sterk nok.

De lever lenge i en mellomtilstand mellom bevegelse og bærekraft.

Det er denne dalen jeg tenker på.

AI gjør det utvilsomt enklere å komme raskt i gang. Man kan bygge en første versjon fortere, komme ut i markedet tidligere og teste antagelser med lavere kostnad. Det er en stor fordel. Ikke fordi det gjør teknologien “tryggere”, men fordi det gjør læringen billigere.

Markedsrisikoen er likevel den samme.

Etterspørselen blir ikke sterkere fordi koden er billigere. Betalingsviljen øker ikke fordi man kan bygge på 30 minutter. Og en forretningsmodell blir ikke mer robust av at den er AI-generert.

I artikkelen advares det mot «AI-slapphet» og at en startup ikke er en bedrift før den har en betalende kunde. Det er vanskelig å være uenig i.

Samtidig vet vi at én betalende kunde ikke er det samme som en bærekraftig virksomhet. Det er én transaksjon. Det sier lite om gjentakbarhet, marginer eller om økonomien tåler vekst.

Det samme gjelder ideen om “null-person-bedrifter”. I avgrensede nisjer kan det fungere. AI kan optimalisere prosesser og automatisere store deler av verdikjeden. Men noen må fortsatt definere hva som skal optimaliseres, hvilket problem som er verdt å løse, og hvilke signaler som betyr fremgang.

Når friksjonen i et system reduseres, øker aktiviteten. Flere starter. Flere tester. Flere lanserer.

Men retningen bestemmes fortsatt av hvor godt man har forstått problemet, kunden og økonomien i det man bygger.

Derfor tror jeg ikke dødens dal forsvinner. Den flyttes fra teknisk kompleksitet til strategisk dømmekraft.

I en verden hvor nesten alt kan bygges raskt, blir det å velge riktig problem og riktig kunde viktigere enn noen gang.

AI er en enorm kraft.

Men den kan ikke ta ansvar for feil premisser.