Fredrik Winther i Oslo Business Region. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

Oslo Business Region brukte to millioner mer enn de hadde. OBR-sjef Fredrik Winther tar selvkritikk

Publisert Sist oppdatert

Et underskudd på to millioner kroner har fikk Oslo kommunes næringsbyråd til å reagere. --Vi har hatt for mange aktiviteter i 2017, sier OBR-sjef Fredrik Winther.

I en artikkel i Dagsavisen kommer det frem at Oslo Business Region har levd over evne, og har i 2017 brukt mer penger enn de har hatt til rådighet.

--Økonomistyringen i OBR har ikke vært god. Jeg ble først fullt kjent med situasjonen i april i år. Da tok jeg grep. Utsending av tildelingsbrev og generalforsamling ble utsatt, og forlangte at styret kom opp med en plan, sier næringsbyråd Kjetil Lund til Dagsavisen.

OBR er et AS, men heleid av Oslo kommune. Mandatet til selskapet er å legge til rette for nyskapning av bedrifter, utvikle eksisterende næringsliv, samt promotere Oslo internasjonalt som en attraktiv by.

--Hvordan kan dette skje at dere går med et underskudd på to millioner kroner?

--Normalt tenker man at et underskudd tyder på at butikken går dårlig, men for oss, som lever av offentlige midler, så har vi fått et underskudd fordi vi har hatt for mange aktiviteter i 2017. Vi oppdaget det for sent til å hente det inn, så vi har brukt våren på å lage en plan og nye rutiner, sier Fredrik Winther, daglig leder i OBR til Shifter.

--Men hvordan kan dere oppdage det for sent? Har dere ikke rutiner for det?

--Fordi vi har satt i gang aktiviteter som det har vært for sent å stoppe. Men dette skal ikke skje og det er mitt ansvar at det ikke har vært oppdaget tidlig nok, sier Winther.

--Hvordan unngår dere at dette skjer igjen?

-- Vi har laget nye rutiner ved å følge opp økonomien måned for månend. Summen av aktivitetene i fjor ble for stor i forhold til inntektssiden, dessverre, men nå har vi en plan for å innhente underskuddet, sier Winther.

--Vil OBR gå på en budsjettsmell i 2018?

---Nei. Det skal ikke skje. Ikke slik som vi har lagt opp planen og løpet nå, sier Winther.

Mener mange gründer ikke får hjelpen de fikk tidligere

OBR har også blitt kritisert for ikke henvende seg til alle gründere, men kun en spesifikk del av entreprenørskapet i Oslo.

Ifølge Marius Sandvik, som tidligere jobbet ved Servicekontoret for næringslivet i Oslo, og som ble nedlagt da OBR ble etablert, mener at mange gründere nå ikke får den hjelpen de fikk før.

– Helt siden Servicekontoret ble lagt ned har det vært en strøm av folk fra Oslo på kursene våre, sier Sandvik til Dagsavisen.

Han jobber nå i «Det kongelige selskap for Norges vel», hvor han blant annet arrangerer kurs for næringslivet og nystartede bedrifter i Follo og Østfold. Det kan være kurs i forretningsutvikling, regnskap, i å lage forretningsplaner, eller lignende, skriver Dagsavisen.

--Har tilbudet i Oslo blitt dårligere for gründere generelt etter at Servicekontoret ble lagt ned?

--Nei, tvert imot, generelt har tilbudet blitt mye bedre. Det gjenspeiler også antallet som starter opp, sier Fredrik Winther.

--Også for vanlige gründere som ikke har ambisjon om å bygge skalerende teknologi-selskaper?

--Jeg er ikke enig i skillet mellom vanlige gründere og teknologi-gründere. De digitale utfordringene treffer alle, sier Winther.

--Men hvorfor må Oslo-gründere reise til Follo for å få relevante oppstartskurs?

--Jeg tror ikke de må det. Rett og slett. NAV tilbyr slike kurs.  DNBs oppstartsloser tilbyr dette gratis. Da er det ikke riktig å bruke kommunens penger på slike tilbud. Vi har hatt nærmere 2000 innom våre «startup days»-event i året. Etter hvert eneste arrangement evaluerer vi, og det er ingen som har etterspurt den typen etablererkurs som går ut på å etablere et selskap og lignende. Våre deltagere vil ha 1-1-møte med folk som kan hjelpe dem,  som feks Innovasjon Norge, og bygge nettverk med gründere i samme situasjon, samt få faglig input på nye teknologiske løsninger, sier Winther.

--Kan det være fordi dere spør «feil folk» om dette? De «vanlige gründerne» søker seg kanskje nettopp til steder som Follo?

-- Da Servicekontoret eksisterte, handlet det om veldig elementære ting som hvordan registrere et selskap, hvordan lage en forretningsplan og hvordan komme seg gjennom skjemaveldet som eksisterte da. Det var over 15 år siden det ble etablert, og det var et behov for den type kurs da. Når OBR begynte for fire år siden, var ikke situasjonen slik lenger. Det har kommet en rekke nye tjenester og informasjon som gjør det enkelt å sette opp et selskap. Summen av dette har gjort til at vi vurderte at det ikke det var der behovet var størst. Det handler ikke om tech-gründere vs vanlige gründere, men at alle er berørt ny teknologi og at temaer som digital markedsføring er relevant for alle gründere, sier Winther.

--Men dere er jo veldig tech-fokuserte. Majoriteten av eventene deres handler om teknologiselskaper.

--Ja, en stor del, men vi har «Startup days på alt mulig», men det er bevisst at vi satser på digitalisering. Det er der den store utviklingen skjer og det er der vi har sett at vi kan fylle et hull. Det er ikke tilfeldige valg bak dette. Vår tilnærming er å hele tiden søke å forstå økosystemet for entreprenørskap, så leter vi etter huller i økosystemet og utvikler tjenester som kan fylle disse. Et eksempel vi har bidratt til er Angel Challenge. Det var et behov for å trene mindre investorer i møte med selskaper. Når går det for egen maskin, og vi har trukket oss ut, sier Winther.

Han forteller videre at det ikke er gitt at OBR skal fortsette med «Startup days»

--I dag er infoen enda enklere tilgjengelig enn den var for noen år siden. Det er flere møteplasser og tilnærmet grensløst med digitale kurs og tips. Da kan det hende vi kan få mer ut av ressursene, og oppfylle vårt mandat bedre, ved eksempelvis å satse mer på partnerskap mellom etablert næringsliv og oppstartsselskaper eller andre aktiviteter, sier Winther.

Arrangerer kiting på Haugastøl

--Men dere har også en del lukkede arrangementer for utvalgte tech-gründere og investorer. Er dere elitistiske eller er alt deres tilbud åpent for alle?

--Hvis man har en tjeneste som handler om å koble selskaper mot investorer på et visst nivå, som det er et behov for, for eksempel det å få inn inn internasjonal kompetent kapital, da prioriterer man den målgruppen som er der, og ikke selskaper som ikke har det behovet.

-- Men dere arrangerer blant annet en tur til Haugastøl for spesielt utvalgte hvor dere kiter. Er det riktig bruk av offentlige midler?

--Nei, det er ikke riktig bruk av offentlige midler å bruke de på kiting, men vi lager møteplasser hvor investorene betaler turen sin selv, sier Winther.

--Men er ikke dette subsidiert?

--Oppstartsselskapene betaler kostpris.

--Hva ligger i kostpris?

--De har betalt det det har kostet for reise og overnatting og investorene har betalt sin bit, så har vi tatt oss av selve konferansedelen. Noen av foredragsholderne som har bidratt har betalt mindre.

--Kan dere bli bedre for alminnelige gründere? Eller er det ikke et behov for det?

--Vi kan alltid bli bedre på alt vi gjør, derfor evaluerer vi og analyserer. Jeg liker ikke det skillet mellom vanlige gründere og teknologi-gründere. Jeg tror alle som starter selskaper i dag har de samme utfordringene. De skal utvikle tjenester i et marked som endrer seg raskt, så de må kunne noe om nye forretningsmodeller, markedsføring i nye kanaler osv, det er allment for alle. Alle må forberede seg på å utnytte og bli utfordret på ny teknologi, sier Winther.

Noe Winther selv trekker frem som de har fått kritikk for, er at de kjører nesten alle eventer på engelsk og ikke norsk.

--Det kan oppleves som elitistisk. Men vi så helt fra starten av, da vi ikke gjorde det, at 20-30 prosent som hadde en annen språklig bakgrunn da falt utenfor. De er mer komfortable med engelsk. Oslo er en by med mange nasjonaliteter. Et av de beste integreringstiltakene er å hjelpe alle med å bygge sin egen arbeidsplass, så det var et bevisst valg for ikke å ekskludere denne målgruppen.

--Kommer dere til å fortsette med eventer på engelsk?

--Ikke slavisk, men vi ser at vi treffer bredere da, som er en grunn til å gjøre det. Vi tilpasser oss de tilbakemeldingene og analysene vi gjør. Vi har ikke noe prestisje i noen av våre aktiviteter. Hvis noe ikke virker etter hensikten, så slutter vi med det, sier Winther.