Kommentar skrevet av Tord Dale, daglig leder i Maritimt Forum. Bakgrunnen er IKT Norges kommentar: Et budsjett for seilere, ikke for startups". 

Å angripe andre næringers rammevilkår fordi en ikke fikk det slik en ville i statsbudsjettet, slik direktør i IKT Norge Fredrik Syvertsen gjør har aldri vært en god strategi for gjennomslag. Særlig når det er åpenbart at en mangler kunnskap om næringen, om ordningene man angriper og hvorfor et stort flertall på Stortinget stiller seg bak disse.

Norske sjøfolk – en viktig del av en teknologiledende klynge.

I 2015 eksporterte den norske maritim-næringen varer og tjenester for 284 milliarder kroner. På få andre områder er Norge så synlig globalt som på maritim teknologi. Verden over vil du for eksempel finne styringssystemer på skip fra Kongsberggruppen. De mest avanserte styringssystemene holder skipet på samme geografiske posisjon, på tross av vær og havstrøm.

Næringen tok i bruk kombinasjonen av big data, maskinlæring og robotisering lenge før disse begrepene ble dagligtale. Tar IKT Norge turen til teknologibedriften Offshore Simulator Centre i Ålesund vil du finne sjøfolk fra hele verden i Ålesund. Gjennom simuleringer øves det på avanserte operasjoner, for eksempel på dypt vann. Bak simuleringene ligger en datakraft og programmeringsjobb uten sidestykke i Norge.

Vi ønsker oss nysgjerrige digitale hoder

For startups med ambisjoner er maritim og shipping en tilgjengelig inngang til et globalt marked med stort potensial.  En næring som har vært og er dels teknologikonservativ, men har forstått at digitalisering får konsekvenser for den:

• Danske Maersk ser på hvordan blokkjedeteknologien kan brukes til å gjøre anonym sanntidsrapportering på CO2 utslipp.
• To store norske rederier som Klavness og Willhelmsen har laget egne tech-labber , og er blant annet i ferd med å utvikle programvare for logistikk og flåtestyring som kan endre bransjen.
• Den digitale startupen Xeneta kan potensielt snu opp ned på det globale containermarkedet, og hentet på starten av året 100 millioner i venturekapital. Investoren har sin bakgrunn i shipping.

Innovasjon og entreprenørskap skjer gjennom erfaring.

Grunnlaget for de fleste innovasjoner som har lykkes er ideen om at «dette kan løses bedre». Slik er det også for sjøfart, og i maritime næringen har vi drevet «build, measure, learn» lenge før Eric Ries skrev sin bok Lean Startup. En stor del av innovasjoner springer nettopp ut fra sjøfolk som selv har utforsket bedre måter å løse oppgaver på.

Dernest er det også slik at det for maritim innovasjon, som alt annet, er viktig med en god dialog med brukergruppen for å lykkes med gode produkter. Den erfaringsbaserte kompetansen sjøfolk besitter vært avgjørende for at Norge har kunne tatt den posisjonen vi har i dag. Grunnleggende for innovasjonene er et tett samspill mellom ulike deler av næringen der den kompetansen sjøfolkene besitter har en avgjørende rolle.

Fredrik, jeg utfordrer deg: Start-up miljøet i Oslo er svært bra og viktig, men teknologi-Norge er mer enn dette. Blir du med ut på tur, lærer og lar deg inspirere av det som skjer i en av Norges mest innovative næringer? Eller kanskje kan vi gjøre noe sammen, som kopler våre næringer og dine startups. I mellomtiden, når du nå skal på høringer i Stortinget, håper jeg du tar med deg vårt budskap. IKT Norge har mer å tjene på å samarbeide enn å angripe andre næringers rammevilkår.