FinSHIFT 31.08.2022

Utsatt, men ikke frossen betaling

Publisert

Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.

Hva er saken?

Galopperende matpriser er foreløpig et større problem i Storbritannia enn i Norge. I august økte de britiske matprisene med 11,6 prosent. Det kan sammenlignes med den norske juliveksten på 7,6 prosent,

Det har ført til at den britiske frossenmatkjeden Iceland nylige lanserte et mikrolån, eller en «kjøp nå, betal senere»-løsning om man så vil, på beløp opp til 100 pund, cirka 1150 kroner,

Tilbudet er tatt frem i samarbeid med det etiske lånselskapet Fair For You. Det fungerer slik at kunden søker om å få et såkalt «Food Club Card» fra låneselskapet. Den som blir godkjent får da et kort som er ladet med 25-75 pund og som bare brukes i en bestemt Iceland-butikk. Vil man kunne bruke det i flere, kan kredittgrensen utvides opp til 100 pund. Minimum ti pund i uken må betales tilbake og det hele er rentefritt.

Iceland beskriver det som at de bare prøver å gjøre det litt enklere for briter i pengenød å kunne kjøpe mat.

Kritikerne, deriblant flere parlamentsmedlemmer, mener at kjeden bare prøver å lure kunder som egentlig ikke har råd, til å bruke penger de ikke har. Labour-politiker Stella Creasy har kalt tiltaket «dypt uærlig». Det vil si, kritikken er omtrent den som som pleier å brukes mot Klarna og de andre store BNPL-selskapene.

Iceland har slått tilbake og sier tester med over 5000 deltakere har gitt positive effekter. Ifølge kjeden skal muligheten til å skyve på matbetalingene ha ført til at 71 prosent av deltakerne har unngått å komme etter med andre betalinger som leie og skatter. 92 prosent oppgir også at kortet har gjort at de har kuttet ned på eller helt sluttet å bruke matsentraler.

Hvorfor er dette interessant?

«Kjøp nå, betal senere»-løsninger er stort sett koblet til store selskaper som Klarna, Afterpay, Affirm, Paypal og andre.

At enkelte butikkjeder skulle tilby en løsning for utsatt betaling bare i egne butikker, er derimot et fenomen som i hvert fall FinShift ikke har vært borti tidligere.

Men hvorfor ikke. Dette er vel egentlig bare en moderne versjon av en kjøpmann i gamle dager, som kjente alle, og som lot betrodde mennesker handle uten å betale med en gang..

Hva er konsekvensen?

Det er nok ikke et fenomen som vil bli utbredt med det første, verken i Storbritannia. eller Norge.

Skal man låne ut penger, må det gjerne regulering inn i bildet, og da blir det fort et altfor komplekst prosjekt for en butikkjede. Antallet långivere som kan tenke seg å utfordre giganten Klarna med BNL-løsninger i mikroformat, kan heller ikke være stort.

På den andre siden kunne det har vært interessant å se hvordan responsen og reaksjonene hadde blitt om Rema, Coop eller Norgesgruppen hadde prøvd seg på noe slikt.

Relaterte saker

Britisk supermarket lanserer BNLP for å møte økende matpriser (Finextra)
Iceland får kritikk for «dypt uærlig» bruk av BNPL (Daily Mail)

Powered by Labrador CMS