FinSHIFT 10.08.2022

Tøffere tider– fortsatt optimisme

Publisert Sist oppdatert

Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.

Stine Sofie Grindheim i Dealflow og Amalie Holt i Folkeinvest

Hva er saken?

Syv måneder inn i 2022 må det en heftig sluttspurt til for at norsk aksjebasert folkefinansiering skal klare å forlenge den uavbrutte vekstkurven enda et år.

I fjor tilrettela Folkeinvest og Dealflow emisjoner for henholdsvis 330 og 295 millioner kroner. Hittil i år er tilsvarende tall for selskapene cirka 130 og knapt 80 millioner kroner.

Det er litt under en tredjedel av fjorårets totalsum på 625 millioner kroner og langt fra de ambisjoner som selskapene hadde ved årsskiftet, og som ville ha ført dem godt over milliarden i samlet emisjonsbeløp.

Det er først og fremst Dealflow som det har gått tregere for. Selskapet er langt bak fjorårstallene.

– Etter at Russland invaderte Ukraina skjedde det en endring, nærmest over natta, hos oss. Hele verdikjeden begynte å holde igjen, sier Dealflows Stine Softe Grindheim til Shifter.

Folkeinvest ligger ikke så langt bak fjoråret. Etter syv måneder i 2022 er det omtrent der de var etter første halvår i 2021.

– «Tørken» som Dealflow har snakket om har nok ikke rammet oss på samme måte. Vi opplever god pågang fra kapitalsøkende selskap, og god investeringsvilje fra investorer i folket, sier Amalie Holt i Folkeinvest.

Hvorfor er dette interessant?

Folkefinansiering i Norge har i praksis bare eksistert i oppgangstider.

Så sent som ved årsskiftet var optimismen fortsatt på topp. Spådommene og planene handlet mer om internasjonal ekspansjon og hvor store emisjonene kunne forventes å bli, enn om den fortsatte veksten skulle stoppe opp.

Første halvår i 2022 er den første perioden med skikkelig uro i markedene. Det er også første gang at det er oppstått et klart skille mellom Dealflow og Folkeinvest, når man setter de samlede emisjonsbeløpene opp mot hverandre.

Om det skyldes Dealflows tilsynelatende strengere nåløye for å få en kampanje publisert, eller det enkle faktum at Folkeinvests investorbase nå er blitt mer enn dobbelt så stor som Dealflows (43.000 mot cirka 20.000), skal FinShift ikke spekulere på. Vi nøyer oss med å konstatere at forskjellen er der.

Hva er konsekvensen?

Spørsmålet om hvordan et forholdsvis nytt investeringsmarked som folkefinansiering ville påvirkes av strammere tider, har vært luftet tidligere. uten at noen bastante konklusjoner er blitt trukket.

Foreløpig kan ikke situasjonen kalles for krise, selv om tallene er svakere enn i fjor. Samtidig skal det nok ikke mer til enn ytterligere et par doble rentehopp fra Norges Bank, nye dystre inflasjonsnyheter eller en eskalert situasjon i Ukraina, før krisen er der.

På den andre siden har Dealflow og Folkeinvest de tradisjonelt beste månedene foran seg, så skulle krisescenariene utebli, ligger det i kortene at tallene kan bedres betraktelig.

Med over 40 selskaper i pipelinen, utelukker ikke Amalie Holt at Folkeinvest kan klare det opprinnelige målet om en tilnærmet dobling i emisjonsbeløp. Selv om det krever tilrettelegging av emisjoner for nesten en halv milliard på de siste fem månedene.

Med en tøffere start på året er Dealflow litt forsiktigere, men Stine Sofie Grindheim har siktet seg inn på en bedring av fjorårets volumer.

Stine Sofie Grindheim, Dealflow (f.v.) og Amalie Holt, Folkeinvest Foto: Jörgen Skjelsbæk/Folkeinvest

Relaterte saker

Nå peker pilene hver sin vei for Dealflow og FolkeinvestTror på kampanjer på oppimot 100 millioner kroner i 2022Sikter på å bli Norges første lønnsomme folkefinansieringsselskap