Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.
Annonse
Hva er saken?
I midten av juni lanserte Bank-id i Sverige digitale ID-kort for alle svensker med gyldig pass eller nasjonalt ID-kort.
Det var åpenbart noe mange svensker hadde ventet på. I løpet av en drøy måned har over 700.000 av de 8,4 millioner Bank-id-brukerne i Sverige aktivert sitt digitale ID-kort.
Annonse
Annonse
Som alltid med slike lanseringer er bruksområdet begrenset i begynnelsen. Postnord og DHL var raskt ute med å akseptere løsningen som en måte å identifisere seg på ved utlevering av pakker. I løpet av høsten tilkommer blant annet Systembolaget, blant stedene der mobilen kan brukes for å bevise at kunden er over 20 år.
På sikt ser Bank-id for seg at den digitale legitimasjonen skal kunne brukes til alt fra å hente ut legemidler som å gjennomføre banktransaksjoner.
– Vi håper selvfølgelig at svenske bedrifter og myndigheter skal akseptere digitale ID-kort. Vi ser jo at det mer og mer er på vei å erstatte fysiske dokumenter i hverdagen, sier Petter Dahl, e-legitimasjonsekspert på Bank-id til Dagens Industri.
Som bildet over viser, minner det digitale ID-kortet det i stor grad om hvordan førerkortet blir presentert i app-format i Norge, med QR-kode for kontroll av at kortet er ekte.
Annonse
Forskjellen er at det norske førerkort formelt sett ikke regnes som gyldig legitimasjon med mer man blir stoppet i en trafikkontroll.
På den andre siden sier den svenske Transportstyrelsen, som utsteder svenske førerkort, blankt nei til at den nye digitale legitimasjonen skulle kunne fungere som et komplement til det fysiske førerkort.
Annonse
Hvorfor er dette interessant?
Svensk Bank-id fortsetter å ligge noen skritt foran norsk BankID når det gjelder å legge til rette for brukerne.
Annonse
Å bruke ansiktsgjenkjenning eller finger som identifisering i Bank-id-appen har svenskene kunnet gjøre siden 2018. I Norge er det først nå, en god bit ut i 2023 som tilsvarende mulighet har begynt å merkes. Det er imidlertid fortsatt langt igjen til alle brukersteder har lagt til rette for innlogging eller betaling med FaceID.
At Norge ligger etter her, kommer jo av at man lenge holdt fast ved BankID på mobil og morsomme ordkombinasjoner i stedet for å satse stort på en app.
Etter at Shifter i fjor vinter kunne avsløre at BankID jobbet med en FaceID-løsning, økte interessen for å laste ned den norske appen betraktelig. I februar i fjor hadde omtrent 200.000 aktivert appen. I dag har over 1,8 millioner av de 4.4 millioner norske BankID-brukere tatt appen i bruk.
Hvorvidt norske BankID-kunder kan håpe på å få et digitalt ID-kort i appen og i så fall når, har det ikke vært mulig for FinShift å få svar på. Så vi tør nok å slå fast at det ikke blir med det første.
Hva er konsekvensen?
I det lange løp, er det ikke sikkert at det svenske BankID-forspranget spiller noen større rolle.
EUs store digitale id-prosjekt EIDAS 2.0 og hva som nå til slutt blir sluttresultatet av det, vil uansett påvirke utformingen av en fremtidig e-legitimasjon i både Norge og Sverige.
Et hovedpoeng fra EU-hold, er at legitimasjonen må være tilgjengelig for absolutt alle i et land.
Da hjelper det ikke at BankID i begge land kan skryte av å ha nærmere 90 prosent av befolkningen innrullert i løsningen. I Sverige sier de at 99,2 prosent av alle mellom 18-65 år har Bank-id. De siste prosentene må også være med.
Så lenge bruken av BankID er avhengig av at man blir godkjent som kunde i en bank, er det ikke sikkert at det blir det langsiktige svaret på e-legitimasjon i nord.
Hold deg oppdatert på det siste og viktigste om fremtiden innen bank- og finansbransjen
«Det er det eneste nyhetsbrevet jeg leser med en gang det kommer, hver gang. Det er den enkleste og beste måten å holde seg oppdatert på utviklingen og de store spørsmålene innen fintech og betalingsmarkedet.»