Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.
I forrige uke la den sveitsiske regjeringen frem et forslag til nye og betydelig strengere antihvitvaskingsregler.
► Det blir for eksempel nye, lavere grenser for dem som liker å betale kontant for gull og diamanter. I fremtiden skal det gjennomføres antihvitvaskingskontroller på alle kjøp over 15.000 sveitserfranc (180.000 kroner). I dag er den grensen på 100.000 sveitserfranc (1,2 millioner kroner). Noe som fortsatt er romslig etter norske regler. Hvitvaskingsloven setter kontrollgrensen for «forhandlere av gjenstander» ved 40.000 kroner.
► Alle fremtidige eiendomskjøp vil måtte gjennom en due diligence-prosess.
► Banker, bedrifter og tjenesteleverandører vil bli nødt til å sjekke om kundene risikerer å bryte mot sanksjonsregler.
► Viktigst er kanskje at regjeringen vil gjøre eierskapsstrukturer mye mer transparente. Blant annet ønsker man å opprette et sentralt register over hvem som faktisk eier en bedrift. Det skal gjøre det vanskeligere å kunne skjule seg bak skallselskaper eller stiftelser. Forslaget, om det blir vedtatt, vil også bety at advokater, revisorer og andre konsulenter som setter opp stiftelser og holding-selskaper eller gjennomfører kjøp og salg av eiendom, vil bli omfattet av due diligence-regler og rapporteringskrav.
Målet er å legge frem et ferdig forslag for avstemming i parlamentet i løpet av 2024
Sveitsiske banker er angivelig størst i verden på å forvalte utenlandske formuer. Det sammen med en historisk uvilje til å løfte på banksekretessen, har skapt et bilde av alpelandet som et sted for å gjemme formuer som fortsatt sitter i.
I Norge ble for eksempel «tantene i Sveits» nærmest et begrep som hemmelige bankkontoer i Sveits i andre halvdel av 00-tallet. Men mye er altså endret siden den gang.
Siden 2018 blir opplysninger om norske bankkonti i Sveits automatisk sendt til norske skattemyndigheter. Sveits har lignende avtaler med over 100 land.
Men nå skal det altså tas ytterligere grep for å bedre på imaget.
Hvis lovforslaget blir vedtatt, kan det sikkert gjøre det litt enklere for alle som har krav om å kjenne sin kunde.
Nettopp det å finne ut hvem som faktisk står bak et selskap, kan ofte være et veldig tidkrevende arbeid.
Hvis Sveits bidrar til å gjøre det enklere, er det nok mange banker og finansinstitusjoner som blir glade, også i Norge.
Relaterte saker:
→ Sveits foreslår strengere regler for å bekjempe hvitvasking
→ Sveits innfører strengere AML-regler enn resten av Europa (Finextra)
Nyhetsbrevet FinShift
Hold deg oppdatert på det siste og viktigste om fremtiden innen bank- og finansbransjen
«Det er det eneste nyhetsbrevet jeg leser med en gang det kommer, hver gang. Det er den enkleste og beste måten å holde seg oppdatert på utviklingen og de store spørsmålene innen fintech og betalingsmarkedet.»
