Startuplab med storsatsing på fintech

Etter mobilitet, energi, hardware og deeptech, har Startuplab kommet frem til at tiden er moden for å gi den norske fintech-verden enda en samarbeidsarena. Forklaringen er ganske enkel. De siste fem årene har investeringene i nordisk fintech økt fra cirka fire milliarder til 30 milliarder kroner per år.

– Det gjør fintech til den raskest voksende vertikalen i det nordiske oppstartsøkosystemet. Samtidig ser vi at målt i hentet kapital ligger Sverige og Danmark langt foran Norge og norske fintech-selskaper ikke lyktes med å skalere i samme grad, sier Christina Wiig, ansvarlig for strategiske partnerskap i Startuplab

Det er bakteppet til at det nasjonale industriprogrammet Startuplab Fintech ser dagens lys. Med seg på laget har man fått en tung gjeng av nærings- og industriaktører: DNB, Microsoft, Schibsted, Sparebank1 Østlandet, Sparebank 1 SMN, advokatfirmaet SANDS og forsikringsselskapet Fremtind.

Fem fokusområder

Industriprogrammet skal ha fem fokusområder: Klassiske finansielle tjenester, data og sikkerhet, varehandel og betaling, bærekraft (med EUs taksonomi er bærekraftsrapportering på full fart inn i den finansielle verden9 samt blokkjedeteknologi.

– Vi tenkte lenge over om det var nødvendig med enda et initiativ, men våre industriprogram er et av de viktigste verktøyene vi har for å koble sammen oppstartselskaper med etablert næringsliv. Derfor mener vi at dette vil bidra til vårt hovedmål: å hjelpe gründere å lykkes, sier Erlend Waaler, forretningsutviklingsdirektør i Startuplab.

Han forteller at en av de viktigste sakene Startuplab kan gjøre er å hjelpe både stor og liten aktør med å tydeliggjøre forventningene fra begge hold.

– Det er så mye som blir «lost in translation» i den typen diskusjoner, sier Waaler.

Målet er å få flere eksportbedrifter

Blant samarbeidspartnerne er banksektoren godt representert, men til forskjell fra i andre sammenhenger der banker prøver å finne sammen med oppstartsselskaper, handler deltakelsen i industriprogrammet ikke nødvendigvis om å finne partnere som kan bidra til den egne virksomheten.

De er helt med på programmets målsetning om å skape flere vekstkraftige teknologiselskap med globale ambisjoner innen den finansielle industrien.

– At Norge og Norden er ledende i verden på gode digitale banktjenester burde være en fordel ikke en ulempe i et internasjonalt perspektiv. Derfor burde det være potensial for å få et større mangfold av bedrifter og flere som har ambisjoner om å eksportere, sier Kjerstin Braathen, konsernsjef i DNB.

– Vi har egne ambisjoner om å drive utvikling og innovasjon, men vi er tjent med at dette er et område som fungerer og florerer. Dette er noe Norge burde kunne lykkes med å eksportere, fortsetter hun.

Har problemer som søker løsning

Knut Eilif Halgunset, ansvarlig for transformasjon og strategiske partnerskap i SpareBank 1 SMN har ikke noe imot om industriprogrammet fører til at banken finner selskaper å samarbeide med, men at det å hjelpe små selskaper til å gro, er vel så avgjørende.

– Det å sørge for at Norge har nok sterke selskaper for å hevde oss i verden er viktig. Kan vi bidra til det gjennom å være en kritisk kunde hjemme som gjør at oppstartselskapene kan lykkes ute, er det bra, sier Halgunset.

For konserndirektør Rune Hoff i Fremtind NXT handler deltakelsen til dels om å få innblikk i startup-miljøene,

– Men vi ønsker også å presentere noen problemer innen forsikring som det kan være interessant for disse selskapene å se nærmere på, sier Hoff.

Paneldebatt om muligheter og utfordringer

For nettopp det i å ta fatt i problemer som det etablerte næringslivet ikke har klart å løse selv, ble poengtert som en viktig suksessfaktor av det panel som var invitert til å diskutere hva små fintech-selskaper må gjøre for å lykkes og hvorfor de i så liten grad har klart å skalere virksomheten.

Liv Freihow, som har fulgt fintech-bransjen i lang tid i IKT-Norge, men som i dag er sjef kommunikasjon og myndighetskontakt i Norwegian Block Exchange så tilbake til da folk begynte å snakke om fintech for omtrent til år siden.

– Da fantes det masse gode idéer, men én ting folk glemte var å snakke om en forretningsmodell som gikk å tjene penger på, sa Freihow i paneldebatten.

Problemet ifølge henne var at alt for få innså at norske banker stort sett er godt likt av kundene og at det skal veldig mye til for nordmenn å forlate banken til fordel for en ny og lite kjent tjeneste. Finansielle tjenester har ofte lave marginer. Der krever mange transaksjoner for å gi lønnsomhet. Mange transaksjoner krever mange kunder, men et selskap som ikke klarer å skalere får heller ikke mange kunder og blir dermed heller aldri lønnsomme.

– I tillegg krever et skalerbart produkt mye kapital, og der strekker Norge ikke til. I tidligfase går helt greit å finne kapital, men siden stopper det opp, sier Christoffer Andvig, daglig leder i Neonomics.

Beskyttet mot mer enn utenlandske trusler

Som representant for fintech-siden i panelet ville Andvig også peke på paradokset at norske bankers evne til å ta frem tjenester som er bra for norske forbrukere, samtidig har gjort det vanskeligere for fintech-selskapene å lykkes. Andvig brukte Vipps som et eksempel på hvordan bankene skapte et produkt for å beskytte seg mot utenlandske trusler, men samtidig fikk et middel som beskyttet like godt mot norske fintechs.

Drømmer om flyttbare kontonummer

Teknologidirektør Microsoft Norge, Shahzad Rana, som var med og bygde den første den første nettbanken sammen med DNB allerede i 1994, mente at sett i lys av hvor langt norsk finansverden har kommet siden da, så har det vært skremmende få eksempler på finansrelaterte selskaper som virkelig har klart å skalere.

Han trakk også frem en gammel kjepphest, som han har prøvd overbevise folk om i snart 30 år.

– Du får ikke åpenhet og transparens på datasiden i bankverden før du tvinger frem bankkontoportabilitet akkurat som telekom ble nødt til å gjøre med telefonnummer, sier Rana.

– Vi er mer lojale med våre kontonummer enn med vår bank. Kunne vi flytte rundt kontoen som vi ville med alle underliggende attributt, ville det tvinge frem en endring i bankenes legacy-apparat som helt skulle endre situasjonen,

Tommel er bedre enn pass

Schibsted Ventures Dan Ouchterlony mener Norge bør si «Takk, BankID». At identifiseringsløsningen er grunnen til den finansielle innovasjon som har funnet sted i Norge, men at det likevel ikke har ført så langt

– En tysk fintech må bruke passet for å lage en innloggingsløsning, Vi kan bruke tommelen, likevel har vi ikke få flere suksessrike fintech, sier Ouchterlony som mener at entreprenørskapet er den største mangelvaren.

Fem gode råd

Man hva kan så håpefulle fintechselskaper gjøre på egen hånd. Paneldebatten sluttet med at deltakere ble oppfordret til å komme med sitt beste råd. De var både overraskende og interessante, så det er bare lese å ta til seg:

Dan Outcherlony: Tenk ikke så mye på hva DNB gjør. Bygg din sak, men la gjerne DNB hjelpe deg.

Liv Freihow: Identifiser et område der de store aktørene ikke har levert gode nok tjenester. Det finnes fortsatt en god del av dem

Christoffer Andvig: Finn et område som er «underserved» og som er forferdelig tungvint. Det er så mange problemer i dag som kan gjøres på en enklere måte.

Kjerstin Braathen: Sett sammen det beste teamet -som har driven og energien.

Shahzad Rana: Lad batteriene for du reiser på tur og få nok kapital. Og så kanskje jeg hadde vurdert å droppe det norske markedet, eller i hvert fall lage en løsning som fungerer globalt fra starten.