FinTECH

Shifters spesial-reporter kårer årets fintech-favoritter

Fintech-spesialist Jörgen Skjelsbæk har sett på 2022, og pekt ut vinnere i kategoriene årets «exit», «investor», «emisjon», «fusjon», «utvandrere», «frafall», «ja» og «nei» - for ikke å glemme «årets svensker».

Publisert

Vi er inne i de siste dagene av 2022, og det er på tide å oppsummere et intenst finansteknologisk år - høyst subjektivt betraktet, med en samling kategorier du antagelig ikke finner andre steder enn i Shifter.

Eigil Arff Tarjem, Defero og Emma Tryti, Kron

Årets exit

Eigil Arff Tarjem, Defero og Emma Tryti, Kron Foto: Jörgen Skjelsbæk/Kron

Med bare et par ukers mellomrom på sensommeren kom det to oppkjøp som begge kvalifiserer, og som viste at det finnes betalingsvilje for norske fintech-selskaper.

Først ut var Defero og gründer Eigil Arff Tarjem som solgte sin kredittsjekk-app for cirka 200 millioner kroner til Axo Finans og dets eier, det amerikanske oppkjøpsfondet Corsair Capital.

Tarjem hadde da brukt under tre år på å gjøre selskapet lønnsomt. Forretningsmodellen går i korthet ut på å gjøre nordmenn mer bevisst på egen kredittvurdering. Resultatet fra en gratis kredittsjekk brukes så for å gi kundene tilbud om bedre lånemuligheter fra ulike tilbydere. Slår kunden til, tjener Defero penger. Grepet har fungert så bra at selskapet gikk med drøye to millioner kroner i overskudd i 2021.

Selv om Tarjem hele veien har hatt salg eller børsnotering som et mål for selskapet, har han ikke planer om å gi seg med det første. Til Shifter fortalte han at han fortsetter som daglig leder og at en god del av de over 100 millioner kronene han selv tjente på dealen vil bli re-investert i Corsair.

– Når muligheten bød seg og prisen var attraktiv nok, var det greit å slå til, sa Tarjem i august.

Adnuntius-ad. Hidden in the editor. Format: "Midtbanner_Desktop_Article", size: 1100x400.

Etter et par uker var det dags for et enda større oppkjøp. Giganten Storebrand meldte at de blar opp 400 millioner kroner for spare-appen Kron.

Kron ble etablert i 2017 som en spin-off fra det finansielle rådgivningsselskapet Formue. Målet var å få folk flest mer interessert i å spare i fond. Gjennombruddet kom med innføringen av "Egen pensjonskonto" da Kron ble valgt som leverandør av Akademikerne Pluss. Kundetallet skjøt fart og i høst hadde Kron fått 67.000 kunder og forvaltet cirka syv milliarder kroner.

Satsingen har kostet, det samlede underskuddet i Kron siden starten er på nærmere 130 millioner kroner, men med en exit på denne størrelsen er det jo verdt det. Ellers ble faktisk kjøpet formelt godkjent denne uken og fra 3. januar er Kron en del av Storebrand.

Storebrands konsernsjef Odd Arild Grefstad mente Krons brukeropplevelse og Storebrands sterke distribusjonskraft var en tilnærmet perfekt match.

Fintech-oppkjøp for flere hundre millioner er ikke hverdagskost i Norge, så begge fortjener å løftes frem. Men måtte FinShift likevel velge en vinner, må det nesten bli Defero. Lønnsom sologründer er tross alt mer i den Shifterske startup-ånden enn en spin-off fra et etablert selskap.

LES MER

Adnuntius-ad. Hidden in the editor. Format: "NATIVE-article-desktop", size: 331x300.

→ Storebrand kjøper Kron

→ (+) Lønnsomhet ble lønnsomt valg for Defero-gründeren

Årets investor

Bendik Gill Bakken, daglig leder og medgründer i Fiken Jörgen Skjelsbæk

Om det er uvanlig med store salg innen norsk fintech, må det sies å være enda mer uvanlig at norske fintech-selskaper tar rollen som hovedinvestor når et annet norsk fintech-selskap skal hente penger.

Så er ikke regnskapsutfordreren Fiken helt som andre fintech-selskaper. Siden starten i 2014 har gründerne Bendik Gill Bakken og brødrene Aleksander og Joakim Blomskøld ikke hentet en eneste investorkrone Siden 2017 har Fiken levert et samlet resultat før skatt på rundt 210 millioner kroner. I fjor endte resultatet på rett under 90 millioner kroner, med en driftsmargin på rett over 50 prosent.

Bendik Gill Bakken, daglig leder og medgründer i Fiken

Det er derfor Finansforbundet og Ontogeny Group peker ut Fiken som det lønnsomme unntaket i sine to statusrapporter om det norske fintech-markedet.

Og det var derfor Fiken rett før sommerferien meldte at de gikk inn med 40 millioner kroner da Dag Olav Norems Folio hentet 50 millioner kroner. Sparebanken Vest sto for det ti siste.

For Fiken-sjef Bakken handlet satsingen i høy grad om at han og Norem i Folio har samme kompromissløse fokus på å løse problemer.

– Dette er egentlig ikke en finansiell investering. Vi satser ikke 40 millioner på hva som helst. Vi tror vi kan få til et bedre produkt. Så enkelt/vanskelig/banalt er det, forklarte Bakken i Shifter.

LES MER

→ (+) Fiken blir for første gang investor når Folio henter 50 millioner kroner

Årets emisjon

Daglig leder Daro Navaratnam i Dintero Jörgen Skjelsbæk

Quantfolio innledet året med å hente 70 millioner kroner i en rettet emisjon der Storebrand sto for omtrent 90 prosent av kapitalen, og Neonomics har fylt på kassen med rundt 100 millioner kroner via såkalte SAFE-avtaler. (Simple Agreement for Future Equity). Det vil si en avtale om å skyte inn penger i utbytte mot å få kjøpe et bestemt antall aksjer i fremtiden.

Men emisjonen som virkelig stikker seg ut, kom på tampen av året. I begynnelsen av desember hentet Dintero 30 millioner kroner i en emisjon der Schibsted Ventures og Bring Ventures bidro med ti millioner kroner hver. Her er det ikke beløpet i seg selv som er mest påfallende. Det er verdsettelsen av selskapet.

I et år der fintech-selskap etter fintech-selskap har måttet gå tilbake på heftig oppumpede verdivurderinger, og fokus på lønnsomhet trumfer vekst hver dag i uken, er det litt av en prestasjon å klare å løfte verdsettelsen fra 200 millioner til cirka 500 millioner kroner i en emisjon som ikke kan sies å være kjempestor.

Daglig leder Daro Navaratnam i Dintero

Gründer og daglig leder Daro Navaratnam forklarer det på følgende vis:

– Siden vi hentet penger sist, har vi fått konsesjon som betalingsforetak, lansert checkout i Sverige, lansert «split payments» og hatt tre-fire ganger vekst i gjentakende inntekter.

At Dinteros løsning for å dele opp betalinger fra mobile lommebøker, som eksempelvis Vipps, er noe som selskapet faktisk kan være alene i verden om å levere akkurat nå, høres også ut som et tungt argument i en verdsettelsesdiskusjon.

LES MER

→ Dintero fosser fremover og verdivurderes til 500 millioner i en ny emisjon

→ Storebrand blir ny hovedeier i Quantfolio

→ Neonomics laster opp med utenlandsk kapital

Årets fusjon

Rune Garborg, daglig leder i Vipps Foto: Jörgen Skjelsbæk

Det tok 16 måneder før Rune Garborg kunne slippe jubelen løs, men til sist sa EU ja til at han kunne få bli sjef for et nordisk stor-Vipps med 11 millioner brukere.

Veien dit var ikke problemfri. Over et år etter at søknaden om å få fusjonere med danske Mobilepay og finske Pivo ble innlevert til EUs konkurransemyndigheter, måtte Pivo tas ut av ekvasjonen og en ny søknad innleveres. Heldigvis var mesteparten av jobben gjort, og en måned etterpå var fusjonen mellom Vipps og Mobilepay i boks.

Nå venter nærmere et år med integrasjonsarbeid for å smelte sammen systemene til de to lommebøkene. Da den jobben er gjort, skal det bli interessant å se hva som skjer.

For nordmenn vil nok ikke forskjellen bli så stor, men utenfor Norges grenser åpner det seg interessante perspektiver for selskapet. Med 11 millioner brukere blir Vipps faktisk en av de største, om ikke den aller største, mobile lommeboken i Europa.

Rune Garborg, daglig leder i Vipps

LES MER

→ EU sa ja: Vipps og Mobilepay blir ny betalingsgigant

→ EU sa nei – Vipps må sende ny fusjonssøknad

→ (+) Vipps-sjefen: – Her ligger den store muligheten for Vipps

Årets utvandrere

Fr.v. Svein Ove Kvalsund, Kravia, Alf Gunnar Andersen, Horde og Andreas Mjelde Two Foto: Jörgen Skjelsbæk/Horde

En ofte gjentatt tilbakemelding om norsk fintech er at det er for få selskaper som klarer å etablere seg ut utlandet, og når det en sjelden gang skjer er det først og fremst Sverige som blikket rettes mot. Nåvel, det er noen selskaper som har prøvd seg på å gå andre veier i løpet av året.

Andreas Mjeldes Two etablerte seg i Storbritannia omtrent samtidig som selskapet fikk sine første kunder i Norge. Det var i 2021. I sommer var virksomheten i Storbritannia blitt større enn den norske.

– Når man skal skalere så raskt som vi gjør, er det nesten umulig i Norge. Ikke fordi det mangler talenter, men ansettelsesprosessen tar for lang tid, sa Mjelde til Shifter i vår.

Etter det har selskapet fortsatt ekspansjonen og har fått sine første kunder i Sverige og Nederland.

Horde og Alf Gunnar Andersen valgte i sommer å sniklansere tjenesten "vennelån" i syv europeiske land på en gang. Det ble mulig gjennom et samarbeid med Klarna Kosma, den svenske fintech-gigantens ganske så ukjente API-aggregator. Horde-satsingen er ikke forventet å generere noen store inntekter med det første. Andersen ser det like mye som en test av PSD2-statusen rundt om i Europa.

Fr.v. Svein Ove Kvalsund, Kravia, Alf Gunnar Andersen, Horde og Andreas Mjelde Two

– Du kan si at dette er en ilddåp for både norsk fintech og PSD2. Å kunne lansere finansielle tjenester bredt i Europa var jo det PSD2 var tenkt å løse. Skal vi ha en sjanse mot de store tech-gigantene kan det ikke være slik at vi lanserer en tjeneste i Norge, så tar det fem år før vi kan lansere den et annet sted, sa Andersen til Shifter i juli.

Et tredje eksempel er inkassoselskapet Kravia. Selskapet skiller seg ut på to måter, dels fordi Finland ble første land, dels fordi satsingen begynte oppkjøpet av det finske selskapet Validius.

Kravia-sjef Svein Ove Kvalsund forklarte at det å kjøpe et selskap med konsesjon som inkassoselskap var en raskere, og delvis nødvendig måte, enn å bygge opp en egen organisasjon fra scratch.

Etterpå har Kravia hentet 40 nye millioner fra eierne og har nå begynt å sile frem oppkjøpskandidater også i Sverige.

LES MER

→ Markedet til Two har eksplodert på kort tid: – Foreløpig er vi helt komfortable med situasjonen

→ Betalingskometen gjorde storrunde under radaren

→ Klarna-selskap blir Hordes snarvei ut i Europa

→ Bergen-selskap vinner avtale verd millioner med finsk Visma-konkurrent

→ Kravia henter 41 millioner og forhandler med oppkjøpskandidater

Årets svensker

Fra venstre: Emil Sunvisson, Qred, Alexander Engels og Peter Jonsson, Anyfin, Tord Topsholm, Northmill Click to add image-byline

Om norske fintech-selskaper har hatt begrenset hast med å satse internasjonalt, har heller ikke vært noen flom av utenlandske aktører som har kastet seg over Norge.

Så i løpet av noen måneder, kom det tre svenske fintech-aktører på en gang. Selv om Northmill, Qred og Anyfin opererer i litt ulike deler av fintech-landskapet, har alle tre noe til felles som skiller dem ut fra sine norske konkurrenter. Penger. Northmill og Qred kan skilte med lønnsomhet over flere år, mens Anyfin i 2020-2021 hentet 750 millioner kroner i to runder.

En viss selvsikkerhet om at Norge stort sett er et land som skal erobres kan vel også sies å være et fellestrekk. Eller som Aprila-konkurrenten Qreds sjef Emil Sunvison sa til Shifter i mars.

– Vi har stor respekt for Aprila, men vi tror at vi relativt raskt kan bli markedsledende også i Norge. Konkurransen er liten, sammenlignet med de andre nordiske landene.

Foreløpig synes FinShift ikke at trioen har gjort noe veldig stort avtrykk i det norske markedet, men vi får se hva som skjer i 2023.

LES MER

Fra venstre: Emil Sunvisson, Qred, Alexander Engels og Peter Jonsson, Anyfin, Tord Topsholm, Northmill

→ (+) Svensk låneapp vil erobre Norge med «Horde»-argumenter

→ Aprila får svensk konkurranse om småbedriftenes gunst

→ Svensk utfordrerbank skal kapre bedrifter etter kjøp av Zettle-konkurrent

Årets frafall

Fr.v Lilian van Cuilenborg og Kathleen Mehling, Lifplanner, Carl Johan Westman, Spill, Jens Braathen, Nöffe og Susanne Håvardstun, PNGR Click to add image-byline

Selv om det blir sagt at de aller fleste startups faller fra, har antallet konkurser innen norsk fintech vært meget begrenset de siste årene.

I 2022 kom et tydelig skifte. Fintech-familien mistet fire medlemmer: Lifeplanner, Nøffe, Spiff og PNGR måtte alle kaste inn håndkleet.

Felles for alle fire var at de prøvde å lage produkter for privatmarkedet, og at det ikke fantes nok interesse fra investorene å skyte til mer penger da midlene begynte å ta slutt.

Det kan nok ikke utelukkes at kvartetten, vil følges av flere i løpet av 2023.

LES MER

→ Lifeplanner konkurs: – Det er tøft å måtte fortelle store og små investorer at de ikke vil få den avkastning vi forespeilet dem

→ Spiff stenger ned: «Det er en trist dag»

Fr.v Lilian van Cuilenborg og Kathleen Mehling, Lifplanner, Carl Johan Westman, Spill, Jens Braathen, Nöffe og Susanne Håvardstun, PNGR

→ Nöffe sto på stupet, og redningsaksjonen feilet

→ PNGR legger ned: Klarte ikke å få teamet komplett – da uteble pengene

Årets nei

Ken Villum Klausen, gründer Lunar Jörgen Skjelsbæk

Den danske utfordrerbanken Lunar gikk høyt på banen i vinter. I mars hentet Lunar nesten 700 millioner kroner i en utvidet serie D-runde, og varslet at oppkjøp var på gang. Det tok ikke mer enn et par uker før det ble kjent hva Lunar hadde siktet inn seg på. Instabank var målet og prisen var satt til 1,29 milliarder kroner, noe som var en budpremie på 56,3 prosent.

Slik sjefen Ken Villum Klausen la frem det for Shifter var det tre ting som lå til grunn for budet. 1. Pene veksttall og god lønnsomhet. 2. Interessante produkter. Instabanks refinansiering av dyr gjeld med pant i bolig kunne raskt ha blitt et alternativ til boliglån. 3. Volum. Instabank hadde økt antallet norske Lunar-kunder med godt over 50 prosent.

Det skulle relativt raskt vise seg at fullt så enkelt var det ikke å kjøpe en norsk bank. Banker med store minus på bunnlinjen er ikke helt i Finanstilsynets smak. I ettertid har det vist seg at tilsynet stilte et kapitalkrav på 650 millioner kroner som det ikke var mulig for Lunar å innfri.

Dermed falt hele avtalen sammen. Irriterte Instabank-aksjonærer har gått til søksmål og krever 500 millioner i erstatning og innpå nyåret venter en runde i rettssystemet. Hvordan det går, avhenger litt hvem du spør, men det er klart at et tap vil sette en brutal stopp for danskenes nordiske planer.

LES MER

→ Lunar henter 700 millioner kroner og tar sats for nye oppkjøp

→ Lunar vil kjøpe Instabank for 1,29 milliarder kroner

→ Derfor vil Lunar kjøpe Instabank

Ken Villum Klausen, gründer Lunar

→ Oppkjøpet av Instabank henger i en tynn tråd

→ Instabank til motangrep etter at Lunar trakk seg fra oppkjøp

Årets ja

Kjerstin Braathen, konsernsjef DNB Foto: Jörgen Skjelsbæk

Til sist så har vi et nei som etter mange turer endte opp med å bli et ja.

Vi snakker selvfølgelig om at Konkurranseklagenemnda i mars i år kjørte over Konkurransetilsynets beslutning om å stoppe DNBs oppkjøp av Sbanken.

Om det faktum at DNB til slutt vant frem, finnes det egentlig ikke så mye mer å si. Derimot er det mulig å konstatere at spådommmene om massiv kundeflukt fra Sbanken ikke slo to. Det kan selv følgelig ta ny fart inn i 2023, når Sbanken faktisk forsvinner, men sannsynligvis vil det være av relativt begrenset omfang også da.

Det kanskje mest påfallende med prosessen etter at oppkjøpet ble godkjent, er hvor stille det har vært rundt sammenslåingen. Om prinsippet «ingen nyheter er gode nyheter» gjelder, gjenstår å se, men så langt kan det faktisk se ut til at det er slik.

LES MER

→ DNB får kjøpe Sbanken

→ Ekspert: Dette er de beste alternativene til Sbanken

→ Tror DNBs oppkjøp av Sbanken kan gi nye muligheter for norsk fintech

Hold deg oppdatert på det siste og viktigste om fremtiden innen bank- og finansbransjen

Motta høydepunktene fra Shifters redaksjon direkte i innboksen din.

Ja, takk!

Hvilken bransje jobber du i?*

→ – En skikkelig god dag for norske forbrukere

Hold deg oppdatert på det siste og viktigste om fremtiden innen bank- og finansbransjen Motta høydepunktene fra Shifters redaksjon direkte i innboksen din. Ja, takk!
Kjerstin Braathen, konsernsjef DNB
Powered by Labrador CMS