FINSHIFT 16.03.2022

Risikoappetitten er ikke blitt borte

Publisert

Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.

Hva er saken?

Både Stine Sofie Grindheim i Dealflow og Amalie Holt i Folkeinvest har begynt året med en kraftig økning i emisjonsvolumet.

De aksjebaserte folkefinansieringsselskapene Dealflow og Folkeinvest melder ata volumet på de gjennomførte kampanjene hittil i år er vesentlig bedre enn ved samme tidspunkt i fjor.

Dealflow har tilrettelagt for kampanjer for cirka 32 millioner kroner. Det er 60 prosent høyere enn ved samme tidspunkt i fjor, da selskapet hadde tilrettelagt emisjoner for cirka 20 millioner.

Tallene fra Folkeinvest er enda litt bedre. Emisjoner for 53,9 millioner kroner hittil i 2022 er 67 prosent bedre enn i fjor, da volumet lå på 32,3 millioner kroner.

Hvorfor er dette interessant?

Starten av 2022 har vært preget av mørke skyer. Uro i markedene, skyhøye energipriser, inflasjonstall som skyter i været og en krig som de siste ukene har overskygget alt.

Ikke noe av dette ser ut til å ha påvirket norske småinvestorers interesse for unoterte aksjer.

Folkeinvest mener at de ikke har merket noen ytre påvirkninger i det hele tatt, mens Dealflow sier de har sett de første tegnene på en oppbremsing av investeringsviljen. Det gjør at begge selskapenes vekstmål for 2022 ligger fast, og begge mener det ikke er nødvendig å revurdere målene ennå.

I det store og hele er det positivt at folk flest ikke får panikk når krisetegnene hoper seg opp, At norske investorer i rådende situasjon har turt å putte et samlet beløp som er mer enn 60 prosent større enn hva som var satset på samme tidspunkt i rekordåret 2021, synes FinShift tyder på en risikovilje som er litt større enn hva man skulle kunne tro.

Hva er konsekvensen?

Jo lenger Russlands krig i Ukraina haler ut i tid, jo større vil konsekvensene for verdensøkonomien og den norske økonomien bli. De mulige krisescenarioene er nærmest uten ende.

Men for at det skal sette spor i norske småspareres investeringsvilje, trenger ikke beskjeden å være alvorligere enn at Nordea, som banken gjorde i går, varsler at den venter åtte renteøkninger fra Norges Bank i løpet av 2022-2023.

Norsk folkefinansiering har siden starten virket i et marked der pilene bare har pekt oppover. 2022 har alle forutsetninger for å bli syretesten for hvordan bransjen klarer å takle tøffere tider.

Relaterte saker

→ (+) Fortsatt stor interesse for norsk folkefinansiering