Motkraft skulle ikke tjene penger - angret

Mange stilte spørsmål til Motkrafts forretningsmodell da strømselskapet ble lansert. Mens strømprisene føyk i været høsten 2021 var den unge gründeren Bjørn Spieler i VG og NRK og fridde til sinte strømkunder. 

Motkraft skulle revolusjonere det norske strømmarkedet og være non-profit ovenfor privatmarkedet. Ingen lokketilbud eller fancy ord som forvirrer forbrukerne. Gründerne lovet til og med at hvis de gikk med overskudd, skulle pengene doneres til gode formål. 

– Dette er jo et slags generasjonsopprør mot gammeldags strøm-lureri, sa Spieler til VG den gang. 

Folk elsket at noen ville endre strømmarkedet. NRK skrev i sin tid at 16.000 kunder skiftet til Motkraft på bare fem uker. 

Prisen var også til å få bakoversveis av. Motkraft tok 19 kr i måneden og kun 1 øre påslag per kWt på innkjøpsprisen, som er lik for alle strømselskaper og styres av kraftbørsen Nord Pool. Der skulle prisen bli i 1000 måneder, eller 83 år. 

Endret priser som skulle vare i 80 år

I løpet av 2023 måtte de likevel endre prismodellen til 29 kr måneden og 2 øre i påslag per kWt, riktignok fortsatt en av markedets bedre priser. Non-profit ideen er også skrotet, hva skjedde egentlig med de revolusjonære idealistene?

– Når man starter et selskap er det ikke uvanlig at man bommer litt på estimatene. Vi måtte gjøre en liten justering, sier CEO og gründer Bjørn Spieler.

–  Det var en del av avtalen at prisgarantien kunne endres hvis det var strengt nødvendig.

Oppstartsbedriften ble nærmest oversvømt av kunder da de startet. De automatiserte løsningene ble overbelastet og i en periode turte de ikke ta imot flere kunder. 

– Hadde vi klart å ta imot alle kundene vi fikk da vi startet, er jeg overbevist om at det kunne gått, men sånn ble det ikke. Når det kommer til at vi gikk bort fra «non profit» var det en naturlig prosess forårsaket av endringene og utfordringene vi har opplevd, sier han. 

– Vi var nødt til å gjøre det for å bygge en bærekraftig forretningsmodell. Kundene våre forstår dette. Samfunnsoppdraget vårt er fortsatt det samme, mener Spieler. 

 Hva ble tilbakemeldingene da dere gikk bort fra den opprinnelige prisen og non-profit?

– Jeg opplevde ikke at kundene ble sure. Vi fikk masse gode tilbakemeldinger og folk ba oss stå på videre. Vi hadde brukt opp kapitalen og ikke fått hovedproduktet vårt til å fungere enda. Det var den eneste måten vi kunne overleve på og få inn kapitalen vi trengte for å levere strøm til kundene. 

Ferdig med startvansker, nå vil de vokse

Bjørn Spieler ser fortsatt på Motkraft som en «David mot Goliat» historie. Nå er strømselskapet rigget for å kunne ta imot flere enn de drøyt 30 000 kundene de har i dag. I tillegg er de i gang med en emisjon via Folkeinvest. 

– Markedet trenger en utfordrer som oss. Som har en helt annen modell og ikke driver med telefonsalg og lokketilbud. Vi har kun én avtale, samme pris for alle. Vi har klart å bygge en bærekraftig modell på et lavt prispunkt og kan utfordre de etablerte etter at mange av lavpris-utfordrerne er borte.

I 2023 omsatte Motkraft for drøye 415 millioner kroner og endte med et underskudd på 13 millioner. I år sikter de på å levere overskudd for første gang. 

– Nå er vi trygge på at alle skal få en god opplevelse – og vil bruke 2024 til å rekruttere enda flere strømkunder som er lei av de gammeldagse strømselskapene, sier gründeren.

Hvordan skal dere skille dere ut i mengden når dere ikke lenger er non-profit?

– Kundene er våre viktigste ambassadører. De som kjenner oss vet hva vi står for.

Spielers medgründer Anders Rodem som var med på alle presseoppslagene i 2021 er nå tilbake på studiebenken. Totalt har Motkraft kun tre ansatte som jobber heltid, og to på deltid.