– Målet er å stjele kundeflaten til bankene

Det er nok ikke hverdagslig i norske startups at det sprettes en flaske Bollinger en helt vanlig mandag ettermiddag. På den andre siden er champagne og dåpsseremonier en ikke helt ukjent kombinasjon.

For gründerteamet i fintech-selskapet Frid, tidligere Visonomic, var det i hvert fall en etterlengtet skål som kunne utbringes.

For drøyt et år siden bestemte gründer og daglig leder Erik Harstad og medgründerne Guro Sollien Erikstad og Espen Ellevseth seg for å satse for fullt på bygge en app med AI-drevet rådgivning om privatøkonomi, som skal være helt bankuavhengig.

– Statistikken viser at én av tre nordmenn lever på marginen fra lønning til lønning. Det er mange som føler et økonomisk stress i hverdagen på grunn av tidsklemme og vaner, sier Harstad.

Han forteller at det er noe han selv har merket. Som gründer med fullt fokus på selskapet har det innimellom vært for liten tid til å tenke på privatøkonomien.

– Vår visjon er å lage en app som hjelper folk til å få en trygg og sunn økonomi uansett hvilket utgangspunkt de har – kort sagt, å gi dem økonomisk frid, forklarer Harstad.

Det siste kan kanskje høres litt søkt ut, men ordvalget fra Harstad er bevisst, siden Frid er blitt det nye navnet på både app og selskap. Inspirasjonen kommer fra vikingtiden da begrepene fred og frid hadde litt ulik betydning. Ifølge Harstad var fred fravær av krig, mens frid var følelsen av ro, harmoni og stillhet, som etter hvert utviklet seg i samfunnet i fredstid. Det er en slik økonomisk frid de vil skape.

LES OGSÅ På familiens strabasiøse norgestur, bestemmer gründeren seg for å slutte i Nofence og satse på noe helt annet

Skålen måtte vente på sjefen

Rett før helgen kunde de fortelle verden at det var navnet de valgt, presentere den visuelle identiteten og gjøre seg klare til å ta imot betydelig flere enn de cirka 140 pilotbrukere som så langt har tatt i bruk appen.

Men siden sjefen sjøl, Erik Harstad, har fast bopel i Batnfjordsøra i Møre og Romsdal, måtte skålen vente til over helgen og han kunne være på plass på kontoret i Oslo.

– Vi har brukt 2021 på å bygge en MVP for ganske så lite penger, og har ikke ønsket å si for mye før vi har hatt merkevaren på plass. Den visuelle identiteten har vært en liten propp i systemet de siste månedene. Derfor var det deilig å feire den delen er klar, sier Harstad.

For det er fortsatt en lang vei å gå før Frid er blitt til et ferdig produkt. Per i dag har de bare basisproduktet på plass. Slik at for brukerne kan sjekke saldo og transaksjoner, få disse kategorisert og lage budsjett. Det vil si funksjonalitet som vanlige mobilbanker tilbyr siden lang tid tilbake.

LES OGSÅ: Gründerkritikk mot DNBs økonomiske «helsesjekk»

Nå venter betatester

Den AI-drevne rådgivningsdelen som skal gi inntekter er fortsatt under utvikling, og Harstad regner med at selskapet vil være i betatestmodus i større delen av 2022. Målet er at selskapet mot slutten av året skal være så klare at de første betalende kundene skal kunne onboardes.

Behovet er der mener han. Et av de avgjørende funnene på veien mot å satse på Frid, kom da Harstad oppdaget at nordmenn i 2018 betalte 36 milliarder kroner i gebyr og inkassoavgifter eller 14.000 kroner per husholdning. Ifølge Finanstilsynets årlige rapporter hadde den summen økt til 40 milliarder i 2020.

– Ingen ønsker jo de pengestrømmene der. Å slite med å betale regninger i tide, har lite å gjøre med rik eller fattig. De problemene finnes i alle inntektsklasser, sier Harstad.

MELD DEG PÅ FINSHIFT- nyhetsbrevet som kommenterer ukens viktigste fintech-nyheter.

Tøff konkurranse

Ideelt sett vil han at Frid-appen skal få en status som en økonomisk personlig trener, som legger opp budsjettplanen, pusher på du betaler i tide og annet som optimaliserer privatøkonomien.

Det er et tøft marked selskapet skal konkurrere i. Det mangler ikke fintech-selskaper som har hatt lyst til å utfordre bankene på privatøkonomi-området. Horde, Dreams, Bill Kill, PNGR, Lendo, og Defero er noen eksempler på selskaper som alle kan sies å konkurrere om forbrukernes oppmerksomhet i større eller mindre grad.

Til forskjell fra de fleste av disse selskapene, som har et samarbeid med større finansielle aktører, er Harstad beinhard på at Frid skal være hundre prosent bankuavhengig og ta et mer helhetlig perspektiv på forbrukernes økonomi.

– Vi skal ikke levere kreditt. Vi skal aldri ta en «cut» for å sende en kunde til en bank eller binde oss på noen annen måte, sier Harstad.

– Skal du peke på en ting som skiller oss ut, er det den posisjoneringen.

LES OGSÅ Nå skal Horde bli tjenesten Alf Gunnar Andersen alltid har drømt om

Bankene er hovedmålet

Han ser det som helt avgjørende i møtet med de virkelige hovedkonkurrentene – bankenes egne mobilbanker. Skal man være en nøytral part mellom forbrukeren og finansinstitusjonen må uavhengigheten være bortenfor all tvil.

– Satt på spissen er mobilbanken den siste kontaktflaten banken har igjen med kunden. Målet er å stjele kundeflaten fra bankene, sier Harstad.

– Gratisdelen i deres app er i prinsippet det samme som de fleste mobilbanker allerede tilbyr. Hvordan skal dere overbevise folk å betale for råd som er basert på den informasjonen?

– I de markedsundersøkelser vi har gjort, svarer 96 prosent av dem som ble spurt at de har behov for å få kontroll på privatøkonomien, og at de er villige til å betale mer enn 60 kroner i måneden for å optimalisere økonomien, sier Harstad.

Skulle de tallene stemme, mener Harstad at forretningsmodellen, som er klassisk freemium SaaS, skal kunne skalere ganske så raskt, så snart de første betalende kundene er på plass. Med navnebyttet i boks er selskapet klart til å begynne markedsføre seg på en helt annen måte, og Harstad regner med at det vil føre til en rask økning i interessen.

Avhengig av bankdata

Til tross for at Harstad mener at bankuavhengigheten er Frids «unique selling point», er selskapet samtidig nesten unikt avhengig av å hente data fra bankene.

Frid er nemlig et selskap som ikke kunne ha eksistert, hadde det ikke vært for EU betalingstjenestedirektiv, PSD2. Og de går lenger enn de aller fleste når det gjelder mengden informasjon de ønsker å innhente. All basisinformasjon, saldo, transaksjonsdata og kontohistorikk skal hentes ut fra kundens bank. Det er en jobb Tink gjør på vegne av Frid.

Formålet er todelt. Brukerne skal jo ha overblikk over egen økonomi og kunne gjøre betalinger, men fremfor alt skal rådgivningsroboten, som er tenkt å utgjøre inntektsgrunnlaget til selskapet, fôres med all data slik at rådene blir så gode at folk er villige til å betale for dem.

– Vi har helt klart gjort en vurdering av timingen når det gjelder modenheten til bankenes API-er. Når vi har kommet så langt at vårt produkt er modent for skalering, tror jeg ikke kvaliteten på bankenes API-er vil være et problem lenger, sier Harstad og legger til:

– Egentlig er vi et skyldige Horde og Fintech Norway en stor takk for den jobben de har gjort.