FinSHIFT 18.05.2022

Liten kryptobevegelse i bankmarkedet

Publisert

Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.

Fr. v. Ingeborg Frøysnes, Finansforbundet, Morten Søberg, Sparebank 1, Kjetil S. Kalager, Fremtind, Fredrik Holm Jansen, DNB og Vibeke Huynh, OBOS.

Hva er saken?

Hvordan ser egentlig den tradisjonelle finansbransjen på den fremvoksende krypto- og blokkjedeverdenen?

Det er ikke veldig ofte man hører noe om det. I forrige uke kom det imidlertid en ganske uvanlig mulighet til det da Finansforbundet og IKT-Norge arrangerte seminaret «Fra krypto til kunst – blokkjedeteknologi».

I en paneldebatt delte DNB, Sparebank 1, Fremtind og OBOS sine erfaringer med krypto. Alle selskapene gjorde sine første erfaringer ved forrige hype-topp for fire-fem år siden og alle snakke varmt om vekten av læring, å tilegne seg ny kunnskap og mulighetsrom.

Konkrete prosjekter som har kommet ut av det etablerte aktørenes forsøk med blokkjedeteknologi er derimot få. Sparebank 1s opplysningsprosjekt «Svalbard-penger», er et av få eksempler.

– I dag er det en understrøm hvor mange investerer i kryptovaluta og forholder seg helt naturlig til disse nye digitale pengene. Vi anser dette som en vardøger om fremtiden. Vi er derfor opptatt av å være nysgjerrig, teste ut mulighetene og lære mer underveis, sa Morten Søberg, samfunnskontakt i Sparebank 1 om hvorfor bankalliansen gjennomførte prosjektet.

Fredrik Holm Jansen, senior strategic partnership manager i DNB, kunne fortelle at storbanken var aktiv for fem år siden. Særlig så banken på løsninger for "trade finance" den gangen.

– I 2018 var vår spådom, gi det fem år. Nå har det gått fem år, og jeg tror vår spådom blir å gi det fem år til, sa Jansen, som var tydelig på at banken sliter med å finne eksempler der blokkjede blir en overlegen teknologi sammenlignet med hvordan ting gjøres i dag.

Også forsikringsselskapet Fremtind har slitt med å finne fordeler med blokkjede, både da og nå. Kjetil S. Kalager, ansvarlig for Data og AI, konkluderte med at det finnes få gode eksempler på blokkjedebruk innen forsikring, men selskapet nok bør «åpne boken» på nytt.

OBOS var en av pionerene og tok faktisk frem en blokkjedebasert løsning for registre for boligaksjeselskaper sammen med selskapet Blockchangers.

Den ble dog aldri satte ut i livet. Vibeke Huynh, avdelingsleder i OBOS fortalte at den eksisterende databaseteknologi som allerede var i bruk hadde store fortrinn, og at det ikke var noe økonomisk å vinne på å gå over til en ny teknologi.

Hvorfor er dette interessant?

Med over 400.000 nordmenn som eier kryptovaluta, kan de etablerte finansaktørenes fortsatt avventede holdning virke litt rar. Disse 400.000 er jo sannsynligvis også vanlige bankkunder.

Hos de nye utfordrerne, Firi og Norwegian Block Exchange (NBX), var holdningen ikke uventet en litt annen.

– Vi vil gjerne bidra til økt forståelse, med å lære opp i samarbeid med bankene. Etter hvert tror jeg at krypto og vanlige penger kommer til å leve side om side, sa Nikolai Broby Petersen, produktdirektør i Firi.

– Jeg ser en gradvis modning hos bankene. I dag er det store spenninger mellom gammel og ny finans. Jeg ser det som en oppgave å forenkle og ufarliggjøre potensialet som ligger i krypto, sa kommunikasjonsdirektør Liv Freihow i kryptobørsen NBX.

Begge to erklærte også at de er for regulering, også for kryptovaluta og blokkjedeteknologi, og ser det som positivt at EU jobber med et omfattende regelverk kalt Market In Crypto Assets (Mica), selv om det godt kan ta fire-fem år før et slikt regelverk er implementert i norsk lov.

I mellomtiden synes Freihow at bankene bør bli mer aktive:

– Hadde jeg vært banksjef, hadde jeg håpet at jeg at mine ansatte lærte med mest mulig om dette nå.

Hva er konsekvensen?

Debattleder Ingeborg Frøysnes, spesialrådgiver for politikk og digitalisering i Finansforbundet, stilte spørsmålet: Blokkjeden blir gjerne sett på som en fantastisk løsning, men er det en løsning som leter etter et problem?

Det kan utvilsomt se ut til at det er der den etablerte finansbransjen befinner seg.

Og så lenge norsk finansnæring fortsatt snakker om læring og mulighetsrom, vil det nok ta tid for det skjer en virkelig endring.

Relaterte saker

Finansbransjen på kryptogjerdet (Finansforbundet)
Venter mer samarbeid mellom finansbransjen og kryptoøkonomien (Finansforbundet)
Fra krypto til kunst - blokkkjedeteknologi (IKT Norge og Finansforbundet, video)
Svalbard penger (Sparebank 1)