Folkefinansierte forbrukslån ved veiskille

Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.

Hva er saken?

I midten av desember ble Verdipapirutvalgets utredning om nytt norsk regelverk for folkefinansieringsselskaper overlevert til Finansdepartementet. Som ventet var utredningen helt på linje med den allerede innførte EU-forordningen.

Ettersom EU ikke har inkludert lån til privatpersoner i den nye konsesjonsformen, er den delen blitt holdt utenfor også det norske forslaget. Dette selv om planen opprinnelig var å ta det med. Det var ikke før i september i fjor, at det ble bestemt å vente med P2P-lånene også i Norge.

Det påvirket to selskaper – Kredd og Perx. De eneste to som driver med slike privatlån i Norge. En måned etterpå kan vi se konsekvensene av den utsettelsen.

Kredd meldte rett før jul av selskapet avvikler satsingen på folkefinansiering. Uten mulighet for långiverne til å gjøre investeringer i flere lån samtidig, såkalt autoinvest og en fortsatt investeringsbegrensning på én million kroner per långiver og år, mente selskapet at det ikke var noen god idé å fortsette.

– Det blir umulig å konkurrere på brukervennlighet mot plattformer som retter seg mot bedrifter, sa daglig leder Andreas Talseth i Kredd til E24.

Perx satser derimot videre. Daglig leder Lars Hafstad tror det vil være mulig å nå lønnsomhet allerede om et år, selv med ulempen av å ikke være inkludert i den nye konsesjonsordningen fullt ut. Han ser nemlig ikke den labre veksten i private folkefinansierte lån først og fremst som et regulatorisk problem.

– Å koble långiver og låntaker er i utgangspunktet en markedsføringsjobb, sier Hafstad.

Hvorfor er dette interessant?

I tredje kvartal i fjor utgjorde lån til privatpersoner bare 1,1 prosent av den totale folkefinansieringskaken i Norge. Andelen har helt siden folkefinansiering begynte å få fart for fem år siden bare vært på noen få prosenter.

Mens denne delen av folkefinansiering er nesten ikke-eksisterende i Norge, er den desto større i resten av Europa. Der står det som på engelsk blir kalt «P2P/Marketplace Consumer Lending» for det største kakestykket. I 2020 ble det gjennomført slike lån for 2,9 milliarder dollar, cirka 25 milliarder kroner. Det utgjorde omtrent en tredjedel av all crowdfunding i Europa minus Storbritannia.

Til sammenligning sto norske folkeinvestorers favoritt – eiendomslån – bare for 500 millioner dollar, og aksjebasert folkefinansiering for 280 millioner dollar.

Det kommer frem i «The 2nd Global Alternative Finance Benchmarking Report» fra juni i fjor. Det er en slags statistikkbibel for nye finansieringsformer, som lages av Cambridge Center for Alternative Finance i samarbeid med Universitetet i Agder.

Hva er konsekvensen?

Når man ser de gigantiske forskjellene i popularitet mellom Norge og Europa, blir det litt enklere å forstå hvorfor Kredd og Perx har kommet til så radikalt forskjellige konkusjoner om veien videre.

I det korte perspektivet er det i prinsippet umulig å nå lønnsomhet. Når du heller ikke vet hvor lenge du må vente på å få konkurrere på like vilkår, kan kan det være logisk å gjøre som Kredd, og legge kruttet på en annen del av virksomheten.

I et lengre perspektiv og med en fremtidig harmonisering av regelverk på europeisk nivå, kan det virke som at lån til privatpersoner har et åpenbart vekstpotensial. Det kan forklare Perx-sjefens optimisme og hvorfor han vil fortsette å bygge kjennskapen til varemerket, selv om det er vanskelig å tjene penger her og nå.

Så får fremtiden vise hvem som kom best ut av veivalget.

Les mer: (+) Sikter på «break-even» om et år, men mangler 90 prosent av kundene
(+) Folkefinansieringsselskap avvikler: – Umulig å konkurrere (E24)
(+) Håper politikerne ikke somler med å få nye folkefinansieringsregler på plass
The 2nd Global Alternative Finance Benchmarking Report