Flere startups jakter kombo av egenkapital og gjeld

Allerede i september i år hadde europeiske startups finansiert vekst med lån for 8,3 milliarder euro, drøyt 85 milliarder kroner. Dermed var det tidligere rekordåret 2017 passert, ifølge tall som den Financial Times-eide nettavisen Sifted hentet ut fra Dealroom.

Mens det fortsatt er et relativt nytt fenomen i Europa, har USA drevet med «venture debt» i flere tiår. Ikke uventet er det også erfarne amerikanske banker som dominerer når lånevirksomheten tar fart også på denne siden Atlanteren.

Gigant, men ikke i Norge

Størst av dem er Silicon Valley Bank, som bare i 2022 har vært involvert i 15 avtaler i Europa. For noen år siden ble banken etablert i Skandinavia med kontor i København. Nylig ble det også kjent at banken åpner kontor i Stockholm.

Da kom det frem at Silicon Valley har lånt ut tilsvarende cirka fem milliarder kroner i Norden. Banken har ikke besvart våre henvendelser, men så vidt det Shifter har kunnet få frem er det fint lite, om noe i det helle tatt, som har endt opp i norske selskaper.

Det er kanskje ikke så rart. Det er foreløpig et lite marked i Norge.

Alene om «venture debt»

Geir Atle Bore i folkefinansieringsselskapet Fundingpartner er i prinsippet den eneste i Norge som har snakket varmt om «venture debt» og gjeld som alternativ til egenkapital de siste årene.

– Det var mange som var interesserte i begynnelsen, både fond og banker, men fortsatt er det egentlig bare vi som driver med det, sier Bore.

Fundingpartner driver med «venture debt»-lån opp til 30 millioner kroner, mens internasjonalt handler det om lån opp til rundt 100 millioner kroner. Uansett øvre nivå er det en type lån som banker ofte synes er for små.

Noen umiddelbar suksess har det heller ikke vært for Fundingpartner. Det ble lagt ut «venture debt»-lån jevnt og trutt de siste årene, men ikke i samme omfang som Bore håpet på i begynnelsen.

I år er det tre selskaper som har folkefinansiert sin «venture debt». Restaurant-tech-selskapet Quickorder og høytrykkspylerprodusenten AVA Technologies har begge lånt 15 millioner kroner via plattformen. I tillegg har Marketer lånt 10 millioner.

Spennede case

Torsdag ble det fjerde lånet lagt ut. Batteriselskapet Evyon låner åtte millioner kroner til 13 prosent rente, rett etter at selskapet hentet 70 millioner kroner i frisk egenkapital fra både norske og internasjonale investorer.

– Det er et av det meste spennende casene vi har hatt, sier Bore.

Han mener den kampanjen er et tegn på en ny situasjon som vokser frem.

– Den siste tiden har vi fått mange henvendelser om «venture debt» utover Evyon. Jeg tror det er et tegn på at egenkapitalmarkedet er meget tøft om dagen for mange. Da ser flere seg om etter muligheten å kombinere egenkapital og gjeld for å få den totale kapitalmengden de ønsker, sier Geir Atle Bore, daglig leder i Fundingpartner til Shifter.

Dytter ut ukentlige lån

Det bildet bekreftes av en annen aktør som også låner ut penger til startups og vekstselskaper. I vår fikk Nordea 500 millioner kroner fra det Det europeiske investeringsfondet (EIF), som skulle formidles videre til norske vekstselskaper.

Leder for Startup & Growth, Håvard Lindtvedt, er nøye med å poengtere at Nordea ikke driver med «venture debt», men mer tradisjonell banklånefinansiering. Målgruppen er likevel i høy grad den samme.

– Vi har stor etterspørsel og dytter ut lån ukentlig fra de 500 millionene vi fikk, sier Lindtvedt til Shifter.

– Det skjer i stort sett i forbindelse med at et selskap har hentet frisk egenkapital, legger han til.

Lindtvedt forklarer at Nordea i hovedsak låner penger til to formål. Lange lån for å forlenge «runway» til et selskap eller finansiering av arbeidskapital, men de foretrekker at selskapet selv finansierer mesteparten av vekst og investeringer med egenkapital, og så bidrar banken med lån på toppen.

Noen ønsker seg også brofinansiering inn mot en kapitalinnhentingsrunde. Nordeas råd da er å vente til egenkapitalrunden er sikret.

– Brofinansiering er risikosport både for oss og selskapet. Vi ser heller at det finansierer deler av kapitalbehovet i investeringsrunden med lån. Det er jo også noe som bidrar til å ta ned utvanningseffekten for eierne, sier Lindtvedt.

Ytterligere en norsk aktør på vei inn på dette området er Norselab. Tidligere denne uken ble det kjent at de skal hente 500 millioner kroner til et nytt fond som skal drive med «structured equity». Det er heller ikke helt det samme som «venture debt», men vil nok bli enda et alternativ for omtrent den samme målgruppen.

Norge ligger etter

Både Bore og Lindtvedt er enige om at det vil ta tid før Norge er på samme nivå som resten av Europa.

- Det tar nok ytterligere noen år før «venture debt»-markedet i Norge er blitt stort nok til at de store aktørene skal begynne å konkurrere, sier Bore.

Lindtvedt på sin side mener «venture debt» i Norge fortsatt er et ganske prematurt marked.

– Jeg tror vi vil se stadig større interesse for det nordiske startup-markedet fra internasjonale aktører. «Venture debt» vil kunne være et godt tilleggsprodukt til egenkapital og bankfinansiering men det er dyrt og mindre fleksibelt, sier Nordea-toppen.

... mens Sverige er foran

I Norden har Danmark vært det land som har vært først på ballen når det gjelder gjeldsfinansiering av vekstselskaper, men hos «söta bror» i øst skjer det mye om dagen.

Silicon Valley Bank har som nevnt etablert eget Sverige-kontor og har som ambisjon å låne ut for mange milliarder i Sverige de kommende årene, om casene er de rette.

DBT, som kaller seg «et privat Almi» (omtrent et svensk Innovasjon Norge) er kanskje det selskap som kommer nærmest virksomheten til Fundingpartner.

Selskapet låner ut 3–30 millioner til små og mellomstore vekstselsakper, og et gjennomsnittslån ligger på cirka 10 millioner kroner. Siden starten i 2017 har selskapet lånt ut to millioner og nylig sikret DBT seg ytterligere tre millarder svenske kroner å låne ut, gjennom en avtale med amerikanske Värde Partners og britiske NatWest.

Geir Atle Bore bekrefter at DBT er å betrakte som en konkurrent. Etter etableringen i Sverige har Fundingpartner i hovedsak fått på plass eiendomslån. Et venture debt-lån i flere transjer til selskapet LVLS er det blitt, men Bore regner med flere fremover.

– De er stort sett dem vi har støtt på etter at vi etablerte oss i Sverige, sier Bore.

SaaS-lån

Det er også flere låneaktører som har rettet fokus på den raskt voksende skaren av SaaS-selskaper. Det er datadrevne selskaper som intresserer seg mest for selskapets ARR, og med teknologiens hjelp kan gjøre prognoser om de fremtidige inntektene og muligheten for å låne på de disse.

Blant disse kan nevnes ARK Kapital. Tidligere i år hentet selskapet 165 millioner euro fra flere kjente svenske investorer. Og nylig sto de for et lånedelen på 100 millioner da det svenske barberhøvelselskapet Estrid hentet 280 millioner svensker kroner.

En annen er Float som sikret én milliard i kapital fra ikke navngitte investorer og hevder de er den største svenske SaaS-låneaktøren, og en tredje Fejron som markedsfører seg selv som et «Lendo for SaaS-selskaper.