Finanstilsynet: – Vi har klart å oppfylle målene til sandkassen

Allerede i 2016 var det politisk enighet om at Norge burde skaffe seg en regulatorisk sandkasse etter brittisk modell. Men sandkassen lot vente på seg, og ikke før i slutten av 2019 var Finanstilsynet klar til å åpne portene til den norske versjon. Til slutt var det tolv selskaper som søkte om å få være med, og to ble valgt ut.

I forkant av prosessen var mange i tvil om den norska sandkassen skulle klare å leve opp til forventningene, men etter at Quensay og Sparebank1 SR-Bank ble valgt ut og begynte arbeidet, har det vært ganske så tyst fra på kritikere, deltakere og tilsyn. Inntil nå.

Vidar Nordtømme ble prosjektkoordinator i Finanstilsynet for fintech og sandkassen den 1. juni i år. Han tok da over etter Knut Haugan, som hadde ledet arbeidet med å få sandkassen på plass. Nordtømme hadde ikke anledning til å stille til intervju, men har besvart Shifters spørsmål skriftlig.

Vil du lese om Quesnays og SR-Banks erfaringer, finner du dem her.

Ble sandkassen det prosjektet Finanstilsynet håpet på?

– Ja, det vil jeg si. Vi fikk forberedt oss godt før lansering hvor vi blant annet høstet nyttige erfaringer fra andre sandkasser som allerede var etablert i Europa og gjennom kontakt med næringen. Ved lansering av sandkassen var vi usikker på om vi ville få søknader, hvilke prosjekter som ville søke og hvordan samarbeidet med prosjektdeltakerne ville bli. Vi fikk gode søknader og at samarbeidet med foretakene som ble tatt opp har fungert godt.

- I første runde mener jeg vi har klart å oppfylle målene til sandkassen. Jeg tror også at vi kan klare å få til noen leveranser fra sandkassen som hele næringen kan dra nytte av.

Har sandkassen fått tilsynet å jobbe på en annen måte enn tidligere?

– Sandkassen gir oss en annen ramme for kontakt med fintech-selskaper og har i den forstand endret måten vi jobber på. Vi har kunne hatt en litt mer uformell dialog med foretakene hvor vi jobber mot et felles mål. Sandkassen har også gitt oss mulighet til å møte Quesnay, et foretak som ikke har konsesjon eller tillatelser fra oss, og som vi da ikke har truffet tidligere.

Hva har fungert?

– Vi har mange gode erfaringer fra første runde. Vi har i stor grad fått til de aktivitetene vi har ønsket. Samarbeidet med foretakene som er tatt opp har fungert godt, noe som er avgjørende for å få til vellykkede sandkasseprosjekt. I tillegg har vi etablert god kontakt med Datatilsynet og hatt kontakt med FinAut, som autoriserer finansielle rådgivere.

Hva har ikke fungert?

– Så langt har dette fungert godt til å være første runde, samtidig ser vi at arbeidet i sandkassen krever betydelig innsats og legger beslag på begrensede ressurser på fagområder som allerede opplever økt arbeidsbelastning som følge av den teknologiske utviklingen og nytt regelverk.

Hvordan vil kommende regulatoriske sandkasser bli påvirket av at Datatilsynet begynner med en egen sandkasse?

– De to sandkassene er i utgangspunktet uavhengig av hverandre. Datatilsynet deltatt som observatør i Quesnays prosjekt. Noe som har vært nyttig. Og vi ønsker å ha kontakt med Datatilsynet også fremover. Det kan tenkes at dette samarbeidet blir mer formalisert fremover, men Datatilsynet skal få lov til å komme i gang med sin sandkasse først før vi eventuelt ser på en slik mulighet.

Hva er det viktigste dere tar med dere inn i den nye søknadsprosessen?

– Kontakten med næringen, søknadsprosessen og utvelgelse av prosjekter fungerte etter vår mening godt i forrige runde. Vi har samtidig høstet noen erfaringer fra første runde som vi vil dra nytte av i runde to.

Hvardan har responsen vært på den nye søknaden som nylig ble lagt ut?

– Det har vært en del interessenter som har stilt spørsmål om de kan være relevante for et opptak i sandkassen og om hvordan et sandkasseprosjekt foregår. Det er et godt tegn og gir oss håp om at vi vil motta gode søknader i denne runden også.

Første rapport fra deltakerne i Finanstilsynets regulatoriske sandkasse: «Når ned i kjernen av problemstillingene»