Bank og Finans

– Det finnes mange bra tech-selskaper, men de må finne sin plass inn i en verdikjede

Forholdet til fintech-selskaper har endret seg i løpet av pandemien, mener den nye sjefen for Sparebank 1 Utvikling, Espen Kjølberg.

Espen Kjølberg er ny administrerende direktør i Sparebank 1 Utvikling
Publisert

– Om vi går tilbake til 2018-19 var det veldig mye fokus på fintech og innovasjonsinitiativer. Det var mye som ble prøvd ut og det var en utrolig energi. Nå opplever jeg at fintech er blitt mer tech som har verdi inn i fin, sier Kjølberg.

Shifter har tatt turen innom Sparebank 1 Utviklings nyoppussede lokaler midt i Oslo for å finne ut hva selskapet nyutnevnte administrerende direktør tenker om den teknologiske utviklingen innen bank og finans de nærmeste årene.

Det finnes gode forutsetninger for det. Kjølberg kom til Sparebank 1-Gruppen allerede i 2006 som IT-arkitekt. Siden har han gått gradene: Seks år som leder for videreutvikling og forvaltning av nettbank og mobilbank, fem år som IT-direktør, konstitiuert sjef siden september i fjor og nå overtar han for alvor etter forgjengeren Øyvind Aass, som går over i en rolle som seniorrådgiver.

Det viser seg også at Kjølberg ikke mangler meninger om verken compliance-arbeid, PSD2, chatboter, Apple Pay - eller hvordan man finner samarbeidsmetoder med fintech-selskaper.

LES OGSÅ: Medeier i Vipps snur fra Apple-nei til Apple Pay

Verdiskapingen kommer først

Så først må vi gå videre med Kjølbergs innledende sitat. Når hele verden ble satt på vent som følge av pandemien, måtte bankene, som alt annet, vende blikket mer innover. Det førte til at det ble tatt et skritt tilbake og at kjerneprosessene kom mer i fokus, mener Kjølberg.

– Vi er blitt mer overveid om hvor vi skal sette inn støtet for å bidra til Sparebank 1-bankenes verdiskaping, sier han.

– Samtidig har vi hatt en digitalisering og en teknologiutvikling, ikke minst på betaling, som nesten ingen kunne se for seg i 2019. Har ikke det bidratt i en innovativ retning?

– For samfunnet i stort har det vært en enorm endring. I dag er det jo nesten slik at du heller bestiller på mobilen enn å vente på en meny og en kelner som skal ta bestillingen, får å ta et eksempel. Kundene er virkelig blitt enda mer digitale.

– Men ut fra et bankperspektiv har pandemien gitt en innsikt om at vi har et behov for å være enda tettere på de verdikjedene som skaper penger.

LES OGSÅ: DNB-sjefen om oppkjøpet av Sbanken og fremtidsplanene

Vi snakker ikke om fintech-selskaper som skal konkurrere ut bankene på egne ben lenger

Espen Kjølberg, adm. dir. Sparebank 1 Utvikling

Vil ikke konkurrere ut bankene

– Og der har ikke fintech-selskaper den samme posisjonen som for tre år siden?

– Vi snakker ikke om fintech-selskaper som skal konkurrere ut bankene på egne ben lenger. Det er det jeg mener med at de er blitt mer tech enn fin. Det finnes mange bra tech-selskaper, men de må finne sin plass inn i en verdikjede. Den kan være i finans eller andre steder, sier Kjølberg.

Som sjef for utviklingsselskapet for Sparebank 1-alliansens 14 medlemsbanker, har han 400 ansatte og 200 innleide konsulenter under seg. Med slike utviklingsressurser tilgjengelige er det naturlig at man kanskje ikke vender seg til eksterne krefter for å finne svarene med det første.

MELD DEG PÅ FINSHIFT- nyhetsbrevet som kommenterer ukens viktigste fintech-nyheter.

Finner ikke alltid tonen

Kjølberg mener også at det må investeres mye tid og krefter på å få et samarbeid til å fungere.

– Jeg opplever at tech-selskapene har en veldig god forståelse av teknologi, men er litt usikre på hvilket problem de egentlig skal løse, mens vi i bank er litt dårlige på å beskrive hvilket problem vi egentlig har, sier han og legger til:

– Når vi så prater sammen, finner vi ikke alltid helt tonen. Vi er på jakt etter å finne svaret på et problem som er komplekst og sammensatt, men tech-selskapene svarer at de kan løse problemet, uten å helt klare å fortelle hvilket problem hos oss det er de kan løse.

Det betyr ikke at han velger bort samarbeid med eksterne selskaper, og nevner at Sparebank 1 Utvikling blant annet samarbeider det svenske selskapet Minna Technologies, som har spesialisert seg på å avslutte abonnementer.

Selskapet har også mye informasjonsutbytte med SR-Bank, som er den av Sparebank 1-bankene som har hatt den mest uttalte fintech-satsingen, for eksempel som investor gjennom Finstart Nordic.

LES OGSÅ: Finstart Nordic blir rendyrket investeringsselskap, men savner nye selskaper å putte pengene i

Compliance krever samarbeid

– Hvordan vil bankenes arbeid endres de kommende årene?

– Vi vil se en utvikling langs to akser. På den ene siden har du det bankene må gjøre, men der det ikke er et poeng å konkurrere.

Compliance-kravene er blitt så omfattende at de tvinger frem samarbeid mellom bankene, mener den nye sjefen for Sparebank 1 Utvikling, Espen Kjølberg,

Compliance-kravene til bankene blir stadig flere år fra år. Å kjenne kundene sine og ha fungerende systemer for anti-hvitvasking og som kan avdekke terrorfinansiering, spiser stadig større biter av en banks virksomhet.

– Det er helt enkelt ikke kostnadseffektivt å prøve å gjøre alt selv på compliance-sporet, sier han.

Han mener det vil føre til et bredere samarbeid og en vurdering av hva man skal gjøre selv og hva som skal gjøres sammen med andre.

– Vi begynner allerede å se konstellasjoner som var utenkelige for noen år siden.

Kjølbergs andre hovedspor handler derimot i aller høyeste grad om konkurranse og hvordan bankene skal skille seg ut.

– For vår del er det å fortsette reisen med å sette kunden i fokus. På en god måte og en mer personlig måte. Vi skal benytte vår fordel av å være en allianse med relasjonsbanker som er tett på kundene lokalt, men også få til et godt samspill med det kunden gjør selv i våre digitale kanaler, sier han.

Smekk på PSD2-fingrene

I fjor sommer fikk de smekk på PSD2-fingrene av Finanstilsynet. Sparebank 1 er hittil de eneste som har fått det.

Hadde vi hatt dårligere løsninger, hadde det være enklere å oppfylle PSD2-kravene.

Espen Kjølberg, adm. dir. Sparebank 1 Utvikling

– Finanstilsynet har hele tiden vært opptatt av at det ikke skal være diskriminering. Har en bank gode løsninger i sine digitale kanaler, må de være tilsvarende gode i PSD2-grensesnittet. Utfordringen for oss var at vi hadde gode digitale løsninger. Satt på spissen, hadde vi hatt dårligere løsninger, hadde det være enklere å oppfylle PSD2-kravene.

– Er problemet løst?

– Vi jobbet mye det i fjor sommer og har fått løst det. Det endte med en advarsel, vi fikk aldri noen bøter.

Blant selskapene i Fintech Norway, organisasjonen som ble startet bare for å få fortgang i nettopp PSD2-arbeidet hos bankene, er oppfattelsen fortsatt at alt ikke er på stell. Det er blitt bedre, men er fortsatt langt fra bra, er holdningen der. Kjølberg mener banken gjør hva den kan.

– Vi jobber steinhardt for å levere på det vi er pålagt, og mener vi er godt posisjonert for å levere på de kravene. Vi har direktekontakt med flere av disse aktørene og tester ut ting direkte med dem.

Chatboter er mangefasettert ...

– Shifter skrev nylig om at dumme chatboter irriterer livet av norske forbrukere. Hvordan har Sparebank 1 det med sine chatboter?

– Jeg oppfatter at de tar bort mye støy fra vår manuelle kundeservice, men vi har ikke noe svar på hvor mye irritasjon som oppstår når de ikke treffer.

Kjølberg mener suksess eller fiasko med en chatbot er veldig avhengig av hvor mye som er investert i inngangen på chatboten. Hvor god den faktisk er til å svare på spørsmål.

– Men det er en diskusjon som er mangefasettert, sier han.

... og Apple Pay er et følsomt tema

Det er også diskusjonen om Apple Pay og de andre internasjonale lommebøkene. Sparebank 1-alliansen har vært en av de aller mest konservative bastionene i Norge gjennom å si nei til alle Pay-løsninger

Sparebanken Vest og datterbanken Bulder utfordret tidligere i år det ganske så samlede norske banksynet på tech-gigantens lommebok, gjennom å si ja til Apple Pay.

Det har foreløpig ikke ført til noen endring i synet på Apple Pay hos Sparebank 1. tidligere i år.

– Apple Pay er hele tiden til vurdering, men det er en totalitet som må ses på, sier Kjølseth kort.

– Har det å gjøre med at Apple ikke vil tillate at Vipps og andre lommebøker får bruke NFC-brikken i mobiltelefonene?

– Det og hva det medfører. Vi må balansere kundenes ønsker opp mot bankens behov. Slik det er nå, skal først vi gå videre og se mer konkret på om vi kan få åpnet for Google Pay, sier Kjølberg.

– Er det mange som vil ha Google Pay?

– Det er flere kunder som spør etter Apple Pay enn Google Pay, innrømmer han.

– Så hvorfor velger dere likevel bort Apple Pay?

– Synet på Apple Pay har nok vært litt ulikt i ulike deler av alliansen. Vi har gjort en totalvurdering i dette spørsmålet og da er det slik bildet ser ut, sier Kjølberg.

Apple Pay eller ikke Apple Pay ser foreløpig ut å slutte med Google Pay ofr Spraebank 1-alliansen, ifølge Espen Kjølberg

Nyheter og innsikt rett i epostboksen

Motta høydepunktene fra Shifters redaksjon direkte i innboksen din.

Ja, takk!

Hvilke nyhetsbrev vil du motta?*

Hvilken bransje jobber du i?*