«Det er på tide at BankID og BankAxept kommer ut av skyggen til Vipps»

Den 29. november i fjor ble det trøbbel. Plutselig ville BankID ikke lenger spille på lag med brukerne. På det meste hadde omtrent 30 prosent av dem problemer med lange ventetider og sesjoner som timet ut.

Overskrifter om samfunnsproblemer og selskaper som meldte om at de mistet kunder på grunn av trøbbelet lot ikke vente på seg de påfølgende dagene.

Da hadde Øyvind Brekke bare vært på jobb i et par uker, og til og med blitt gratulert med at han ikke hadde måttet tenke på vellykkede byttet av driftsleverandør (fra Nets til amerikanske DXC Technology), som fant sted i slutten av oktober.

LES OGSÅ: Raskere Vipps-fisjon enn ventet for BankID og BankAksept

Måtte kaste alle planer

Nå måtte plutselig massive henvendelser fra media, banker, Finanstilsynet og irriterte privatpersoner håndteres.

– Hva gjør du som helt fersk sjef i en slik situasjon?

– Det var to ting som viktig for meg: Forstå mest mulig og forsikre meg om at vi gjorde nok, sier Brekke og fortsetter:

– Jeg må sette meg inn i systemet vårt mye, mye raskere enn hva som var planlagt – øke min egen kompetanse uten å forstyrre dem som jobbet med problemet.

– Parallelt måtte jeg også forsikre meg om at vi gjorde nok, at vi hadde puttet på nok ressurser, at vi hadde nok kriseforståelse, at vi hadde eskalert problemet nok overfor leverandør, sier han.

MELD DEG PÅ FINSHIFT- nyhetsbrevet som kommenterer ukens viktigste fintech-nyheter.

Black Friday trigget problemene

Som alltid ved slike systemproblemer, er det de siste systemendringene som blir sjekket først. Ikke minst fordi det i dette tilfellet var et system som hadde fungert smertefritt i en måned etter leverandørbyttet. Det ga ingen umiddelbare svar.

– Etter hvert fant vi ut at problemene oppsto på dagtid, da trafikken var på sitt høyeste. Da oppsto det kø. Trafikken gikk saktere, akkurat som den gjør ut av Oslo på fredager, forklarer Brekke.

Det viste seg at problemet hadde vært der fra starten. Men det var først ved kombinasjonen Black Friday og ny korona-nedstenging av samfunnet at trafikkmengden i BankID-systemet ble så høy at det ikke helt hang med.

– Det er viktig å nevne at hele systemet aldri var nede, og det var bare kunder med kodebrikke og app som ble rammet. Brukere av BankID på mobil ble aldri påvirket, skyter kommunikasjonsansvarlig Hege Steinsland inn.

LES OGSÅ: Nå tar ansiktet over for ordspillene på BankID

Lærte to viktige ting av starten

Den endelige løsningen på problemet fant man ikke før utpå kvelden den 21. desember. Da ble det gjort noen endringer som styrket teknikernes hypotese om hvor feilen lå. Problemet var bare at neste tilfelle der trafikkmengden hos BankID ville kunne nærme seg problematiske nivåer, ikke var før over nyttår.

– Teknikerne var rimelig sikre på at problemet var løst, så det ble en fredelig jul til sist, sier Brekke.

– Hva har du lært av den starten?

– Jeg sitter igjen med to ting. Jeg har lært meg vanvittig mye mer om bedriften enn hva jeg ellers hadde gjort på dette tidspunktet … men viktigst er nok forståelsen av hvor viktig denne infrastrukturen er for Norge, sier Brekke.

Skal ut av skyggen til Vipps

Erfaringene kommer godt med når han nå endelig er i full gang med jobben han søkte seg til. Å gjøre BankID og BankAxept til et eget selskap utenfor Vipps-paraplyen.

Allerede da Brekke møtte sine ansatte første gang, brukte han bildet «det er på tide at Bank ID/BankAxept kommer ut av skyggen til lommeboken».

– Det er slik det er, fokuset har vært på Vipps, og her som i alle selskaper er ressursene begrenset. Nå får vi sjansen til å bli et eget selskap som får gjøre sine egne prioriteringer. Det er viktig, sier Brekke.

Da Shifter kommer på besøk henger det lilla ballonger overalt. Dagen før ble det nemlig feiret at kontoret endelig var åpnet igjen og at alle BankID og BankAxept-ansatte nå var samlet på ett sted i de to byggene i Bjørvika, der Vipps-organisasjonen har kontorer.

– Du kommer jo fra DNB. Hva fikk deg å flytte fra Norges største bank og hit?

– Jeg synes at dette kanskje er den meste spennende jobben i Norge. Det er et av de mest spennende teknologiselskapene vi har – men en skjult perle.

– Og den perlen skal du få til å skinne?

– Ser du på den posisjonen vi har i Norge, og behovet for denne typen tjenester i resten av verden, er det gode muligheter for det, mener Brekke.

– I min gamle jobb møtte jeg bankfolk og investorer fra andre land. Det Norge har oppnådd på digitalisering blir sett på som science fiction, fortsetter han.

Det er ikke bare 11 år i DNB i en rekke ulike stillinger Brekke tar med seg inn i den nye jobben, blant annet med flere store digitaliseringsprosjekter som låneprosesser og mobilbank. Her finnes også en sivilingeniøreksamen i energiteknikk, noen års jobb innen olje og gass, noen år i McKinsey og en karriere som gründer av et legemiddelselskap.

Sistnevnte heter Navamedic og eksisterer den dag i dag. Det ble startet for å kommersialisere en mer effektiv metode for å produsere glukosamin, som blir brukt for å lindre symptomer for dem som har artrose. Metoden var et funn Brekke gjorde i sin diplomoppgave på NTNU.

Etter et seks år valgte Brekke derimot å slutte i forbindelse med et strategivalg for selskapet. Kort tid etterpå ringte DNB og lurte på om han ville være med å bygge opp bankens satsing på helsesektoren.

– Hvor mye av gründerlivet tar du med deg inn i denne jobben? Det finnes jo elementer av startup i den situasjonen BankID og BankAxept nå befinner seg i.

– På en måte sluttes sirkelen. I ettertid synes jeg at jeg hoppet av Navamedic litt for tidlig. Nå kan jeg koble erfaringene fra 11 år i finansbransjen med gründerperioden.

– BankID/BankAxept er et selskap som allerede har en robust posisjon, som nå skal gjennom en endring, bli mer profilert i Norge og begynne å se etter posisjoner i utlandet. Dette gir meg sjansen å fullføre gründerreisen.