BANK OG FINANS
For en uke siden kom meldingen at ERP-giganten Visma skal overdra sitt nystartede finansieringsselskap Visma Finance til Aprila Bank. Samtidig kjøper Visma litt under fem prosent av banken for 22,5 millioner kroner.
For den som har fulgt de siste årenes stadig mer intense kamp mellom banker og regnskapsleverandører om å bli norske små og mellomstore bedrifters beste venn, var det et mildt sagt uventet trekk.
At Visma i fjor høst fikk konsesjon som finansforetak og startet opp Visma Finance ved årsskiftet etter svensk modell, ble sett på som en bekreftelse på at Visma var i ferd med å gå i strupen på bankene for alvor.
At uttalelsene fra 2018-2019 om at det å bygge bank var en del av fremtidsplanene, nå var i ferd med å realiseres.
Da analyseselskapet Cicero Consulting i mai la frem sin andre rapport om den såkalte «Kampen om kundeflaten», ble bildet forsterket.
Rapporten viste at andelen små og mellomstore bedrifter som svarte regnskapssystemet på det sentrale spørsmålet «Dersom du kunne samle og styre bedriftens økonomi. I hvilken flate kunne du tenke deg å ha denne oversikten» hadde økt fra 64 til 81 prosent på halvannet år.
Med andre ord, spørsmålet om «Hvor?» var blitt besvart.
«Nå er det store spørsmålet om det er bankene eller ERP-leverandørene som vil være eieren til kundeflaten.», sa Petter Solerød, analyseansvarlig for bank i Cicero Consulting til Shifter i vår.
Her ble det lagt opp til en skikkelig tungvektskamp. I bankhjørnet fikk DNB og Sparebank 1-alliansen hovedrollen. Etter å ha kjøpt to tredjedeler av regnskapssystemleverandøren Uni Micro har bankene begynt å bygge egen regnskapssystemer (DNB Regnskap og Sparebank 1 Regnskap) på toppen av Uni Micros plattform Soft Rig.
I regnskapshjørnet var så Visma blitt plassert, Er man den desidert største leverandøren av regnskapssystemer i Norge, med varemerker som blant annet Tripletex, Power Office og eAccounting, blir det slik. Nevnte bankplaner har også bidratt.
«Det er definitivt Visma som er den store stygge ulven for bankene i dag» sa Solerød til Shifter.
Bankene har vært dyktige på å gi sitt syn på «kampen». Som da Kjersti Høklingen, leder for teknologi og digitale kanaler for bedriftsmarkedet i DNB, i Shifter pekte på kraften som ligger i at Norges to største bankgrupperinger får en felles infrastruktur for regnskap, og at man håpet på å få flere banker med på laget i noe som på sikt skulle kunne bli et «Vipps for regnskap».
Hva «den store stygge ulven» selv har ment, er det derimot få som vet.
Fra Visma-hold kommer det en stadig flom av nyheter om oppkjøp. Samme dag som Aprila-nyheten kom, meldte Visma for eksempel om årets 31. oppkjøp, som gjorde at Frankrike ble land nummer 29 med Visma-tilstedeværelse.
Om strategiske veivalg er det derimot sjelden noen som har uttalt seg.
– Vi har ikke vært veldig flinke til å kommunisere våre planer opp gjennom årene. Vi har egentlig fulgt denne debatten fra sidelinjen, helt siden EU begynte å diskutere banker og interoperabilitet for ti år siden, sier Steffen Torp, kommersiell direktør i Visma da han tar imot Shifter på hovedkontoret på Skøyen i Oslo.
– Om vi går rett på sak. Sett utenfra kan beslutningen om å overdra Visma Finance til en annen aktør bare åtte-ni måneder etter starten ut som om Visma har snudd strategien 180 grader. Er det slik?
– Nei, jeg vil heller si at vi har brukt Finance til å lære mer om ulike konsekvenser av bransjeglidningen. Men det har aldri vært realistisk at Visma, som kommer fra IT-siden, skulle klare å bygge en pan-nordisk bank som kan tilby gode tjenester til alle våre kunder i løpet av noen år. Da Danske Bank lanserte i Norge, måtte de kjøpe Fokus Bank, og fortsatt bruke 20 år på å få under ti prosents markedsandel, sier Torp.
Han innrømmer at konsernets planer om å bli bank for noen år tilbake var reelle der og da, men at de i høy grad var et svar på at bankene hadde begynt å gå inn på regnskapsleverandørenes domener. Torp nevner blant annet at DNB lansert eget regnskap, først med sammen med Luca Labs og nå med Uni Micro.
– Men Visma har ikke ønsket å bli SMB-markedets foretrukne kilde til utlån. Det har aldri vært aktuelt å bygge en stor balanse basert på innskudd og utlån, sier han.
– Dere har likevel brukt tid og penger på å få konsesjon som finansforetak, startet Visma Finance og så er det over etter åtte måneder? Det er vel ikke helt typisk Visma, som gjør så mange oppkjøp hvert år, og feilvurdere en satsing slik?
- Man må prøve ut ting. Det jeg tror både Visma og alle andre i forretningsverden kan bli bedre på, er å endre seg raskere heller enn senere, sier Torp.
LES OGSÅ: «Vi tror veldig sterkt på at regnskapssystem er noe du vil kjøpe hos bankene
– I tilfellet med Finance konkluderte vi med at kundene våre ikke har den samme tiltroen til Visma som bank som de har til oss som en leverandør av økonomisystemer. Dermed var dette ikke strategisk riktig for oss å fortsette med bank, legger han til.
Visma Finances første produkt i Norge skulle bli et fakturasalgsprodukt integrert i regnskapssystemene. Det kom så langt at en pilot ble implementert i Tripletex i vår. Løsningen kom fra Visma Finance i Sverige og skulle overta for et tilsvarende produkt fra Aprila Bank, som ikke helt hadde blitt den suksessen Visma hadde håpet på.
LES OGSÅ: DNB og Aprila finner tonen – nå skal Norges største bank sluse lånekunder til en av de minste
– Likevel er det altså Aprila som nå får overta virksomheten til Visma Finance. Hvorfor det?
– Vi har hatt jevnlig kontakt med Aprila. De leverer jo også en kassekredittløsning i Tripletex og eAccounting. Da vi kom frem til at det ikke var strategisk riktig å fortsette med fakturasalg selv, var det et naturlig valg.
- Halvor og gjengen har det DNA-et vi ser etter. De kommer fra bank, men ønsker å være teknologileverandør. Og så har de ikke bagasjen som en stor bank har, sier Torp.
At Aprila overtar den norske delen av Visma Finance, ser ikke ut til å bety at utfordrerbanken også får ta del av Vismas egen løsning utviklet i Sverige. Det er flere årsaker til det.
MELD DEG PÅ FINSHIFT- nyhetsbrevet som kommenterer ukens viktigste fintech-nyheter.
Selv om Torp mener at den svenske factoring-løsningen er det best integrerte produktet i Norden, er han overbevist om at Aprila vil klare å lage et like godt produkt som er bedre tilpasset norske forhold.
En annen innsikt i prosessen er nemlig at det finnes noen regulatoriske forskjeller som gjør at det ikke bare er å kopiere et produkt rakt av fra land til land. Dermed blir synergieffektene mindre.
– Betyr det at Aprila på sikt kan bli Vismas leverandør av banktjenester?
– Det tror jeg ikke. Jeg vil veldig gjerne at vi skal få et minst like godt samarbeid med de andre bankene i Norge som med Aprila. Det er derfor vi har inngått en ikke-eksklusiv avtale, sier Torp.
Men det er fare for at andre samarbeider kan ta litt tid å få til. Vismas forhold til bankverden er alt annet en friksjonsfri. Ifølge Torp var det innføringen av EUs betalingstjenestedirektiv, PSD2, som for alvor begynte å forsure forholdet.
– Vi som kom fra teknologisiden, synes direktivet i utgangpunktet var ganske så konsumentvennlig. Men da PSD2 ble innført, begynte bankene plutselig å si at de ikke kunne gjøre ting som tidligere hadde fungert helt fint, sier Torp og legger til:
– I Norge, Sverige og Danmark ser vi at selv ISO-betalingssystemet som vi har basert oss på i 15 år plutselig, er blitt dårligere.
Med tilstedeværelse rundt om i Europa har Visma også omfattende erfaring i hvor PSD2-direktivet har vært mottatt i i ulike land. Torp forteller at i Nederland deler alle banker ut et API til alle SMB-er. Det kan Visma så bruke for å koble seg til banken.
I Finland har Visma har gode banktilkoblinger fra starten. Ifølge Torp innså de finske bankene at det ville bli et ramaskrik om de hadde prøvd å begrense tilgangen på data som norske og svenske banker har prøvd.
– Jeg forstår ikke helt hvorfor det skal være slik. IT-bransjen har tradisjonelt vært åpen på datadeling. Men da bankene begynte å gjøre det vanskeligere å dele data med våre felles kunder, gjorde vi det samme. Vi trengte jo også et forhandlingskort, sier Torp.
– Det ble litt stand-off for noen år siden. I dag har vi gode diskusjoner med de fleste av de store bankene i Norden – på mellomledernivå. Når det kommer til strategiske diskusjoner, er det litt vanskeligere.
– Hvem mener du er de største konkurrentene til Visma? Er det bankene eller andre leverandører av regnskapssystem?
– Jeg er software-nerd, og liker god teknologi fra nye aktører. Uni Micros API-først-strategi og Luca Labs’ tolking av fakturaer er to ting som jeg synes er kule. Jeg vil ha gode konkurrenter som gjøre at vi kan bryne oss på hverandre.
Men den største og mest problematiske konkurransen kommer fra annet hold.
– Vi vil gjerne konkurrere med Uni Micro, Luca Labs, Fiken og andre. Det jeg synes er beklagelig er når det blir mye bundling i markedet, der banker investerer i å utvikle økonomisystem-funksjonalitet.
- Jeg skulle ha likt at vi kunne ha hatt et godt samarbeid fordi kundene våre er avhengige av å både ha bank og økonomisystem.
Nyhetsbrevet FinShift
Hold deg oppdatert på det siste og viktigste om fremtiden innen bank- og finansbransjen
«Det er det eneste nyhetsbrevet jeg leser med en gang det kommer, hver gang. Det er den enkleste og beste måten å holde seg oppdatert på utviklingen og de store spørsmålene innen fintech og betalingsmarkedet.»
