Børsraset ingen forventet seg

Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.

Hva er saken? 

Torsdag i forrige uke la den nederlandske betalingsgiganten frem resultatet for første halvår. Det viste at omsetningen hadde økt med 21 prosent sammenlignet med første halvår i fjor og endte på cirka 8,5 milliarder kroner. Selskapet kunne også vise til et EBITDA-resultat på cirka 3,5 milliarder kroner.

Så da var alt i skjønneste orden? Ikke akkurat. Dette var tall markedet ikke ville se. 21 prosents omsetningsvekst var nemlig den laveste i Adyens historie og en EBITDA-margin på 43 prosent var heller ikke noe som gledet, når den var ned fra 59 prosent i samme periode året før.

Adyen kunne også fortelle at lønnskostnadene hadde økt med 80 prosent, en konsekvens av at selskapet har ansatt folk i et rasende tempo. I slutten av juni hadde Adyen nesten 3900 ansatte, 34 prosent flere enn et år tidligere.

Dermed gikk kursen på Amsterdam-børsen rett i kjelleren. I løpet av torsdagen falt den med hele 40 prosent, og har siden falt med ytterligere tre-fire prosent. Børsverdier for godt over 200 milliarder kroner var borte før helgen.

Et børsras som, ifølge nyhetsrapporteringen, omtrent ingen hadde forventet. Majoriteten av analytikerne hadde kjøp eller behold som anbefaling i forkant av rapporten, ikke en gang short-selgerne hadde snust seg til muligheten for å gjøre en kule på Adyen.

Hvorfor er dette interessant? 

Adyen er langt fra det mest kjente fintech-selskapet, men det er uten tvil et av de mer suksessrike.

Et selskap som først og fremst konkurrerer med Paypal, Stripe, Square, og innimellom også med Klarna (selv om Adyen og Klarna samarbeider like mye som de konkurrerer), om være den foretrukne betalingsleverandøren til store selskaper.

På kundelisten står selskaper som Meta, Netflix, Spotify, Ebay, Linkedin, Microsoft og McDonalds. I Norge har blant annet Oda, Elkjøp, H&M og Sats valgt selskapet.

Adyen begynte som kortinnløser for butikker og har bygget mye av sin suksess på å tilby butikker og netthandlere en betalingsplattform som lar kunden velge hvilken måte hen ønsker å betale på: debetkort, kredittkort, kjøp nå betal senere eller via en mobil lommebok. (Det er for øvrig omtrent det samme prinsippet som norske Dintero bygger sin virksomhet på, men i litt mindre skala).

Satsingen har gitt resultater. I 2015 hadde Adyen nettoinntekter på 98,5 millioner euro. I 2022 hadde det økt til 1330 millioner euro. EBITDA-resultatet de tre siste årene har vært på henholdsvis 402, 630 og 728 millioner euro. Det er en lønnsomhet som få, om noen, innen fintech kan matche.

Hva er konsekvensen? 

På kort sikt kan de skuffende tallene ramme selskapet en del. Yahoo Finance forteller at den mest pessimistiske av analytikerne som følger Adyen, Pavan Daswani i Citigroup, kuttet 12-måneders kursmål fra 1050 euro til 750, og mener at kursen kan falle ytterligere 14 prosent fra fredagens sluttkurs.

Og det er klart - økte lønnskostnader på 80 prosent høres jo urovekkende ut, i tider der lønnsomhet går foran vekst hos marked og investorer. At markedet reagerer slik på et selskap som faktisk ER lønnsomt, gjør at det blir veldig interessant å se hvordan reaksjonene blir når halvårsresultatene fra andre fintech-giganter som Stripe og Klarna dukker opp de kommende ukene.

Kanskje sier det brutale kursraset mest om den negative innstillingen som råder i fintech akkurat nå.

Relaterte saker

→ (+) Adyen faller nesten 40 prosent etter skuffende tall (Financial Times)
→ Adyens 20-milliardersras tok nesten alle på sengen (Yahoo Finance)
→ Den mest pessimistiske Adyen-analytikeren tror på fortsatt fall (Yahoo Finance)
→ Stripe-rivalen Adyen faller 39 prosent etter svakeste salgsvekst noensinnene (CNBC)
→ Adyens årsrapport 2022