FINTECH
Det har fortsatt ikke gått to år siden Andreas Mjelde startet Two sammen med studiekameratene fra Harvard, Edward Brandler og Stavros Tamvakakis samt Kiran Thomas og Joachim Krüger.
Idéen om å gi bedrifter samme mulighet til utsatt betaling når de handler på nett, som Klarna har gitt forbrukermarkedet, lå helt rett i tiden. Såkalt B2B BNPL har på kort tid blitt et av de fintech-områder som tiltrekker seg størst interesse.
LES OGSÅ: Markedet til Two har eksplodert på kort tid: – Foreløpig er vi helt komfortable med situasjonen
Veksten for Two har også vært rask. De første kundene var på plass i fjor vår og nå i sommer ble de to hovedmarkedene Norge og Storbritannia komplettert med de første kundene i Sverige og Nederland.
– Det er kjempespennende at vi nå er i gang i to nye land, sier Two-sjefen Andreas Mjelde til Shifter.
Frem til i vår var kundelisten i Norge og Storbritannia omtrent like stor, men over sommeren har det britiske markedet etablert seg som det klart største.
– Vi liker jo å ha en intern konkurranse mellom det norske og det britiske teamet, men akkurat den kampen har det egentlig vært greit å tape. Det er et godt tegn for selskapet av vi vokser raskere i Storbritannia, sier Mjelde.
LES OGSÅ: Britiske samarbeid åpner for raskere vei ut i Europa for Two
Det å etablere et selskap i flere markeder i løpet av det første året, kommer ikke uten kostnader. Særlig som selskapet på forsommeren nærmet seg 70 ansatte og fortsatt annonserer etter enda flere.
Two-sjefen har vært lite interessert i å snakke om eksterne investeringer i selskapet. Det eneste Andreas Mjelde så langt har sagt noe om, er pre-såkornrunden på 25-30 millioner kroner som ble gjennomført nesten før selskapet var i gang. Men så var ikke det hvilken tidligfaseinvestering som helst, sett med norske øyne.
Two var nemlig det første norske selskapet som sikret seg penger fra det amerikanske VC-fondet Sequoia Capital. Blant investorene fantes også det britiske fondet Local Globe, tyske Visionairies Club, Antler, Arkwright, Bring Ventures og Oda-sjef Karl Munthe-Kaas.
Ellers har det vært ingen kommentarer, frem til nå.
MELD DEG PÅ FINSHIFT- nyhetsbrevet som kommenterer ukens viktigste fintech-nyheter.
Da årsregnskapet for 2021 nylig ble tilgjengelig i Brønnøysund, bar det tydelig preg av et vekstselskap, med 34.000 kroner i salgsinntekter og et årsresultat på minus 11,6 millioner kroner.
Men i en note til regnskapet kom forklaringen til hvordan selskapet har klart å vokse i et så rasende tempo. Der kommer det frem at selskapet i fjor høst mottok en investering på 81.115.984 kroner ved SLIP-metoden.
– Vi så at vi hadde stor fremdrift i det vi holdt på med og at det fantes en mulighet til å akselerere, sier Mjelde og legger til:
– Pengene kommer fra samme investorgruppe som første gang. Vi har noen sterke «believers».
Norwegian Startup’s Lead Investment Paper (SLIP) ble introdusert i Norge av Startuplab og advokatfirmaet Sands i 2019 for å gi oppstartsselskaper en mulighet til å finansiere et selskap uten å måtte sette en formell verdi på selskapet ved investeringstidspunktet. Å sette riktig verdi på et tidlig stadium er en vanskelig øvelse og med SLIP blir investeringsprosessen enklere og mer friksjonsfri.
En annen fordel med metoden er at det blir enklere å hente inn nøkkelpersoner i den aller tidligste fasen. Fordi SLIP-metoden innebærer at det ikke blir satt en pris på selskapet den dag pengene kommer inn, men den dag aksjen trykkes, er det mulig å fortsette å trykke nye aksjer til en lav pris som så tildeles de nye nøkkelpersonene.
Det har etter hvert blitt en veldig vanlig måte å gjennomføre de første investeringene på.
– Vi gjør cirka 85 prosent av våre investeringer med SLIP. Det har vi gjort i flere år, og vi ser at stadig flere begynner å bruke metoden for den første investeringsrunden, sier Gisle Østereng, investeringsdirektør i Startuplab Ventures.
Mjelde konstaterer at det finnes både fordeler og ulemper. Blant fordelene han nevner er at det reduserer arbeidsmengden til både gründer og investor. Investorene tar beslutningen om de tror på prosjektet og teamet, og fokus ligger på mulighetene mer enn på prisen og tallene. Blant ulempene er det faktum at uten en fastsatt pris kan utvanningen bli større enn hva gründeren hadde tenkt seg, den dagen investeringen skal konverteres til aksjer.
– Jeg har snakket med andre gründere om dette og det er delte meninger om dette er en smart metode eller ikke, sier Mjelde.
– Vi mener det var verdt det. Arbeidsmengden ble mindre og det gjorde det mulig for oss å hente mer kapital enklere, sier Mjelde.
– I årsregnskapet står det at investert beløp kan konverteres til egenkapital i 2022. Betyr det at dere har begynt jobben med en emisjonsrunde?
– Ingen kommentarer, svarer Mjelde raskt.
– På generell basis kan man si at det er naturlig å konvertere i løpet av et halvt til tre år. Det er avhengig av at selskapet er blitt så stabilt at man kan begynne å gjøre seg opp en mening om prisingen, legger han til.
– Har dere nådd det punktet nå?
– Ingen kommentarer, sier Mjelde.
Nyhetsbrevet FinShift
Hold deg oppdatert på det siste og viktigste om fremtiden innen bank- og finansbransjen
«Det er det eneste nyhetsbrevet jeg leser med en gang det kommer, hver gang. Det er den enkleste og beste måten å holde seg oppdatert på utviklingen og de store spørsmålene innen fintech og betalingsmarkedet.»
