Finshift 30.11.2022

Bedre Senere enn aldri for Vipps

Publisert

Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.

Finansdirektør Merete Svingen og Vipps-sjef Rune Garborg

Hva er saken?

I forrige uke kunne Vipps-ledelsen fortelle litt mer om detaljene rundt fusjonen med Mobile Pay. Blant annet at de norske bankene skyter inn drøyt 500 millioner kroner i det nye Vipps AS, og at en god slump av pengene skal brukes på å lage en felles plattform for selskapet.

Vel så interessant, i FinShifts øyne, var det at man også kunne fortelle at selskapet har en ferdig løsning for utsatt betaling kalt «Vipps Senere».

Den skal la kunde skyve på betalingen i 14 dager eller dele betalingen i tre like store deler.

Etter det FinShift skjønner er Vipps' plan å skille seg litt fra de fleste andre kjøp nå betal senere-løsninger (BNPL). Med Vipps skal betalingen automatisk bli lagt til forfall i kjøpsøyeblikket, og kunden må aktivt avbryte betalingen for at den ikke skal finne sted. Vanligvis ved BNPL, må kunden huske å selv legge betalingen til forfall.

Det gjenstår bare én liten ting: løsningen må bli godkjent av Finanstilsynet først. Og slikt kan fort ta tid.

Hvorfor er dette interessant?

Allerede i august i fjor, da Rune Garborg skulle fortelle Shifter om veien videre etter at fusjonsplanene var blitt kjent, var utsatt betaling et tema.

– Skal du vinne betalingsmarkedet fremover, må du være ledende på netthandel, sa Garborg til Shifter.

For å lykkes med det, er det et par viktige ting som må til. På bakrommet må nordiske butikker få et integrasjonspunkt til Vipps. Det løses når den felles plattformen er på plass.

Utad mot kundene må utsatt betaling være et alternativ som kan tilbys. Det er rett og slett noe kundene i dag forventer.

– Realiteten er at Vipps i dag ikke har en varehylle som dekker bredt nok. Selv om de som har lagt inn kredittkortnummeret sitt i Vipps har en utsatt betalingsfunksjon, er det ikke helt det samme. Vi må tilby noe mer, sa Garborg i august fjor og la til:

– Så ja, vi jobber med utsatt betaling.

Etter det har verken Garborg eller Vipps sagt mye mer om planene.

Da produkt-sjef Jørgen Dalland Selfors en måned senere kunne fortelle at Vipps sin egen checkout-løsning for nettbutikker var rett rundt hjørnet, ble det sagt at utsatt betaling er veldig viktig for en del kunder, og at Vipps skal tilby det, men når det skulle komme ble det heller ikke da sagt noe om.

Hva er konsekvensen?

Sett med dagens øyne, ser det ut til å være en åpenbar sammenheng mellom Vipps' lange stillhet rundt temaet utsatt betaling og det faktum at selskapet venter på en godkjenning fra Finanstilsynet.

Det er neppe en venting som har vært til fordel for Vipps' checkout-løsning. Selskapet har selv konkludert med at utsatt betaling er noe de fleste nettkunder forventer som et alternativ i betalingsøyeblikket. Har du da en checkout-løsning uten den muligheten, blir det tøft å vinne frem hos nettbutikker som er på jakt etter best mulig betalingsløsning.

Da Vipps i sin egen rapport for tredje kvartal omtaler Vipps Checkout, blir det ikke sagt noe om antall kunder eller transaksjoner, bare at det er 32 prosent større sjanse for at et kjøp blir gjennomført om kunden bruker Vipps i stedet for kort. Med tanke på at mange andre fremskritt i rapporten blir tallfestet, er det muligens et tegn på at checkout-løsning ikke brer om seg så raskt som Vipps hadde håpet på.

På den andre siden er det ikke så vanskelig å se for seg at Finanstilsynet kan ha litt beslutningsvegring over en vippsk BNPL-løsning.

Etter å ha blitt hypet til himmels de siste årene, har BNPL fått en skikkelig backlash i år. Internasjonalt har land etter land har tatt til orde for en mer restriktiv holdning til kortsiktige kreditt - som BNPL faktisk er.

Her til lands har myndighetene foreslått å fjerne et unntak for rente- og kostnadsfrie kredittavtaler på opptil 90 dager i forslaget til ny finansavtalelov. Det vil bety at dagens norske BNPL-kjøp i fremtiden vil behandles på samme måte som hvilket som helst usikret lån.

Å gjøre noe, som mange vil begrense, lettere tilgjengelig for cirka 80 prosent av befolkningen, kan nok kreve at man tenker over saken både en og to ganger ekstra.

Relaterte saker

→ (+) Spyttet inn 543 millioner kroner i Vipps før fusjonen
→ (+) Rune Garborg forteller om slagplanen for Europa: Slik skal nye «Stor-Vipps» vinne
→ (+) Går etter SMB-kunder med checkout-løsning, men lanseringen blir «uvippsk»
Innsikt og utsikt, Markedstrender, Q3 2022 (Vipps)