Stefan Astroza i Cicero Consulting og tidligere Sbanken-topp Christoffer Hernæs er begge overrasket over at DNBs konsernsjef Kjerstin Braathen ikke har klart å overbevise Konkurransetilsynet om at banken skal få kjøpe Sbanken

– At store DNB ikke får det som de vil, er uten tvil dagens bombe

Konkurransetilsynets beskjed om at DNBs oppkjøp av Sbanken stanses, kommer overraskende på både Stefan Astroza og Christoffer Hernæs.

Publisert Sist oppdatert

«Konkurransetilsynet har vedtatt å forby DNBs oppkjøp av Sbanken. Etter å ha vurdert forslag til avhjelpende tiltak mener tilsynet fortsatt at oppkjøpet vil svekke konkurransen i markedet for sparing i fond. Dette kan føre til høyere priser og gi bankkunder som etterspør fondssparing et dårligere tilbud», skriver Konkurransetilsynet i en pressemelding tirsdag morgen.

I Dagens Næringsliv sier konkurransedirektør Lars Sørgard:

– Det har kommet tre ulike tilbud. Vi har vurdert alle tre grundig, og kommet til at ingen av de i tilstrekkelig grad fjerner vår bekymring.

Det andre hakeslippet

Konklusjonen er andre gang Stefan Astroza, analysesjef i Cicero Consulting, er blitt overrasket i løpet av oppkjøpsprosessen. Den første var da DNB meldte seg på som potensiell kjøper.

– At store DNB ikke får det som de vil, er uten tvil dagens bombe, sier Astroza til Shifter.

– Særlig når Konkurransetilsynet har pekt på at det har vært fondsdelen som har vært problemet, og DNB har vært så åpne om at et salg av fondsdistribusjonen har vært et mulig avhjelpende tiltak, legger han til.

En tue på tre prosent

DNB var ikke overraskende misfornøyde med Konkurransetilsynets beslutning.

«Alt som var knyttet til vanlige banktjenester, som boliglån, kort, betaling og innskudd var klarert. Derfor er det overraskende at de mener en så liten tue kan velte et så stort lass», skrev en oppgitt Kjerstin Braathen i en epost til TDN Direkt.

Det samme mener Astroza, som synes det er litt ironisk at avtalen faller på noe som utgjør omtrent tre prosent av Sbankens totale virksomhet, og som ikke har noe å gjøre med boliglånskundene, som har vært det DNBs fremste mål med oppkjøpet.

– Jeg er overrasket over at DNBs tilsynelatende villighet til å finne en kjøper på det åpne markedet ikke har vært nok for tilsynet. Det virker nesten som om DNB var nødt til å finne en kjøper som kunne tilfredsstille tilsynet, sier Astroza.

Fintechprofil og tidligere digitaldirektør i Sbanken, Christoffer Hernæs, er inne på den samme linjen.

– Det virker som om tilsynet mener at det ikke har vært nok å skille ut fondsvirksomheten isolert sett, men også at den måtte ha et nytt hjem der konkurransekraften i markedet hadde kunnet bevares, sier Hernæs.

– Hvorvidt partene har funnet et nytt hjem for Sbankens fondsdistribusjon som er veid for «lett» av Konkurransetilsynet eller om dialoger med tredjeparter ikke har ledet frem, blir jo ren spekulasjon. Men jeg er overbevist over at det har blitt lagt ned en iherdig innsats i å utforske alternative løsninger, fortsetter Hernæs.

En avtale hadde vært fornuftig

Til tross for Konkurransetilsynets nei, mener Hernæs likevel at DNB og Sbanken hadde vært en fornuftig sammenslåing. Selv om han begynte å tvile på at den skulle bli noe av etter forrige løypemelding fra DNB og Konkurransetilsynet, ble også han overrasket over at bankene ikke har klart å finne en løsning som tilfredsstiller tilsynets krav.

– Det hadde vært interessant å høre en litt tydeligere begrunnelse fra tilsynet om hvorfor dette er så alvorlig for konkurransesituasjonen at man velger å stanse oppkjøpet.

Mangler ikke fondsaktører

Han peker blant annet på at fondsmarkedet ikke mangler andre aktører.

– Nordnet har en sterk posisjon innen aksjehandel som viser ambisjoner mot fondssparing, Kron er en sterk nykommer som nylig har utvidet sitt fondsunivers, og Sparebank 1 har samlet sine sparings- og investeringskrefter i en enhet, sier han.

Hernæs tror derfor ikke at det egentlig er Sbankens markedsandel på fondssparing som bekymrer Konkurransetilsynet, men den ganske så kraftige veksten de siste årene.

- Sbanken har knekket en kode, hvordan man designer en tjeneste som «nudger» kundene i retning av å spare og å ta gode, langsiktige valg. Dette har resultert i en sterk vekst i salget av fond.

Sbanken taper mest

– Hvem taper mest på at Konkurransetilsynet nå sier nei?

– På kort sikt er det Sbanken-aksjonærene, kursen falt betydelig i dag. Særlig for PE-fondet Altor, som nå må gå en ny runde med å finne en kjøper, må det være tøft å se målstreken og så bli nødt til å ta ti strafferunder til, sier Astroza.

På litt lengre sikt, mener han at det heller ikke er bra for organisasjonen i Sbanken. De har mistet en del nøkkelpersoner og folk har sluttet fordi de ikke ville være på DNB-reisen. Nå oppstår det ny usikkerhet om hva som skal skje.

At oppkjøpsryktene rundt Sbanken skulle forsvinne, selv om DNB har fått nei, er også utelukket, mener Hernæs.

– Det har vært åpenbart helt siden Altor kom inn som eier. Det har ikke vært et spørsmål om hvorvidt banken skal selges videre eller ikke, men når og til hvem.

Tror ikke på omkamp

At DNB nå rasler med sablene og vurderer om beslutningen skal påklages mener både Astroza og Hernæs er sløseri med tid.

– Hva skulle en klage kunne tilføre av ny informasjon som ikke allerede er trukket frem i dialogen med tilsynet? Jeg har vanskelig for å se at det vil lykkes, mener Astroza.

– Ingen er tjent med at dette trekker ut særlig mye lenger, verken Sbanken, DNB eller Konkurransetilsynet. Hver dag saken forblir uløst er en dag der konkurransekraften potensielt svekkes som følge av usikkerhet blant de ansatte. Det beste for samtlige parter er at saken endelig konkluderes så raskt som mulig, sier Hernæs.