Samlebåndet står, kunder raser og klokka tikker i Flowmotions jakt på millionene som skal sikre selskapets fremtid. 

"Should be a 0 star option", skriver én. "Likely a scam", mener en annen. En tredje advarer: "Selskapet tar pengene og løper". De er alle blant et titalls som opplyser å ha bestilt og betalt for produktet i fjor sommer, uten å ha mottatt varen.

Når de nå krever refusjon, kommer kun en bønn om tålmodighet i retur: "Vi trenger mer tid", skriver Flowmotion-sjef Lars Flesland i en signert forklaring.

"Eksisterer selskapet fremdeles", spør en fjerde Trustpilot-bruker.

Flowmotion hadde tidenes norske suksess på Kickstarter. De solgte for millioner, holdt foredrag om hvordan man skulle lykkes med folkefinansiering, men så begynte hardware-startupen som skulle gjøre mobilvideo mer stabilt, å vakle.

(Dette er en pro-sak, for Shifter-registrerte lesere. Registrer deg under for å lese videre, dersom du ikke har gjort det.)

I 2016 kunne Flowmotion juble over et forhåndssalg av 25.000 enheter til en samlet sum på 60 millioner kroner. Bestillingene på den norskutviklede kamera-stabilisatoren tikket inn fra alle verdenshjørner, "et volum tilsvarende 14 Eiffeltårn i høyden", ble det påpekt.

Suksessen hadde imidlertid sin pris. Hardware-selskapet måtte blant annet gjennom tøffe prisforhandlinger med produksjonspartneren i Kina, samt rette opp en skarp gjenge mellom håndtak og festemekanismen, som gjorde at brukerne kunne skjære seg.

Tross forsinkelser ventet brorparten av kundene tålmodig, opplyste gründerne, og halvannet år senere ble siste produkt fra Kickstarter-kampanjen sendt ut. "Luftslottet har endelig landet," uttalte teamet overfor Shifter i august.

Nå, ti måneder senere, raser kundene.

Selskapet har per i dag kun fått én av fem stjerner på Trustpilot, en ledende plattform for produktanmeldelser. 63 prosent av totalt 389 anmeldelser har vurdert produktet til å være "dårlig". 

For da luftslottet endelig hadde landet, skulle det komme til å falle sammen.

All produksjon stoppet opp

Krisen begynte da produksjonen skulle i gang for fullt i Kina i fjor høst, det Flowmotion selv kaller et "ramp it up"-stadie. Nå skulle de gi bånn gass, unngå nye forsinkelser.

Så kom først to millimeter i veien. "Encoderen", "en bitteliten datamaskin" plassert i kretskortet på én av produktets tre motorer, var ifølge teamet ikke lenger tilgjengelig på markedet. Enheten måler magnetfelt, som i sin tur kan måle motorens nøyaktige posisjon.

– Her hadde det skjedd noe som ikke skulle skje, sier Flesland om episoden i september.

– Forsto dere omfanget?

– Nei, ikke akkurat da, sier markedssjef Didrik Dimmen, og forklarer at de først kjøpte en ny og tilsynelatende tilsvarende komponent:

– Men da vi puttet den på det samme kretskortet, fungerte plutselig ikke produktet sånn det skulle, sier han.

Komponenten var et par millimeter for høy og havnet i et svakt magnetfelt, som i sin tur førte til at enheten ikke hadde posisjonen til motorene. Det førte til kostbare justeringer for å få kortet til å passe, samt påfølgende forsinkelser.

– På dette tidspunktet sitter det 20 personer på et samlebånd i Kina, og vi produserer på maks kapasitet. Det er en stor operasjon som involverer mange personer, underleverandører og logistikk-partnere. Så skjer dette. Da stopper alt opp, sier Flesland.

Oppdaget feil på maks kapasitet

– Vi kan ikke skylde på andre, men det er svært vanskelig å forutse denne type feil, slik er det dessverre med hardware, sier Flesland videre.

Ovennevnte omfattende produksjonsproblem sammen med flere andre feil, ble ifølge gründerne rettet opp innen nyttår, men da var pengesekken allerede kraftig påvirket som følge av utsettelser, ekstra kostnader - og enda flere turer til Kina.

– Helt skrapt? 

– Vi vil ikke gå ut med helt nøyaktige tall, men det har vært økonomisk krevende å komme oss gjennom dette, ja, sier Lars, og sammenligner disse utfordringene med selskapets forrige nedtur:

– Litt av forskjellen nå var at produksjonen var så "rampet" opp. Når man identifiserer feil tidlig i prosess, er det lettere å håndtere. Når slike feil dukker opp når produksjonen er på maks kapasitet, er det kritisk for en liten startup. Det får større konsekvenser og stjeler mye tid, sier Flesland.

Nå har den finansielle situasjonen stoppet all produksjonen i Kina. 

– Vi har "bootstrappet" ekstremt mye i hele Flowmotions levetid. Både med tanke på administrative utgifter, lønninger og lignende, men det har likevel påløpt mye ekstra kostnader på produkt og produksjon - som vi ikke har klart å komme utenom, sier Flesland, og legger til:

– Nå er vi i en situasjon hvor vi er avhengig av å få inn investor-kapital for å komme oss videre, sier han.

Stang ut i investormøter

Flowmotion trenger å hente 15 millioner kroner i løpet av sommeren. De forteller om en pågående prosess med produsenten i Kina, samt investorer, eksisterende som nye.

– Det er det vi jobber med nå, slik at vi kan få de resterende produktene ut til de siste kundene. Det er første prioritering. Vi har hatt mye interesse, og vært nære mange ganger, men så har det blitt stang ut, sier Flesland, og legger til:

– Da drar det ut i tid. Når vi da i tillegg har hatt produksjonsutfordringer og forsinkelser på toppen av det hele, så har det vært veldig krevende tross mye interesse, sier han.

Teamet hevder det også har hatt en betydning at det er vanskelig å hente kapital til hardware, særlig forbrukerteknologi.

– Vi skal ikke skylde på noe, men vi opplever at mange investorer gjerne vil investere i b2b-software, og at det har vært vanskelig å hente kapital til et "consumer b2c hardware"-case, sier Dimmen, som likevel kaller teamet optimister:

– Men vi er også ærlige på at dette absolutt er en krevende situasjon, sier han.

Kan ikke forlenge forståelse

Flowmotion har både tidligere og i denne sammenheng fortalt at de ikke var forberedt på den enorme interessen.

– Burde dere ikke ha regnet med det, hvis man har tro på et prosjekt?

– Jo, absolutt. Men da vi startet opp på NTNU, klarte vi kanskje ikke å forutse den enorme etterspørselen, sier Flesland, og Dimmen supplerer:

– Stor etterspørsel var ikke nødvendigvis problemet, men det ble det som et resultat av utfordringer i produksjonen. Problemene ble jo x-antall doblet på grunn av det, sier han.

– Er dere redd dere mister mange kunder på grunn av dette?

– Vi har veldig sympati med de kundene som har ventet lenge på produktet. Det er veldig kjedelig. Samtidig ser vi at de som først får produktet, er veldig fornøyde. Så vi er helt overbevist om at hvis vi nå får inn kapital, får produktene ut til kundene, og lærer av feilene vi har gjort, så klarer vi å levere hyppig fremover.

– Men er det ikke litt for mye forlangt at kunder skal forstå situasjonen?

– Det kan vi ikke forlange. Men vi prøver å være åpne og ærlige om situasjonen, og det opplever vi hjelper og at folk er støttende, sier Dimmen.

De er heller ikke redd forsinkelsene vil føre til at de blir forbigått på markedet. 

– Nei, vi ser fremdeles masse interesse for produktet. Vi konsumerer enormt mye video daglig, og det fører til en etterspørsel etter billig videoproduksjon. Når mobilen i tillegg er enheten som tar opp mye av den videoen, er det smart å bygge produkter rundt den, sier Flesland.

– Hvor mange har bedt om refusjon?

– Vi ønsker ikke å gå ut med tall per nå. Men vi syns det er kjedelig, men vi gjør alt vi kan, sier Flesland, og legger til:

– Vi har gjort noen feil, og vi har lært av de. Og det er klart at den kunnskapen vi har lært ved å gå gjennom alt dette, vil komme godt med når vi nå tar et nytt steg.