Jon Kåre Stene

Partner i investeringsselskapet Skyfall Ventures

De siste ukene har vi fått oss digitaliseringsminister, en AI-milliard og en næringsminister som jobber hardt med å overbevise om sine ambisiøse gründerplaner i statsbudsjettet. Vi har også lagt bak oss Oslo Innovation Week med tagline «Tipping Point», med et imponerende antall arrangement med dertil imponerende internasjonale deltagere.

I 2023 står vi overfor mange «Tipping Points”, men det er særlig et «tipping point» jeg tar med meg fra Oslo Innovation Week. Og det er påstanden «The Norwegian Startup Scene is starting to punch way above its weight class», uttrykt av flere internasjonale deltagere med både medie- og investorbakgrunn.

Technology to the rescue!

Det er ikke til å stikke under stol at vi som menneskehet står overfor flere gigantiske problemer der vi vil være avhengig av nye revolusjonerende teknologiske gjennombrudd for å komme oss gjennom på andre siden, bedre stilt enn vi er i dag. Og det å være et land som fortsatt er sykelig avhengig av olje- og gassnæringen passer ikke godt inn i et slikt fremtidsbilde.

Heldigvis skjer det banebrytende utvikling på mange fronter om dagen. Spesielt vakkert er det å se hvordan utviklingen innen kunstig intelligens gir oss det perfekte redskap for å få verdensøkonomien ut av inflasjon og gjeldsbyrde gjennom å muliggjøre at vi får ufattelig mye mer ut av hver krone brukt. Samtidig som det tilgjengeliggjør intelligens for alle til en kostnad som går mot null.

Et annet område som vil ha potensial til å løse hele klimakrisen, er kommersiell fusjon.  Kort sagt er slik fusjon en prosess hvor atomkjerner smelter sammen for å produsere energi på en måte som potensielt kan være både sikker og effektiv. Det er en form for energiproduksjon som ikke genererer skadelige klimagasser eller langvarig radioaktivt avfall. En verden med energi tilgjengelig for alle, overalt, 24/7, produsert karbonfritt og uten risiko for radioaktivt avfall. Strøm «to cheap to meter». I mine øyne er dette kanskje det desidert viktigste problemet vi som sivilisasjon må løse om vi skal få en verden vi ønsker at våre barn og barnebarn skal leve i. Utviklingen innen teknologien som skal gjøre dette mulig skjer nå, ifølge ekspertene, i tempoet til «Moore's lov».

22 startups å holde øye med nord i landet

Imagine the unimaginable

Noe av det magiske med teknologi og innovasjon er at innovasjoner ikke bare løser de primære problemene de opprinnelig var ment til å løse, men at de også åpner opp muligheter til å skape sekundære og tertiære løsninger vanskelig å forutse før mulighetene ligger der foran oss. Få forutså sosiale medier, elektriske sparkesykler, Uber eller Airbnb, og hvem kan i dag forestille seg hvor langt AI-bølgen kommer til å ta oss?

Det er også slike innovasjoner i mange ulike fagarter og fasetter som gjør at fusjon nå snarere er fire år frem i tid og ikke 40. Samtidig så vil det å lykkes med fusjon være en katalysator for innovasjon på så mange områder at visjonen om metaverse fort kan bli en blek slektning av hva vi kan få til i den virkelige verden. Det er en verden jeg vil bli styggammel i, og en verden jeg ønsker å bidra til!

Som venture-investorer ønsker vi å bidra med kapital til de menneskene som skaper utviklingen og trendene. Slik har venturekapital vært med på å skape 7 av de 10 mest verdifulle selskapene i verden. Og verdifulle er de fordi de endrer verden vi lever i. 

I dag har vi i Skyfall lykkes med å bygge en posisjon der vi får være med å bidra til utviklingen av det norske og nordiske startup-økosystemet og allokere kapital til eksepsjonelle gründere som ønsker og evner å bygge selskaper som utgjør en forskjell. 

I årene fremover ønsker jeg å bruke vår posisjon til å ta enda større «bets», å være med på å bidra til de virkelig store teknologiske skiftene vi er avhengige av, som for eksempel fusjon representerer. Tørre å investere i det som virker umulig, skyve grenser og tar risiko der andre ikke våger.

Hvorfor? For det første bør det være vår plikt, i verdens beste land, å bidra til at verden blir et bedre sted. For det andre er det særdeles god business. De selskapene som kommer til å løse menneskehetens største problemer kommer også til å bli de mest verdifulle selskapene noensinne skapt. For det tredje fordi vi ikke kan stole på at store og etablerte virksomheter vil være i stand til å drive den svært nødvendige radikale innovasjon og grønne transformasjon både Norge og verden trenger.

I tillegg er det på tide å ta en realitetssjekk i olje- og gass-landet Norge. Vi kan fort ende opp som en julekalkun i desember. Vi feiter oss godt opp nå i energikrisens tid, men teknologiske skift skjer sjelden lineært. De skjer først gradvis, deretter eksponentielt. Og de teknologiene som skal redde verden har dessverre potensial til å ikke være så kult for AS Norge. Særlig om vi ikke er forberedt og posisjonert for en annen verden. For å sette ting i perspektiv, selv om noen vil kalle det å sammenlikne epler med bananer, så er regjeringen særs stolt av å sette av en milliard kroner til forskning på AI over 5 år, mens Amazon nylig satte av 4 milliarder. DOLLAR! Dog er det bare brukt 6 milliarder dollar på utvikling av fusjon opp gjennom historien, så her er det fortsatt rom for å ta en posisjon for enkelte oljefond.

Shifters dypdykk viser at Strise var et lyspunkt: Blytung start på høsten for startups på kapitaljakt

Alt starter med ambisjoner

Vi må tørre å ha ambisjoner, store ambisjoner. For min egen del er det bra med en anledning til å artikulere mine egne ambisjoner. Vil du lykkes med noe, sørg for å fortelle det høyt til alle du møter.

Husk at ambisjoner er frøet til enhver prosess for å utrede noe stort. Ambisjoner definerer målene dine, som definerer planene dine, som definerer hvem som vil være med på reisen din av kunder, investorer og ansatte, som igjen styrer hva du skal bruke tiden din på.

Jeg har også lært at sikter du for lavt så har du satt begrensninger for deg selv allerede ut fra startblokka. Du reduserer kanskje fallhøyden, men man har samtidig utelukket muligheten til å skape en «bulk i universet». Min erfaring er også at om man ikke alltid lykkes hundre prosent så er 70 prosent av veien til månen vesentlig bedre enn 100 prosent av veien til Sinsenkrysset. Oda er fortsatt et godt stykke unna det jeg drømte om at det kunne bli, men det er fortsatt blitt en ganske fet greie.

Paradoksalt nok er det ofte like vanskelig å lykkes med noe smått som å lykkes med noe skikkelig stort.

Jeg startet Oda sammen med Karl Munthe-Kaas. Før Oda drev han et selskap sammen med Fredrik Gulowsen, som het Evacuaid og som de til slutt måtte slå konkurs. I ettertid har de reflektert mye over at det var minst like mye blod, smerte og tårer i arbeidet med Evacuaid som det var å få Oda dit det er i dag. Samtidig som ambisjonsnivået og oppsiden var på et mye lavere nivå.

For å se det fra et annet perspektiv, som forfatter og podcaster Tim Ferris sier det: «Det fine med at det er så få som tenker stort, er at det blir så liten konkurranse».

En siste liten hemmelighet jeg vil dele handler om det jeg opplever som en menneskelig superkraft, konseptet kalt «the frequency illusion effect». Vi har vel alle lært et nytt fremmedord og så plutselig dukker det opp over alt. Pussig nok er det slik at når du begynner å konkretisere noe, og tenker veldig mye på det så har hjernen en tendens til å fange opp informasjon, signaler og tips rundt deg som er relevant til det du tenker på. Er man bevisst denne effekten kan man bruke den til å stille inn hjernens radar slik at den fanger essensielle hint som hjelper deg på veien mot ditt mål. Steve Jobs snakket om å «connect the dots», effekten jeg snakker om hjelper deg med å oppdage alle dotsene. Altså, hvordan små ting fanget opp i hverdagen kan henge sammen med den store ambisjonen.

Hva nå?

Så hva bør vi nå gjøre i de store ambisjoners navn? Der verden og potensielt Norge står foran «tipping points» med negative fortegn samtidig som vårt startup-økosystem begynner å nå et annet «tipping point» der vi slår hardere enn hva vår vektklasse skulle tilsi.

I forbindelse med statsbudsjettet diskuteres det hvorvidt det er snev av gründerambisjoner å spore. Statsråd Vestre melder kraftig tilbake mot sine kritikere at «det er så feil som det kan få blitt» at det ikke foreligger en ambisiøs plan. Jeg observerer i hans svar i Shifter at regjeringen har valgt å videreføre det som er viktige støtte- og investeringsordninger, selv i trange finansielle tider. Men jeg finner ingen spor av en definert ambisjon i hans tilsvar.

I tillegg til å videreføre de tiltak og løsninger vi har, og som gir et viktig bidrag, må vi tørre å tenke videre og større. Hvordan kan vi som et av verdens beste land å bo i, tiltrekke oss de beste talenter i verden. Et case vi burde la oss inspirere av og søke å kopiere er knyttet til selskapet Lace Lithography. Bodil Holst og Adrià Salvador Palau kom til Universitetet i Bergen via forskningsstipendiater og har nå etablert selskapet Lace Lithography AS, et selskap med ambisjon om å dramatisk øke effekten til halvledere. De hentet i våres en overtegnet pre-seed runde fra fire internasjonale og anerkjente deep-tech investorer. Utenlandske gründere, med kun utenlandsk kapital, men som allikevel har valgt Norge som sitt utgangspunkt for et virkelig «moonshot».

Når vi er inne på ambisjoner og Norges muligheter, så ville også en liten del av oljefondet styrt inn mot klimakrisen nesten ene og alene definert utvikling i riktig retning og gjort oss til en ledende kraft i arbeidet med å redde verden. Men det vil i første omgang kreve at oljefondet får mandat til å investere i unoterte selskaper og/eller fond.

For deg som gründer eller om du er en med gründerambisjoner. Tør å tenke stort, definér hvor du vil og forplikt deg til veien, les Elon Musk-biografien om du trenger litt inspirasjon, og vit hva du må være virkelig god på for å lykkes. Gå enten for de store skiftene, eller let etter de sekundære og tertiære mulighetene teknologiskiftene åpner opp for. De åpenbare ideene er det som oftest for sent å løpe på.

Selv har jeg som mål å gjøre minst én ting hver dag, for å nå min ambisjon om å kunne ta enda større «bets», innen de virkelig store teknologiske skiftene, investere i det som virker umulig og skyver grensene. Dette er mitt «Think big, act small».