Tellef Thorleifsson mener at også økonomer må lære seg tech, for at det skal bli fart.

Pengene til teknologiinvestorene i Northzone strømmer som oftest i andre retninger enn til Norge. Selv om de har investert i norske selskaper som Kahoot og Gelato, går det meste av kapitalen til andre land i Nord-Europa.

– Vi har ikke funnet god nok kvalitet i Norge, og det skyldes oljebobla. Kompetanse og kapital har gjerne gått den veien, sier partner Tellef Torleifsson i Northzone.

"Hjertesukket" kom i plenum da han var publikum under et frokostmøte hos Civita, der spørsmålet var "trenger vi en ny innovasjonspolitikk".

Stille etter dotcom

– Det er fortsatt ikke så lett for dere å finne de virkelig gode juvelene i Norge?

– Det er i ferd med å endre seg, og det skjer mye spennende, særlig i tidligfase. Men det har vært en periode hvor det har skjedd vesentlig mer i Sverige, Finland og Danmark enn det har skjedd i Norge fordi vi har hatt så kraftig vridning mot oljerelatert virksomhet.

– Er det slik at det skjedde mye i Norge frem til et visst tidspunkt, men så stoppet det litt opp?

– I den første dotcom-perioden i 1999 til 2001 skjedde det relativt sett like mye i Norge som det skjedde i det øvrige Norden. Vi fikk frem Stepstone, Fast, Opera og andre spennende selskaper. Men da den bølgen ga seg, fortsatte det i Sverige, mens det i Norge skjedde et stemningsskifte som gjorde at kapitalen søkte mot oljesektoren, sier Thorleifsson til Shifter.

Stemningsskifte

I det norske tech-miljøet er det ganske bred enighet om at det er mangel på investeringskapital. Gründeroppropet bestående av 15 ledende gründere og investorer er blant de som har tatt til orde for å opprette et "Superfond" på ti milliarder til å investere i fremmadstormende norske techbedrifter. Abelia mente i forrige uke at man kan gjøre om Investinor til et halvt "Superfond".

Thorleifsson peker på at gründere alltid vil mene at det er for lite kapital, men gir uttrykk for at dette bare er halve sannheten.

– Det er mangel på en del såkornskapital, men det har vokst frem flere miljøer de siste årene som investerer i tidligfasebedrifter, sier Thorleifsson til Shifter.

Han mener generelt det har skjedd mye i den norske oppstartsbransjen de siste årene. Det har vært det han beskriver som et «kraftig stemningsskifte», men at det vil ta tid å bygge ettertraktede vekstselskaper.

Det må prøves og feiles

– Når du ser på det som skjer her i Norge, synes du det fortsatt er umodent?

– Jeg vil ikke si det. For du trenger en bredde for å få frem juvelene. Og det må prøves og feiles, mener han.

Thorleifsson synes uansett det er bra at folk er med på oppstarter, enten de lykkes eller ikke. Slik er det alle steder i verden.

– Det er ikke slik at det bare skapes juveler, understreker han.

Kan ta feil

Han erkjenner at det kan være norske selskaper som Northzone ikke har sett ennå, som kan være disse "juvelene". Thorleifsson mener det er krevende å komme opp med helt unike ideer.

– Det er likevel rom for nyskaping. Det er rom for varianter, og det er rom for lokale løsninger, sier han.

Han viser til det som skjer innenfor dagligvarehandel, med blant annet Kolonial.no.

Flere må tenke tech

Northzone-partneren mener det trengs flere tech-hoder.

– Vi opplever at det er et kompetansegap. Norge utdanner masse mediefolk og samfunnsvitere som ikke har relevant kompetanse for de nye innovasjonsbedriftene. Det sitter mange i kassene på dagligvarebutikkene som har masterutdannelse, mener han.

Om det etter hvert skulle bli utdannet litt for mange programmere, ser han på det som et lite problem.

– Da må de finne på noe kreativt, da. Det er større sjanse for at det blir en bedrift av det enn at det blir det av en religionshistoriker.

Økonom-tech

– Det hjelper vel ikke bare å opprette en haug med nye IT-studieplasser, fraværet er jo skyhøyt på noen av disse utdanningene?

– Ja, du må starte lenger ned, både med koding som fag både i ungdomsskole og kanskje barneskole, sier Thorleifsson.

Thorleifsson stiller også spørsmål ved rigide femårige mastergrader. Han ønsker å blande inn tech i flere utdanningsløp, for å svare på kompetansen samfunnet trenger.

– Det er behov for kortere og spissere løp, for eksempel med programmering i Java eller Pyton. Det kan ikke være slik at du enten blir femårig ingeniør eller blir samfunnsviter eller økonom. Dersom du tar en økonomiutdanning, kunne du for eksempel hatt et par år med tech inne i dette.

Northzonepartneren gikk selv på Norges Handelshøyskole for trekvart mannsalder siden, og mener det har skjedd for lite siden den gang.

– Jeg blir skremt over hvor likt pensum er i forhold til hva det var da jeg gikk der for 30 år siden.

Du har nettopp lest en sak på nettavisen Shifter

Shifter er Norges nettavis for startups og innovasjon. Følg oss på Facebook og Twitter. Og meld deg på nyhetsbrevet vårt.

Last også ned vår seneste podcast med Kjartan Slette i Unacast. I podcasten er Slette innom valget i USA, om å være pappa samtidig som man bygger et globalt tech-selskap, om hvordan han havnet i tech, bakgrunnen fra musikkbransjen og Wimp/Tidal, hvorfor de ansatte kan ta så mye fri de vil, samt mye mer.