Fem selskaper skal nå lage løsninger av Oslo-borgernes problemer.

Milliondugnad: Slik skal fem norske storselskaper løse Oslo-folks problemer

Publisert Sist oppdatert

Fem etablerte selskaper måtte finne sin "indre startup" da de gikk løs på folkets problemer. Nå gir de gass for å komme på markedet. 

Sammen med Oslo kommune og IKT Norge arrangerte Reodor i sommer en "bydugnad". Her kunne innbyggere i Oslo sende inn problemer opplever i det daglige.

Nassir Achour i Reodor forteller at dugnaden fikk inn over 150 problemstillinger. Disse ble presentert til Entra, Sopra Steria, Telia, Fortum og Coop, som i sin tur skulle finne løsning.

– Vi la det litt i hendene på partnerne. Det skulle være problemstillinger som var nære nok de forskjellige selskapenes strategi, slik at det var en mulighet for å realisere disse ideene.

På listen sto blant annet "ensomhet hos eldre", "for mange sparkesykkel-apper", "mangel på smarte lyskryss" og "for mye støy".

Selskapene fikk alle plukke tre problemstillinger de ønsket å jobbe videre med, før Reodor valgte en idé de hver for seg skulle spinne videre på.

Massiv snuoperasjon

Så fulgte fem dager med møter og idémyldring. Flere av selskapene måtte også finne sin "indre startup" i prosessen. Blant annet måtte Fortum raskt bytte idé.

– Vi måtte rett og slett ta en massiv snuoperasjon. Vi møtte en gründer som hadde prøvd akkurat den samme ideen før, og hadde lært hvorfor det IKKE var en god idé, sier Thor Haugnæss i Fortum.

Han forteller at den opprinnelige hypotesen til gruppen gikk på at gymsaler står mye ubrukt, og at de ønsket å skape et bedre system for leie av disse.

– Vi mente det var tungvint å leie en gymsal. Det er bare én mann på skolen som driver med det, og man må sende flere mailer for å nå vedkommende. Og bestillinger er kun på papir, forklarer han og legger til:

– Da vi innså at de ikke sto mye ubrukt, tenkte vi at det var store lag som leide hallene i «bulker», men at de i realiteten sto ubrukt.

Men etter fire dager innså altså selskapet at hypotesene ikke stemte.

– Vi begynte heller å se på «skill-sharing», at man lærer nye ting, enten av profesjonelle eller amatører, sier Haugnæss.

Han forteller at de nå jobber med en markedsplass for friluftsaktiviteter og opplæring - i alt fra jakt og fiske til svømming og sykling.

– Det er noe som har blitt veldig populært i USA, men i Norge er det ganske tungvindt, både for de som vil lære bort og de som vil lære noe, sier han.  

Kan skape gode samarbeid

For Entra var det imidlertid lettere å lande på både problemstilling og idè. Selskapet har konseptualisert en plattform som kan tilgjengeliggjøre ledig arealplass i næringsbygg for ansatte, for eksempel til venninnekvelder, konfirmasjoner og møter.

– Vår største utfordring var å si at "dette skal vi prøve", og legge ned det arbeidet som trengs med blant annet kontrakter med andre selskaper, forteller Runar Nyberg i Entra.

De håper prosjektet skal åpne opp for at også andre aktører ser nytten av å leie ut sine lokaler, og at det kan skape gode samarbeid.

– Vi kan vise andre at det egentlig ikke er så vanskelig. Oslo kommune, for eksempel, har masse lokaler rundt i byen. Det er aktuelt å se på om vi kan samarbeide videre.

Hadde ikke tenkt på et samarbeid

Også for Sopra Steria, var et samarbeid med Oslo kommune en sterk pådriver i arbeidet.

De har sammen med Jodacare og No Isolation jobbet frem en plattform og en chatbot for dialog mellom pårørende, demente og helsepersonell.

Plattformen lar brukere sette opp rutiner for pasienten, slik at helsepersonell kan huke av at disse er gjennomført samt melde fra om elementer som tilstand og humør.

– For oss var ikke Bydugnaden i seg selv fokuset, men det å skape noe som fyller et konkret behov knyttet til oppfølging av personer med demens. Og for oss er det da veldig viktig at Oslo kommune åpner opp de dataene de har, som er avgjørende for at vår idé skal kunne gi maksimalt verdi videre, forteller Tobias Studer Andersson i Sopra Steria Scale Up, og legger til:

– Det var veldig spennende å kunne jobbe med de to startupene, ta de to gode teknologiene de sitter på, og bygge noe større oppå der, forklarer Andersson, og legger til at selskapene aldri hadde tenkt på å samarbeide tidligere.

Ny støtteordning

Nå har selskapene tatt ideene sine inn i deres innovasjonstrakt for å jobbe videre med dem på egenhånd, og flere har et mål om å få de ut i markedet.

– Disse selskapene har veletablerte strukturer for innovasjonsprosjekter, hvor man jobber stegvis for å validere ideer hele veien til kommersialisering. På veien behandles ideene som startups, hvor man etter oppnådde mål pitcher internt for videre funding. At selskapene har tatt ideene inn i disse traktene er alt man kan be om etter en så intensiv sprint – nå håper vi flere kommer hele veien til markedet, sier Nassir Achour.

Men alt kommer an på pengene.

Prosjektet er støttet av Oslo kommune, som også vil stå for kobling til offentlige samarbeidspartnere, samt muligheten til å søke om opptil én million kroner i støtte for videre utvikling gjennom deres nye støtteordning for test- og utviklingsprosjekter.

– For oss er det nå viktig at vi ikke havner i en lang papirmølle hos kommunen i påvente av støtte. Da vil ideene drukne, mener Andersson.

Marthe Scharning Lund (A), næringsbyråd i Oslo, er glad for at et tettere samarbeid mellom næringsliv og Oslo kommune nå gjør seg gjeldende.

– Flere av løsningene man har kommet fram til, skal nå skal inn i tilskuddsordningen vår. Det illustrerer at det faktisk fungerer. Jeg ser frem til et godt og  langsiktig samarbeid med næringslivet. Oslo kommune er helt avhengig av næringslivet for å løse mange av de utfordringene kommunen har, sier hun.

Og kommunen beroliger selskapene om at ideen ikke skal ligge og vente på en pult.

  • Entra har konseptualisert en plattform for tilgjengeliggjøring av ledig arealplass i næringsbygg til ansatte. I første omgang har de fokusert på at ansatte i bedrifter kan få tilgang til fellesarealer og fasiliteter også utenfor arbeidstid, gjennom et bookingsystem. Målet er å skape en plattform som gjør at både private og offentlige aktører i Oslo tilgjengeliggjør arealplass for innbyggerne når det er ledig.
  • Sopra Steria har i samarbeid med startupene No Isolation og Jodacare jobbet med en kommunikasjonsplattform/chatbot for dialog mellom pårørende og helsepersonell/hjelpepleiere. Det er en plattform som lar brukere sette opp rutiner for pasienten, slik at helsepersonell kan huke av at disse er gjennomført samt melde fra om elementer som tilstand, humør etc. Det skal være enkelt for hjelpepleieren å raskt rase gjennom sjekklisten, som videre kommuniseres til pårørende gjennom en empatisk og hyggelig bot.
  • Coop har en interessant løsning på utfordringen knyttet til trygg og enkel parkering av sykkel. De har et konsept som bygger på produktet til SafeBikely, med mål om å rulle slike ut rundt omkring der folk bor, jobber eller handler dagligvarer. De ser på muligheten for å knytte dette opp mot pick-up av «dagens middagsmatkasse» e.l.
  • Telia jobber med å løse raskere parkering for el-biler, gjennom å tilby en tjeneste med oversikt over ledige parkerings-/ladeplasser i sanntid og bruk av data til å predikere når man burde ha avreise hvis man ønsker å finne parkeringsplass for eksempel i nærheten av jobben.
  • Fortum så først på bedre utnyttelse av fritidsarealer, men gjennom innsiktsarbeidet pivoterte de i retning at mer aktivitet vil kunne være forløsende for dette. De jobber med en markedsplass for friluftsaktiviteter og opplæring i alt fra jakt og fiske til svømming og sykling.

– Vi har løpende søknadsfrist, og vi kommer til å gi svar i løpet av en måneds tid, forteller Morten Fraas, seniorrådgiver i byrådsavdelingen for næring og eierskap.

Må ha en kommunal partner

– Det er en forutsetning at det er en virksomhet i Oslo kommune som søker på vegne av ideen og selskapet. Det er således viktig at selskapene kobles med de som sitter på behovene og utfordringene i kommunen.  Derfor har vi i prosessen med Bydugnad gitt selskapene innspill til hvem de kan snakke med, forteller han.

Støtteordningen har 18 millioner til rådighet, og skal fylles med åtte millioner hvert år. Allerede har flere prosjekter fått støtte, deriblant startups som MakeKit og Ludenso.

– Vi oppfordrer også flere startups til å søke støtte, hvis de mener de faller innenfor søkekriteriene. Men de må som sagt ha en kommunal partner, avslutter Fraas.